Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg blir som sagt kvalm av hele tråden, men ettersom jeg har "stått frem" som deltidsansatt, føler jeg fremdeles behovet for å forsvare meg. Jeg er utrolig overrasket over hvor enkelt dere fremstiller alt. Alt måles i kroner og ører, og enten så er man likestillingsfiendtlig og kjerring på hjemmebane med en overarbeidet stakkarslig mann, en del av DetStoreProblemet, eller så jobber man fulltid, og er svært opptatt av å male bilde av en mann som gjør mye mer husarbeid og er sååå mye flinkere med ungene enn en selv. Jeg føler at hele debatten skriker etter å bli mer nyansert, men at alle ender opp med å diskutere ytterpunktene og sette alt på spissen.

Det er ganske forunderlig, ikke sant? Jeg er oppdratt i likestillingens navn, har en forholdsvis mannsdominert utdannelse og jobber ikke fullt i det hele tatt. Det handler ikke om at jeg er kvinne. Det handler om mine valg som menneske.
Det er ikke nødvendigvis en kjønnskamp for alle. Jeg har tatt hvert eneste av mine valg i livet på bakgrunn av hva jeg har lyst til, hva jeg interesserer meg for og hva jeg finner fornuftig. Ikke én eneste gang har jeg tatt noe valg med bakgrunn i at jeg er kvinne.
Jeg lurer på om folk mener at man skal velge på tvers av det man virkelig ønsker fordi man tilfeldigvis er kvinne?

Hvis jeg ønsker å være hjemme med barna mine, så kan jeg ikke det fordi "noen" anser det for å være kvinneundertrykkende? Det er virkelig undertrykking.


Dessuten virker det merkelig at alt kvinner tradisjonelt har drevet med er null og det menn har drevet med er idealet. Jeg nekter rett og slett å være med på sånt tull.
Jeg forlanger å kunne være et helt menneske uansett hvilket kjønn jeg tilhører.