Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[007]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Nei, det hender de rett og slett synes at BMW er en skikkelig støgg harry-bil.

Pøh. Du er bare misunnelig. (Eller kanskje du har en dårlig dag? )

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Jeg sitter her som alenemamma og kjenner at jeg synes dette er en veldig interessant diskusjon i lys av det, også.
Om jeg - som alenemamma - prioriterer å gå ned i stilling for å ta meg av barn istedet, evt. dempe hverdagsstresset, få hjulene til å gå rundt eller kose meg på spa....

Er jeg også en av de som bidrar til å holde kvinner tilbake og øke kjønnsforskjellene i samfunnet? Når jeg altså betaler for kalaset selv?

Jeg spør fordi jeg prøver å få litt grep rundt logikken i argumentasjonen egentlig, og ikke helt klarer å se svaret.

Interessant problemstilling !

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Når det gjelder bortskjemte vestkantfolk som velger å være hjemme uten å tenke på penger fordi det er så fiiiiint - javel. Akseptér at dere tilhører et meget priviligert mindretall da - som kan gi f i å jobbe men åpenbart vasse i penger likevel. De fleste kan faktisk ikke det. For de fleste er det faktisk sånn at om de ikke jobber - uansett grunn - så har de ikke noen penger til å sende ungene på disse fritidsaktivitetene som de plutselig nå har tid til.

Medmindre noen andre skaffer pengene. Og da er altså det som regel mannen.

Og til de som syns det må være greit å gjøre det sånn - javel. Så sitt der da når ekteskapet ryker, alene, blakke som kjerkerotter og gråt dere inn i pensjonsalderen. Greit for meg. Jeg var så heldig å gå ut i arbeidslivet før KVINNER satt på nett med teorier om at kvinner av natur ikke orker så mye som menn, så jeg har heldigvis en jobb jeg kan leve av uavhengig av hva mannen min tjener. Og jeg er sørenmeg ydmyk nok til å ta inn at jeg er priviligert også - som er så heldig å stå på egne bein.

Og jammen greier jeg ikke å ha empati med medsøstre som ender med å bo i en mørk sokkelleilighet med ungene sine etter skilsmissen også. Enda de bodde i stor og fin villa og var eplekjekke mens de enda eide egen forsørger.

Jaysus!

Jeg leser ikke dette som misunnelse, ElinM, men mer som omsorg og engasjement for at kvinner skal tenke langsiktig og være i stand til å klare seg selv. Flott kampsak, og jeg er helt enig! Men for meg blir innlegget også en salig blanding av ytterpunktene. Ja vi har tatt en felles beslutning for familien, og jeg jobber redusert. (Jeg kunne ikke drømme om å ta en slik beslutning alene, den må vi ta sammen.) Ja, vi er fullt klar over at vi er enormt priviligerte. Nei, jeg gir ikke f.. i forsørgeransvar og nei vi vasser ikke i penger.


Er det noe jeg har snappet opp her på FP så er det leveregelen om at ALT i mitt liv ikke behøver å være 100%. Jeg prøver ofte å si til meg selv at 80% innsats er nok, det blir veldig bra likevel. Særlig på jobb har jeg dette i bakhodet, og ellers hvor jeg møter samfunnets forventninger. Mange kvinner liker ikke å ha besøk hvis det ikke er pent og rent hjemme, mange av oss tenker dårlige tanker om oss selv, om morsrollen, og kroppen vår, om jobben - fordi vi ikke fikser alt alltid. Hvorfor gjør vi det? Gjør menn det i like stor grad? Jeg påstår nei.

Som jentemamma og lærer må jeg virkelig være bevisst på hvilke holdninger jeg møter jenter med. Hvis jeg hadde møtt forventninger i samfunnet jeg vokste opp om at det er helt greit å ikke være snill, pen og omtenksom alltid - men flott å være egoistisk også - så hadde jeg kanskje valgt et annet yrke? Jeg hadde kanskje ikke hatt et ønske om å jobbe redusert, fordi jeg visste at jeg ville fikse å ha flere -kanskje ikke skinnende - baller i lufta samtidig, men baller som henger sammen?

