Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[emm]

Men atte, jeg hører også ofte at menn ikke trives med å være hjemme, og selvsagt tror jeg på det at de føler det slik. Men la oss se inn i glasskulen; hva om ett lite barn hadde pappa hjemme litt mer, og opplevde det positive med å være med han, vil man ikke da så et frø der dette barnet, når han selv ble far ønsker å gjøre noe av det samme hyggelige for sitt barn igjen?

I begynnelsen, når en del av svangerskapspermisjonen ble tvungen for mannen var det ramaskrik. Og det florerte historier og utsagn direkte fra menn om hvor fryktelig dette var, de ville jo ikke være hjemme! Nå har det gått tid, og permisjonen tildelt menn har sågar blitt enda lenger. Jeg hører aldri slike historier lenger, tvert imot ser og hører jeg om pappaer som blogger, treffer andre som er hjemme, går på sang og svømming med babyene sine. Det har jo blitt en naturlig arena, også for menn.

Deltid for familien sin skyld vil aldri bli slik med mindre vi finner måter å få menn til å trå inn i dette feltet. Gjøre plass for det. Og det vil det selvsagt ikke bli stimulert for, for som samfunn er man jo tjent med flest mulig i 100 % stilling. Litt synd egentlig, for jeg tror det meste av likestilling for en periode må tvinges frem for å få plass, så vil man etter noen år se på det som naturlig og kanskje (får håpe) ikke nødvendig å lovregulere i det hele tatt.