Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Barna bør selvsagt lære at de kan velge hva de vil, men jeg tror ikke det signaliseres best ved at vi kvinner velger noe vi i enkelte tilfeller ikke vil bare fordi vi er kvinner og skal sende de rette signalene.

Hvordan tenker du det skal signaliseres da? I dag er det kun en liten brøkdel av menn som jobber deltid, det gir ihvertfall signaler til barna våre.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

"Det er ikke fordi jeg er kvinne, han bare tjener mer enn meg."

"Det er ikke fordi jeg er kvinne, jeg bare er flinkere med barna enn ham."

"Det er ikke fordi jeg er kvinne, jeg bare har høyere krav til renholdet i hjemmet enn ham."

"Han liker så godt å jobbe, og jeg går gjerne hjemme."

Beklager, men ingen av de punktene stemmer på meg og min situasjon. Jeg tror jammen du er full av fordommer, jeg.

[emm]

Note: Men det var det jeg mente, vi diskuterer ikke deg og ditt valg som enkelttilfelle. Du kan ikke trekke ut et og et tilfelle og si at vi, vi er de 20 % ut av alle som gjør det fordi vi alltid har valgt utfra eget hode og egen lyst. Vi påstår jo ikke at de 90 % deltidsarbeidende kvinnene jobber deltid fordi de er tvunget til det eller ikke evner å velge utfra lyst. Er diskriminert osv. Vi vil bare til bunns i hvordan bildet kan endres, slik alle kan ta dette valget, slik at det er like naturlig for en mann å gå hjemme litt, som det er for en kvinne i dag.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Ha-ha! Ja, for penger er den eneste verdien vi kjenner til.

Jeg vet ikke hvordan du betjener lån og avdrag, men her betaler vi regninger med penger.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

ElinM: "Jeg orker ikke å ta min del av det økonomiske ansvaret" er vel også en beskrivelse.

Det kommer jo an på hvor mye penger man føler man må ha. Jeg tror ikke jeg kunne vært gift med en mann som ikke ser annen verdi enn penger.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Beklager, men ingen av de punktene stemmer på meg og min situasjon. Jeg tror jammen du er full av fordommer, jeg.

Pffft, trekk inn tærne. Dette er vanlige grunner. Kanskje ikke for deg, det har jeg ikke sagt heller.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

Hvordan tenker du det skal signaliseres da? I dag er det kun en liten brøkdel av menn som jobber deltid, det gir ihvertfall signaler til barna våre.

Man bør jo oppdra barna sine som mennesker med fokus på det og ikke på hvilket kjønn de tilhører.

Noen av de valgene jeg tar/har tatt er "typisk kvinnelige", andre er det definitivt ikke. Poenget er at jeg ikke vil la meg styre av noe annet enn meg selv og det er det jeg ønsker å videreføre til mine barn.

Og jeg har forresten en mann som jobber deltid også.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg vet ikke hvordan du betjener lån og avdrag, men her betaler vi regninger med penger.

Det gjør faktisk jeg også. Det betyr ikke at penger er det viktigste i livet mitt.

[Skremmern]

Jeg og mannen hadde en prøveperiode med han hjemme (med da bare ett barn) og jeg fulltidsarbeidende. Han mistrivdes veldig i den situasjonen, og selv om jeg hadde det helt greit i min jobb, var jeg ikke i tvil om å bytte roller slik at vi begge fikk det som vi ønsket.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Flott skrevet! Jeg er enig i hvert ord du skriver. I tillegg stemmer det du skriver om dine valg og din situasjon helt med meg og min situasjon. Det at jeg er kvinne har aldri hatt betydning for mine valg, og derfor har jeg vel også valgt ganske utradisjonelt. Jeg har gått mine egne veier fordi jeg har ønsket det, som menneske og individ. Det at jeg jobber deltid har heller ikke noe med at jeg er kvinne. Det har med min/vår livssituasjon å gjøre, og mine ønsker.

Jeg mener at samfunnet ikke er godt nok tilrettelagt for småbarnsfamilier, spesielt de som har mange barn. Derfor er det nærmest en dyd av nødvendighet å jobbe noe redusert for at man skal ha tid nok.

Jo, det norske samfunnet er utrolig godt tilrettelagt for småbarnsfamilier i forhold til så og si alle andre land vi liker å sammenlikne oss med. Vi har korte arbeidsuker (37.5 timer og en jobbkultur som ikke tar det for gitt at man sitter timesvis etter arbeidstid) og vi har krav på fri ved barns sykdom osv. Vi slipper å ta ut ferie hvis barnet er sykt, vi har krav på å bare kunne reise fra jobb hvis barnehage / skole ringer og sier barnet er sykt osv. Vi har opp mot et år permisjon og vi slipper å hente barn i 18-1900 tiden om kvelden fra barnehage. Det er masse lover og regler som gir foreldre rettigheter som arbeidstaker må forholde seg til, takk og pris for at vi er så heldige.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Pffft, trekk inn tærne. Dette er vanlige grunner. Kanskje ikke for deg, det har jeg ikke sagt heller.