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg syns du høres bitter ut. Eller misunnelig. Men det er du sikkert ikke. Kanskje bare i dårlig humør? Jeg har jobbet hardt i mange år for å skaffe meg en solid utdannelse som har gitt meg en god jobb. Og det har gitt meg økonomi til å jobbe redusert mens ungene er små.

Å jobbe redusert mens ungene er små.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Å jobbe redusert mens ungene er små.

Det hadde jeg nok klart, og uten en å dele arbeidsbyrden med ville det i tillegg vært svært påkrevd.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Når det gjelder bortskjemte vestkantfolk som velger å være hjemme uten å tenke på penger fordi det er så fiiiiint - javel. Akseptér at dere tilhører et meget priviligert mindretall da - som kan gi f i å jobbe men åpenbart vasse i penger likevel. De fleste kan faktisk ikke det. For de fleste er det faktisk sånn at om de ikke jobber - uansett grunn - så har de ikke noen penger til å sende ungene på disse fritidsaktivitetene som de plutselig nå har tid til.

Medmindre noen andre skaffer pengene. Og da er altså det som regel mannen.

Og til de som syns det må være greit å gjøre det sånn - javel. Så sitt der da når ekteskapet ryker, alene, blakke som kjerkerotter og gråt dere inn i pensjonsalderen. Greit for meg. Jeg var så heldig å gå ut i arbeidslivet før KVINNER satt på nett med teorier om at kvinner av natur ikke orker så mye som menn, så jeg har heldigvis en jobb jeg kan leve av uavhengig av hva mannen min tjener. Og jeg er sørenmeg ydmyk nok til å ta inn at jeg er priviligert også - som er så heldig å stå på egne bein.

Og jammen greier jeg ikke å ha empati med medsøstre som ender med å bo i en mørk sokkelleilighet med ungene sine etter skilsmissen også. Enda de bodde i stor og fin villa og var eplekjekke mens de enda eide egen forsørger.

Jaysus!

Jaysus, ja.

Vet du smilefjes, sånn fordumsfullt pjatt er en av grunnene til at jeg virkelig lurer på om jeg har lyst til å flytte tilbake til Norge, noen gang, noen sinne.

Når likningen kommer til høsten vil den fremstille oss som "bortskjemte vestkantfolk". Og det er det en del som takler særdeles dårlig. Selv om vi i grunnen er akkurat de samme som vi var før (jeg er hjemmeværende fordi vi bor i USA og jeg ikke har arbeidstillatelse). Og hvor i alle dager får du det fra at alle som kvinner som er hjemmeværende er det fordi de har en mann som tjener mye og at de vil sitte i en mørk kjellerleilighet når ekteskapet ryker (selvfølgelig når, ikke om. Alle menn som tjener mye penger er overfladiske slasker som kommer til å droppe kona for en ung, pen en på et eller annet tidspunkt. ).

Jeg er selvfølgelig bare et eksempelt, men jeg tror faktisk ikke jeg er enestående! Vi har vært sammen siden vi var 19. Vi kommer fra vanlige familier som har telt kroner gjennom oppveksten. Vi har tatt oss utdannelse, og vi har jobbet. Vi har bygget hus, vi har hatt veldig dårlig råd, vi har spinket og spart. Og så har vi gjort noen heldige valg, noen heldige investeringer. Av våre penger. Feks blitt medeier i et konkurstruet verft og fått det på beina. Slik at pengene har vokst og blitt flere. Og flere vil de bli, om ikke den økonomien kolapser helt (som min kjære tror kommer til å skje i ikke all for fjern framtid, men det er en annen sak. ).

Vi sitter altså rett og slett godt i det, og kan prioritere både det ene og det andre. Som feks at når vi flytter hjem til Norge, så kan jeg jobbe redusert. Fordi det passer vår familie iom at vi har en datter som trenger ekstra oppfølging mht skolen (om vi ikke vil at hun skal bli en av dem som skal sitte i kassen på Rema da. Noen må det også, men vi håper jo at det ikke blir vår datter, siden vi gjerne vil at hun skal bli selvstendig og klare seg selv).

