Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Deg om det.

Jeg synes det er rart at hun bruker uttrykk som "jobbe seg i hel" og at det bare skal gjelde den ene parten som jobber fullt og ikke den andre. Eller er det sånn at kvinner jobber seg i hel om de jobber full stilling kombinert med barn, mens menn ikke gjør det? Og hvorfor er det mer stressende for kvinner å jobbe og følge opp barn enn for menn?

En hverdag med 4 barn, full jobb, flere fritidsaktiviterer pr barn, osv, er faktisk ganske krevende. Det er fullt trøkk om ettermiddagene for å rekke alt. Og det kan bli ganske utmattende. Man vil gjerne også føle at man kan ha litt tid sammen med barna uten stress og kav.

Kanskje har den ene parten bedre helse til å tåle dette maratonet enn den andre? (Ikke en personlig ytring, bare for å nevne det.) Kanskje har den ene en mer slitsom jobb, fysiskt eller psyksiskt, enn den andre. Det kan være flere grunner at den ene parten ikke tåler kjøret like godt som den andre. Jeg vet ikke om det er mer stress for kvinner å følge opp barn enn det er for menn. Jeg vet bare at jeg ikke ønsker stress, hverken for meg selv eller for barna sin del.

Jeg syns det er merkelig at du skal tolke så veldig mye inn i det jeg skriver. Jeg skriver i hovedsak om meg for å illustrere at det å jobbe redusert er noe enkelte gjør pga tiden.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Og der sier du noe som heller ikke er en ubetydelig faktor i regnestykket. Om vi bare regner arbeidstiden vi har med full jobb så har vi ganske mye fritid, men de fleste nordmenn sørger for å putte uendelig mye inn i fritiden, fordi det forventes i samfunnet og fordi vi ønsker det.
Når ferien kommer så blir det krise i en del familier fordi ikke nok aktivitet blir presset inn der heller.

Vi har ikke forferdelig lange arbeidsuker her til lands, men vi har temmelig full fritid mange av oss.

Nettopp, og her kan man gjøre mange prioriteringer for å få mer tid med barna om man ønsker det.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Nettopp, og her kan man gjøre mange prioriteringer for å få mer tid med barna om man ønsker det.

Jepp, folk velger å prioritere forskjellig. Noen velger å jobbe litt mindre.

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nå er jeg ikke vedkommende du quotet, men jeg fikk lyst å si noe likevel.

Jeg tror mange menn har et mye mer laidback forhold til jobben sin, sine prestasjoner og generelt mindre evne til stress. Min mann tar faktisk enda mer ansvar for ungene våre (OG hus og hjem) enn jeg gjør, selv om han jobber fullt. Han jobber ikke ræva av seg, han jobber fra 8 til 15. Han gjør mye mer med ungene enn meg, ikke bare leking, men alt fra henting og bringing til matlaging o.l. Han sier at han ikke føler at jobben er stress og at han liker å jobbe sånn som han gjør. Han har mye mer overskudd enn jeg har.

Jeg er ikke sånn. Jeg blir dritstresset av alt dette, selv om jeg jobber litt redusert. Jeg er laget på en annen måte. Jeg vet ikke om det er sant, men jeg hørte en gang at kvinner er mer komplekst oppbygget i hjernen og at de dermed også er mer utsatt for stresslidelser. Mange av mine kvinnelige bekjente og venninner har det som hos oss. Nå kan man jo diskuterer hvorfor de blir stresset, altså, men kan det være noe i at mange (jeg sier ikke alle) kvinner er mer utsatt for stresslidelser til tross for lik arbeidsmengde? Jeg aner ikke, jeg er ikke forsker.

Nå er det for fanden danse nok her! Nå har man drevet kvinnekamp i mer enn hundre år for å få aksept for at kvinner er like mye tess som menn. Nå vil jeg faen ikke høre mer antydninger om at kvinner ikke er det likevel. For det er det du faktisk skriver her.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Nå er det for fanden danse nok her! Nå har man drevet kvinnekamp i mer enn hundre år for å få aksept for at kvinner er like mye tess som menn. Nå vil jeg faen ikke høre mer antydninger om at kvinner ikke er det likevel. For det er det du faktisk skriver her.