Tærne mine tåler en god del, faktisk.

Men vi er jo enige om at dette er tullete grunner, poenget mitt er at det ikke er de eneste grunnene som finnes.

[007]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Eller fordi jeg ønsker å se barna mer enn to timer hver dag". Eller "Jeg ønsker ikke alt stresset som full jobb og oppfølging av flere barn medfører", eller "jeg ønsker ikke å jobbe livet av meg, når det ikke trengs".
For eksempel.

Men har ikke mannen din samme behovet som deg?
Vil ikke mannen din tilbringe tid med bana sine? Trives han med all stresset? Ønsker han å jobbe livet av seg? Eller gjør han det fordi det trengs?

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

ElinM: "Jeg orker ikke å ta min del av det økonomiske ansvaret" er vel også en beskrivelse.

Jeg kjenner meg ikke igjen i den.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Tærne mine tåler en god del, faktisk.

Men vi er jo enige om at dette er tullete grunner, poenget mitt er at det ikke er de eneste grunnene som finnes.

Selvfølgelig er det ikke det, og jeg har ingen problemer med de som sier at dette er det de VIL og de er komfortable med det. De skal bare skjønne at de er priviligerte som kan ta valget uavhengig av inntekt et cetera.

Det er veldig lett å si at penger ikke er så viktig når man har nok.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Hvis jeg ønsker å være hjemme med barna mine, så kan jeg ikke det fordi "noen" anser det for å være kvinneundertrykkende? Det er virkelig undertrykking.

Jeg er selvfølgelig enig med deg i at det er undertrykking (jeg er ikke enig med det i at det er mer undertrykking enn tradisjonell kvinneundertrykking. Same/same, tenker jeg.)

Problemet er jo ikke enkeltpersoner. Jeg har en utdannelse som flest menn tok og jeg mener det enda er flest menn som studerer faget nå. Det at jeg har tatt udannelsen, gjør jo ikke problemet med at det er et mannsdominert yrke mindre?

Jeg har forresten sagt det samme som deg i en diskusjon tidligere. Det er først når man er virkelig likestilte man kan "tillate seg" å innta tradisjonelle roller. (Eventuelt når man ikke er likestilte i det hele tatt)

[007]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Det gjør faktisk jeg også. Det betyr ikke at penger er det viktigste i livet mitt.

Selvfølgelig gjør det ikke det, du har jo nok av dem. Du har jo til og med så mye av dem at du kan jobbe redusert.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jo, det norske samfunnet er utrolig godt tilrettelagt for småbarnsfamilier i forhold til så og si alle andre land vi liker å sammenlikne oss med. Vi har korte arbeidsuker (37.5 timer og en jobbkultur som ikke tar det for gitt at man sitter timesvis etter arbeidstid) og vi har krav på fri ved barns sykdom osv. Vi slipper å ta ut ferie hvis barnet er sykt, vi har krav på å bare kunne reise fra jobb hvis barnehage / skole ringer og sier barnet er sykt osv. Vi har opp mot et år permisjon og vi slipper å hente barn i 18-1900 tiden om kvelden fra barnehage. Det er masse lover og regler som gir foreldre rettigheter som arbeidstaker må forholde seg til, takk og pris for at vi er så heldige.

Joda, vi er heldige sammenliknet med de fleste. Allikevel blir det for knapt med TID dersom man skal jobbe hundre prosent. Det å ha barn krever tid, og den tiden tar ikke samfunnet nok høyde for.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men har ikke mannen din samme behovet som deg?
Vil ikke mannen din tilbringe tid med bana sine? Trives han med all stresset? Ønsker han å jobbe livet av seg? Eller gjør han det fordi det trengs?

Jeg er ikke ElinM, men nei, min mann har ikke det samme behovet, og det er derfor vi har valgt som vi har valgt. Hvorfor automatisk gå utifra at mannen er underkuet og ikke har vilje eller noe han skulle ha sagt i denne sammenhengen? Og seriøst, jobbe livet av seg? Det gjør han nemlig ikke! Han har en helt vanlig ni-til-fire-jobb.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Joda, vi er heldige sammenliknet med de fleste. Allikevel blir det for knapt med TID dersom man skal jobbe hundre prosent. Det å ha barn krever tid, og den tiden tar ikke samfunnet nok høyde for.

Jepp, og for oss er det helt utenkelig å sende lillebror på knappe 10 måneder i barnehage.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er ikke ElinM, men nei, min mann har ikke det samme behovet, og det er derfor vi har valgt som vi har valgt. Hvorfor automatisk gå utifra at mannen er underkuet og ikke har vilje eller noe han skulle ha sagt i denne sammenhengen? Og seriøst, jobbe livet av seg? Det gjør han nemlig ikke! Ha har en helt vanlig ni-til-fire-jobb.

Er man underkuet fordi at man som mann ønsker å tilbringe tid med barna sine?
(Og det var ElinM sopm skrev at hun ikke ønsket å jobbe livet av seg. Jobber man livet av seg om man jobber fullt når man har små barn?)