Mannen min? Han er en av dem som ikke jobber ræva av seg. Ikke litt en gang. Og han er veldig fornøyd med tingenes tilstand (med det mener jeg at han jobber og jeg er hjemme. Ikke at han har en kone som duller for ham, for det har han ikke. Jeg stinker på å holde huset ryddig, og vi har vaskehjelp. Men jeg lager god middag. ). Han har faktisk foreslått at jeg kan gå hjemme på fulltid om jeg føler for det når vi kommer hjem, men det føler jeg jo virkelig ikke for. Faktisk så lite at vi derfor nok kommer til å utsette hjemreisen et år, slik at jeg får gjort meg ferdig med studiene her i USA. Jeg vil jobbe når vi kommer hjem. Men altså ikke fulltid. Selv om jeg leser i denne tråden at jeg burde det, av solidaritet til andre kvinner.

Men altså. Verden er virkelig ikke så sort/hvitt at alle som har havnet i en situasjon der de får økonomi nok til å prioritere ting andre bare kan drømme om (og som andre ser ned på at de prioriterer ) er bortskjemte veskantfolk. Hvor kona går og sløver, mens mannen sliter og tjener penger, for å så å parkere kona i en mørk kjeller når ekteskapet går over styr.

Jeg kjenner forresten en slik "bortskjemt vestkantfyr". Der var det kona som sa takk og farvel fordi hun fant en annen (med normal inntekt). Og hun fikk halve kongeriket når hun gikk. For de hadde jo barn sammen, og mannen ville ikke straffe ungene for at kona var utro. Fremdeles bare et eksempel, men likevel et eksempel.



Jeg blir så forbanna over den surmage smålige sjalusien som preger mange i Norge. Her i USA så er "Good for you!" en frase som man støtt og stadig hører. Det finnes ikke noe tilsvarende holdning i Norge. Der er det snarere at en ikke skal tro en er noe. Og så møter man sånne holdninger som de du lirer av deg i innlegget ditt: Man bør virkelig skamme seg over at man har penger til å prioritere det andre kan se langt etter! (og så kan man bare ha det så godt når det går ille). Virkelig?!

Altså, jeg er helt enig i at det er lite smart å være trophy wife, og ikke ha noen bein å stå på. Men det er ille å anta at alle som er i den situasjonen at de kan "prioritere" feks å jobbe deltid, er noen stakkarser som det kommer til å gå ille. Jeg vet at jeg alldeles ikke er alene om å være i min situasjon - der man er sammen om å skape de verdiene som er (joda, det er min mann sin jobb, men det var våre penger som ble brukt).

Og til den som sa at det ikke er noe bra nok system i Norge for å ha en familie og kunne jobbe. Bullshit! Det finnes knapt et land i verden med et bedre system. Nordmenn har så mange puter under armene at de knapt kan stå oppreist selv.

Og selvfølgelig har kvinner like stor arbeidskapasitet som menn - hvis de gjør noe de liker! Jenter kan! Det er viljen det står på... Hvis det ikke ligger sykdom til grunn.

[emm]

Skremmern: Nå plukket jeg ikke ut dere altså, selv om jeg ser det kan se slik ut, jeg tviler ikke at mannen din får plenty med tid med barna, men du får vel mer enn han uansett? Ikke at dere på død og liv må bytte roller, jeg har bare en hypotese om at mye av det vi gjør er slik fordi det alltid har vært slik og derved faller oss mest naturlig. Jeg vet at du er kjempeflink med barna Skremmern, du får til utrolig mye fint sammen med dem også, så det er vel invistert tid. Jeg ser at du trives med løsningen dere har også, men vi trenger ikke å gå ned på individnivå og hvert enkelt tilfelle når vi skal diskutere dette. Jeg mener bare at man må bryte vei for endring, jeg sier ikke at det er mannen din som skal gjøre det, det er mer en høyttenkning om samfunnet kunne gjort noe så fordelingen generelt vil bli jevnere.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Skremmern: Nå plukket jeg ikke ut dere altså, selv om jeg ser det kan se slik ut, jeg tviler ikke at mannen din får plenty med tid med barna, men du får vel mer enn han uansett? Ikke at dere på død og liv må bytte roller, jeg har bare en hypotese om at mye av det vi gjør er slik fordi det alltid har vært slik og derved faller oss mest naturlig. Jeg vet at du er kjempeflink med barna Skremmern, du får til utrolig mye fint sammen med dem også, så det er vel invistert tid. Jeg ser at du trives med løsningen dere har også, men vi trenger ikke å gå ned på individnivå og hvert enkelt tilfelle når vi skal diskutere dette. Jeg mener bare at man må bryte vei for endring, jeg sier ikke at det er mannen din som skal gjøre det, det er mer en høyttenkning om samfunnet kunne gjort noe så fordelingen generelt vil bli jevnere.