Når det gjelder bortskjemte vestkantfolk som velger å være hjemme uten å tenke på penger fordi det er så fiiiiint - javel. Akseptér at dere tilhører et meget priviligert mindretall da - som kan gi f i å jobbe men åpenbart vasse i penger likevel. De fleste kan faktisk ikke det. For de fleste er det faktisk sånn at om de ikke jobber - uansett grunn - så har de ikke noen penger til å sende ungene på disse fritidsaktivitetene som de plutselig nå har tid til.

Medmindre noen andre skaffer pengene. Og da er altså det som regel mannen.

Og til de som syns det må være greit å gjøre det sånn - javel. Så sitt der da når ekteskapet ryker, alene, blakke som kjerkerotter og gråt dere inn i pensjonsalderen. Greit for meg. Jeg var så heldig å gå ut i arbeidslivet før KVINNER satt på nett med teorier om at kvinner av natur ikke orker så mye som menn, så jeg har heldigvis en jobb jeg kan leve av uavhengig av hva mannen min tjener. Og jeg er sørenmeg ydmyk nok til å ta inn at jeg er priviligert også - som er så heldig å stå på egne bein.

Og jammen greier jeg ikke å ha empati med medsøstre som ender med å bo i en mørk sokkelleilighet med ungene sine etter skilsmissen også. Enda de bodde i stor og fin villa og var eplekjekke mens de enda eide egen forsørger.

Jaysus!

[emm]

Skremmern: Nå plukket jeg ikke ut dere altså, selv om jeg ser det kan se slik ut, jeg tviler ikke at mannen din får plenty med tid med barna, men du får vel mer enn han uansett? Ikke at dere på død og liv må bytte roller, jeg har bare en hypotese om at mye av det vi gjør er slik fordi det alltid har vært slik og derved faller oss mest naturlig. Jeg vet at du er kjempeflink med barna Skremmern, du får til utrolig mye fint sammen med dem også, så det er vel invistert tid. Jeg ser at du trives med løsningen dere har også, men vi trenger ikke å gå ned på individnivå og hvert enkelt tilfelle når vi skal diskutere dette. Jeg mener bare at man må bryte vei for endring, jeg sier ikke at det er mannen din som skal gjøre det, det er mer en høyttenkning om samfunnet kunne gjort noe så fordelingen generelt vil bli jevnere.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Skremmern: Nå plukket jeg ikke ut dere altså, selv om jeg ser det kan se slik ut, jeg tviler ikke at mannen din får plenty med tid med barna, men du får vel mer enn han uansett? Ikke at dere på død og liv må bytte roller, jeg har bare en hypotese om at mye av det vi gjør er slik fordi det alltid har vært slik og derved faller oss mest naturlig. Jeg vet at du er kjempeflink med barna Skremmern, du får til utrolig mye fint sammen med dem også, så det er vel invistert tid. Jeg ser at du trives med løsningen dere har også, men vi trenger ikke å gå ned på individnivå og hvert enkelt tilfelle når vi skal diskutere dette. Jeg mener bare at man må bryte vei for endring, jeg sier ikke at det er mannen din som skal gjøre det, det er mer en høyttenkning om samfunnet kunne gjort noe så fordelingen generelt vil bli jevnere.

Neida, jeg skjønte at du ikke mente meg, men det blir helt absurd for meg å diskutere generelt når dette i aller høyeste grad berører meg. Noe flere av mine meddebattanter ser ut til å glemme.

Det at jeg jobber redusert frigjør også mye av mannens tid, som igjen fører til at han får mer tid sammen med barna når han kommer hjem (og de dagene jeg jobber og han har barna alene).

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Nå er det for fanden danse nok her! Nå har man drevet kvinnekamp i mer enn hundre år for å få aksept for at kvinner er like mye tess som menn. Nå vil jeg faen ikke høre mer antydninger om at kvinner ikke er det likevel. For det er det du faktisk skriver her.

Det er vel et ubestridt faktum at kvinner og menn har forskjellig sykdomsrisiko og sykdomsbilde ved en god del lidelser. Det er vel ikke utenkelig at dette også kan gjelde ved stress. Det betyr vel ikke at det ene kjønnet er mer eller mindre tess enn det andre kjønnet.

