Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, jeg mener jo ikke at det er så svart-hvitt at kvinner bare driver happymuffinsliv og ikke bekymrer seg for penger, mens mannen er et skaffedyr som slaver for å forsørge familien. Men er et sterk kjønnet element i hvordan dette vektes, hvor tungt vi føler "forsørgeransvaret" og jeg tror at denne kjønnetheten ligger i bunn når kvinner velger lavtlønnsyrker, deltid og hjemmeværendetilværelse, mye mer enn at kvinner LIKER dette livet bedre.

Mens jeg også tror at veldig mange menn både forventer og ønsker å være forsørgere, og derfor ikke kan tenke seg å være den som jobber deltid selv om de ser at behovet for mer kapasitet på hjemmebanen er der. Så får kvinnene valget mellom å jobbe 100% selv og føle at ting ikke går i hop med barn og familie, eller å redusere egen stilling for å unngå utbrenthet og å gå på akkord med det de opplever som barnas behov. Selvsagt kan de kvinnene forlange at mannen skal jobbe redusert eller bidra mer på ulike måter, men hvis han da ikke gjør det er det ikke nødvendigvis sånn at de fleste tenker at skilsmisse er en god løsning, heller ikke på tidsklemmeproblematikken...