Neida, jeg skjønte at du ikke mente meg, men det blir helt absurd for meg å diskutere generelt når dette i aller høyeste grad berører meg. Noe flere av mine meddebattanter ser ut til å glemme.

Det at jeg jobber redusert frigjør også mye av mannens tid, som igjen fører til at han får mer tid sammen med barna når han kommer hjem (og de dagene jeg jobber og han har barna alene).

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Neida, jeg skjønte at du ikke mente meg, men det blir helt absurd for meg å diskutere generelt når dette i aller høyeste grad berører meg. Noe flere av mine meddebattanter ser ut til å glemme.

Det at jeg jobber redusert frigjør også mye av mannens tid, som igjen fører til at han får mer tid sammen med barna når han kommer hjem (og de dagene jeg jobber og han har barna alene).

Ja nettopp, og hvis mannen min hadde jobbet 60-80 % eller noe sånnt hadde det frigjort mye av min tid til barna, det er poenget mitt. Men det er det liksom ingen menn som gjør eller ser behovet for, hvertfall ikke slik statistikken viser nå.

[Maverick]

Hva er det med folk? Jeg går med på statistisk dårligere arbeidskapasitet i forhold til tungt, fysisk arbeid. Jepps. Sånn seriøst tungt, altså. Men stress? D'oh.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hva er det med folk? Jeg går med på statistisk dårligere arbeidskapasitet i forhold til tungt, fysisk arbeid. Jepps. Sånn seriøst tungt, altså. Men stress? D'oh.

Ja, jeg fortsetter å linke til NOU http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...html?id=352910
Det finnes endel svar for den som gidder lese.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...html?id=352991

" I medisinen blir ofte helt åpenbare biologiske forhold og forskjeller oversett når det skal gis råd om medisindoser eller treningsprogrammer. Men alt i alt er kunnskapen stadig svært begrenset når det gjelder hva biologiske kjønnsforskjeller betyr for ulikheter i forekomst, forløp og behandling av sykdommer – både kirurgisk og medikamentell. På hvilken måte biologi samvirker med fysiske påvirkninger og psykiske og sosiale forhold, vet vi også for lite om. Vi etterlyser bevisst refleksjon om betydningen av kjønn i studier av årsaker til sykdom, i behandling av sykdom og i beskrivelsen av sykdommers forløp."

[Mauser]

I vår kommue er 120 ansatte langtidssykmeldte. 3 av dem er menn. En har hatt hjerteoperasjon, en har kreft og en er ikke spesifisert. Av kvinnene har ca halvparten muskel- og skjelettplager, og over en tredjedel psykiske og/eller psykosomatiske plager.

Hva som er stressrelatert, hva som er feilbelastninger, hva som er for store krav fra arbeidsgiver eller tilsvarende, og hva som er kjønnsrelatert er ikke godt å si. Men det er interessante tall.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Hva som er stressrelatert, hva som er feilbelastninger, hva som er for store krav fra arbeidsgiver eller tilsvarende, og hva som er kjønnsrelatert er ikke godt å si. Men det er interessante tall.

Det hadde og vært interessant å sett på alderen til de sykemeldte. Om det er over et stort spenn eller en viss gruppe som utpeker seg.