Er det at kvinner f.eks. tåler røyking dårligere enn menn også et tegn på at de er mindre tess, kanskje? Eller har det kanskje rett og slett med at menn og kvinners kropp er litt forskjellig?

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det er vel et ubestridt faktum at kvinner og menn har forskjellig sykdomsrisiko og sykdomsbilde ved en god del lidelser. Det er vel ikke utenkelig at dette også kan gjelde ved stress. Det betyr vel ikke at det ene kjønnet er mer eller mindre tess enn det andre kjønnet.

Er det at kvinner f.eks. tåler røyking dårligere enn menn også et tegn på at de er mindre tess, kanskje? Eller har det kanskje rett og slett med at menn og kvinners kropp er litt forskjellig?

Kvinner har IKKE lavere arbeidskapasitet enn menn. Basta. Da er jeg sørenmeg mer tilbøyelig til å si at det heller er snakk om latskap altså. :send tyttebær, jeg gir beng:

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Neida, jeg skjønte at du ikke mente meg, men det blir helt absurd for meg å diskutere generelt når dette i aller høyeste grad berører meg. Noe flere av mine meddebattanter ser ut til å glemme.

Det at jeg jobber redusert frigjør også mye av mannens tid, som igjen fører til at han får mer tid sammen med barna når han kommer hjem (og de dagene jeg jobber og han har barna alene).

Ja nettopp, og hvis mannen min hadde jobbet 60-80 % eller noe sånnt hadde det frigjort mye av min tid til barna, det er poenget mitt. Men det er det liksom ingen menn som gjør eller ser behovet for, hvertfall ikke slik statistikken viser nå.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nå er jeg ikke vedkommende du quotet, men jeg fikk lyst å si noe likevel.

Jeg tror mange menn har et mye mer laidback forhold til jobben sin, sine prestasjoner og generelt mindre evne til stress. Min mann tar faktisk enda mer ansvar for ungene våre (OG hus og hjem) enn jeg gjør, selv om han jobber fullt. Han jobber ikke ræva av seg, han jobber fra 8 til 15. Han gjør mye mer med ungene enn meg, ikke bare leking, men alt fra henting og bringing til matlaging o.l. Han sier at han ikke føler at jobben er stress og at han liker å jobbe sånn som han gjør. Han har mye mer overskudd enn jeg har.

Jeg er ikke sånn. Jeg blir dritstresset av alt dette, selv om jeg jobber litt redusert. Jeg er laget på en annen måte. Jeg vet ikke om det er sant, men jeg hørte en gang at kvinner er mer komplekst oppbygget i hjernen og at de dermed også er mer utsatt for stresslidelser. Mange av mine kvinnelige bekjente og venninner har det som hos oss. Nå kan man jo diskuterer hvorfor de blir stresset, altså, men kan det være noe i at mange (jeg sier ikke alle) kvinner er mer utsatt for stresslidelser til tross for lik arbeidsmengde? Jeg aner ikke, jeg er ikke forsker.

Dette er noe av det verste jeg har lest på en stund. Det er greit at du og venninnene dine ikke tåler å ha et vanlig liv, men du kan ta å la vær å gjøre dere selv til representanter for resten av oss. Dere tilhører den lettstressa delen av befolkningen åpenbart. Ikke at andre kvinner er som dere.

[Maverick]

Hva er det med folk? Jeg går med på statistisk dårligere arbeidskapasitet i forhold til tungt, fysisk arbeid. Jepps. Sånn seriøst tungt, altså. Men stress? D'oh.

[Mauser]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Dette er noe av det verste jeg har lest på en stund. Det er greit at du og venninnene dine ikke tåler å ha et vanlig liv, men du kan ta å la vær å gjøre dere selv til representanter for resten av oss. Dere tilhører den lettstressa delen av befolkningen åpenbart. Ikke at andre kvinner er som dere.

... nå høres du nesten litt stresset ut?