[m^2]

Jeg sitter her som alenemamma og kjenner at jeg synes dette er en veldig interessant diskusjon i lys av det, også.
Om jeg - som alenemamma - prioriterer å gå ned i stilling for å ta meg av barn istedet, evt. dempe hverdagsstresset, få hjulene til å gå rundt eller kose meg på spa....

Er jeg også en av de som bidrar til å holde kvinner tilbake og øke kjønnsforskjellene i samfunnet? Når jeg altså betaler for kalaset selv?

Jeg spør fordi jeg prøver å få litt grep rundt logikken i argumentasjonen egentlig, og ikke helt klarer å se svaret.

[m^2]

Også må jeg si at vi er temmelig bortskjemte her i landet når så mange kan velge å gå hjemme i deltid, gjerne med barn i barnehage, ha god økonomi og råd til å reise på ferie når vi vil og hva-har-du. Vi er det altså

Vi glemmer en av grunnene til at vi har dette valget her i Norge, mens det i andre land ikke finnes slike valg - vi har eksepsjonelt lav arbeidsledighet. Vi har også godt oppsigelsesvern, og rettigheter i forhold til reduserte stillinger.

[Éowyn]

Men gjør kjønnsforskjellene i helse seg gjeldende uansett samlivssituasjon eller gir det utslag f.eks der hvor kvinner jobber tilnærmet 200 %? (100% jobb og nesten 100% arbeid hjemme.)

(Kan google etter dok., men burde legge meg.)

[007]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Hva er vitsen med å trekke diskusjonen ned til et slik lavmål med pisspreik?? Hvis du er gått lei av diskusjonen eller mangler konstruktive innspill syns jeg det er bedre at du trekker deg ut av den.

Jeg oppsummerer de siste innleggene og linkene, søte deg.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg oppsummerer de siste innleggene og linkene, søte deg.

Da er du dårlig på å oppsummere, eller dårlig til å forstå hva vi diskuterer. Jeg er forøvrig ikke særlig søt. Aldri vært det og kommer aldri til å bli det.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Men gjør kjønnsforskjellene i helse seg gjeldende uansett samlivssituasjon eller gir det utslag f.eks der hvor kvinner jobber tilnærmet 200 %? (100% jobb og nesten 100% arbeid hjemme.)

(Kan google etter dok., men burde legge meg.)

I den linken jeg la ut kan du lese noe om hvordan samlivsformer virker inn på helse.
(leser ingen den vanvittig interessante NOU jeg driver å linker til )

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Men gjør kjønnsforskjellene i helse seg gjeldende uansett samlivssituasjon eller gir det utslag f.eks der hvor kvinner jobber tilnærmet 200 %? (100% jobb og nesten 100% arbeid hjemme.)

(Kan google etter dok., men burde legge meg.)

Sitat:

Lettere former for angst og depresjon er omtrent dobbelt så vanlig blant kvinner som blant menn, mens mer alvorlige psykiske lidelser er like vanlig blant begge kjønn.
- Moderne kvinner har ofte en hverdag som er så full at de ikke får bygget opp tilstrekkelig bufferkapasitet til å håndtere ekstrabelastninger, sier Eva Albertsen Malt, spesialist i psykiatri og forskningsstipendiat ved Psykiatrisk Institutt, Haukeland sykehus, Universitetet i Bergen. Hun råder kvinner til å lære seg å sette grenser, og å ta bedre vare på seg selv for å forebygge psykiske lidelser.

Dette fant jeg her: http://www.sinnetshelse.no/artikler/..._problemer.htm

Her kan det høres ut som det er arbeidsmengden som er utløsende. Samtidig sies det jo ikke noe om mannens arbeidsmengde. Er det arbeidsmengden i seg selv, eller er det noe med måten man takler arbeidsmengden. Hva er "bufferkapasiteten"?

[m^2]

Gad vite hvordan Norge stiller i forhold til andre land når det gjelder sammenhengen mellom dobbeltarbeidene kvinner, utbrenthet og depresjon, deltidsarbeide, og sykemeldingsrate

For det er ingen tvil om at vi har svært gode ordninger for sykemeldinger, og svært gode muligheter for å jobbe redusert uten at det "straffer" seg ift at man mister jobben o.l.