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Kvinner har IKKE lavere arbeidskapasitet enn menn. Basta. Da er jeg sørenmeg mer tilbøyelig til å si at det heller er snakk om latskap altså. :send tyttebær, jeg gir beng:

Men i all verden?! Jeg har da ikke sagt noe om arbeidskapasiteten til hverken kvinner eller menn. Jeg snakker om stress. Det er en lidelse, eller hva jeg skal kalle det. Både menn og kvinner er utsatt for det, men kanskje ikke like stor grad. Det vet jeg ikke. Men jeg er ganske sikker på at stress kan gi seg forskjellige utslag hos menn og kvinner.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det er vel et ubestridt faktum at kvinner og menn har forskjellig sykdomsrisiko og sykdomsbilde ved en god del lidelser. Det er vel ikke utenkelig at dette også kan gjelde ved stress. Det betyr vel ikke at det ene kjønnet er mer eller mindre tess enn det andre kjønnet.

Er det at kvinner f.eks. tåler røyking dårligere enn menn også et tegn på at de er mindre tess, kanskje? Eller har det kanskje rett og slett med at menn og kvinners kropp er litt forskjellig?

Du misser poenget. Sakens kjerne er nemlig den at det er tradisjon å fremstille kvinnen som svakere, med nettopp hentydninger til det som blir sagt av Hyacint her. At vi har en eller annen spesiell mekanisme som gjør at vi takler stress dårligere. Jeg har studert kjønnsstudier tidligere, og lest ymse legers (mannlige) tanker rundt hvorfor kvinner ikke kunne jobbe, teoriene var mange, men konklusjonene var rimelig like: Man ville overbelaste det skjøre kvinnesinnet og den skjøre kvinnekroppen slik at det ikke ville være noe kvinnelighet igjen.

Dette er rett og slett godt, gammeldags eksempel på å tilskrive kvinner svakheter som gjør at vi ikke egner oss til ett liv i offentligheten. Det handler ikke fysisike forskjeller som at kvinner tåler røyking dårligere enn menn.
Det er en frekk antydning til at kvinners hjerner ikke tåler belastningen med å ha ett yrke. Noe helt annet m.a.o.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hva er det med folk? Jeg går med på statistisk dårligere arbeidskapasitet i forhold til tungt, fysisk arbeid. Jepps. Sånn seriøst tungt, altså. Men stress? D'oh.

Ja, jeg fortsetter å linke til NOU http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...html?id=352910
Det finnes endel svar for den som gidder lese.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...html?id=352991

" I medisinen blir ofte helt åpenbare biologiske forhold og forskjeller oversett når det skal gis råd om medisindoser eller treningsprogrammer. Men alt i alt er kunnskapen stadig svært begrenset når det gjelder hva biologiske kjønnsforskjeller betyr for ulikheter i forekomst, forløp og behandling av sykdommer – både kirurgisk og medikamentell. På hvilken måte biologi samvirker med fysiske påvirkninger og psykiske og sosiale forhold, vet vi også for lite om. Vi etterlyser bevisst refleksjon om betydningen av kjønn i studier av årsaker til sykdom, i behandling av sykdom og i beskrivelsen av sykdommers forløp."

[Mauser]

I vår kommue er 120 ansatte langtidssykmeldte. 3 av dem er menn. En har hatt hjerteoperasjon, en har kreft og en er ikke spesifisert. Av kvinnene har ca halvparten muskel- og skjelettplager, og over en tredjedel psykiske og/eller psykosomatiske plager.

Hva som er stressrelatert, hva som er feilbelastninger, hva som er for store krav fra arbeidsgiver eller tilsvarende, og hva som er kjønnsrelatert er ikke godt å si. Men det er interessante tall.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

... nå høres du nesten litt stresset ut?

Nei jeg er forbannet og stamper rundt og brøler og kommer til å banke opp noen snart. Som vi kvinner typisk gjør når vi er sint.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Hva som er stressrelatert, hva som er feilbelastninger, hva som er for store krav fra arbeidsgiver eller tilsvarende, og hva som er kjønnsrelatert er ikke godt å si. Men det er interessante tall.

Det hadde og vært interessant å sett på alderen til de sykemeldte. Om det er over et stort spenn eller en viss gruppe som utpeker seg.