Holdninger til overvektige mennesker

[Dååris]

Jeg vet at det går ann å lage sunnere mat som ikke er veldig dyr. Ikke det at jeg mener at svinekjøttdeigen og mais fra firstprice er sunn mat da, men ok, sunnere en grandiosa.. Sunn mat for meg er ferske råvarer, mineraler og vitaminer inntakt, ikke bare semi- sunt for å føle oss bedre.
Jeg lager konsekvent bare mat jeg "kan stå inne for" og jeg er student og fattig. Jeg vet også at det å gå tur i skogen er gratis, bra, og alt det der. Mend et er ikke poenget.

Poenget er at for en som lider av overvekt, ikek alltis synes det er like enkelt. Det er ikke alltid slik at en tur i skogen er nok, eller er det som skal til. Veldig mange overvektige er det av andre årsaker enn latskap.
Mitt poeng er at vi som samfunn burde kanskje prøve å finne nye løsninger for å forebygge problemet. Følger av dårlig kosthold er ganske mye mer enn ekstrem- fedme, og rammer maaange. F.eks så vil nærmere 50% av alle menn rammes av hjerte og kar-sykdommer. Dette er en enorm utgift for staten. Ved å få til løsninger som forebyger fra barnsben av, selv om de koster penger, vil kanskje lønne seg til sist?
Da tenker jeg på gjennomførbare tiltak som gratis treningsentere, subsidiering av sunn mat, subsidiering av produsenter som ikke bruker mengder av uheldige konserver etc, avgiftsbelegge mat med mye sukker, salt, etc.
Jeg er ikke noen ekspert og vet ikke hvilke tiltak som kan hjelpe, men jeg tror nå fortsatt at det finnes bedre løsninger enn de vi opererer med i dag..

Jeg vil gjerne at du utdyper nærmere hva det er med kjøttdeig av svin som ikke er sunt og ivaretar at det skal være fersk mat jeg? Eller hva det er som gjør at halvfabrikert mat er bedre enn mais fra first price, samt hva du lager fra dag til dag som er veldig mye bedre enn rent kjøtt eller ren fisk og grønnsaker.

Forøvrig er jeg enig i at forebygging av vektproblemer bør tas alvorlig, og jeg føler sterkt at det er en betydelig bedring i dette i samfunnet fra år til år nå. Vi er ikke på noe vis i mål, men det er mye som går i riktig retning her og der. Mange kan trene gratis innenfor arbeidstiden for eksempel.

Og jeg tror forresten ikke at en som ikke greier å gå seg en tur er den første som faktisk slår til på og følger opp et tilbus om gratis treningssenter heller. Jeg kjenner litt for mange som betaler avlat til treningssentre uten å trene til at jeg tror det er pengene som er det største problemet.

[Éowyn]

Dette med å få mer fokus på sunt kosthold og forebygging av livsttilsykdommer er jo noe alle kan nyte godt av. Men det som er så forferdelig synd er at overvektige blir sett på som usunne og hvis "de" spiser mer grønnsaker og rører litt på seg så vil kiloene rase av. Jeg har ikke møtt noen av dere IRL så jeg aner ikke om det er noen som ville ha havnet i kategorien overvektig, men ut fra flere beskrivelser av kosthold så er jeg mye mer usunn. Men jeg er normalvektig så da synes det ikke. (Uff, dette ble forferdelig urydding forklart. Håper noen skjønner hva jeg mener ...)

Og det jeg lurer på er om holdninger til overvektige mennesker endrer seg med alderen eller om diskrimineringen er der uansett aldersgruppe? Jeg klarer ikke å huske nå hva jeg tenkte om overvekt da jeg var f.eks. 15-20 år, men kan se for meg at det nok ikke var så positivt. Og det har heldigvis endret seg med alderen!

[Dååris]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg vil gjerne at du utdyper nærmere hva det er med kjøttdeig av svin som ikke er sunt og ivaretar at det skal være fersk mat jeg? Eller hva det er som gjør at halvfabrikert mat er bedre enn mais fra first price, samt hva du lager fra dag til dag som er veldig mye bedre enn rent kjøtt eller ren fisk og grønnsaker.

Forøvrig er jeg enig i at forebygging av vektproblemer bør tas alvorlig, og jeg føler sterkt at det er en betydelig bedring i dette i samfunnet fra år til år nå. Vi er ikke på noe vis i mål, men det er mye som går i riktig retning her og der. Mange kan trene gratis innenfor arbeidstiden for eksempel.

Og jeg tror forresten ikke at en som ikke greier å gå seg en tur er den første som faktisk slår til på og følger opp et tilbus om gratis treningssenter heller. Jeg kjenner litt for mange som betaler avlat til treningssentre uten å trene til at jeg tror det er pengene som er det største problemet.

Jeg sier da ikke at halvfabrikat er bedre enn noe som helst!
Jeg bare sier det er naivt å tro at en del av de "råvarer" vi kjøper er så forbanna bra!
En del konservert mat har mistet veldig mye av næringstoffene sine, uten at jeg er noen kostholdsekspert som vet hvor mange, og hvilken mat.
Svin er jeg usikker på, den ene eksperten sier det ikke er bra, den andre sier det er det. Man vet i dag at kjøttspisere har mer kreft enn vegetarianere, men man vet også at kjøttspisere har andre fordeler igjen, osv osv. Jeg tror også at mange av oss tror de spiser variert og sunt, men at det ikke er tilfelle, fordi den maten vi kjøper er så stappfull av konserveringsmidler og salt og annen drit at den ødelegger like mye o den tilfører. Men igjen, detter er hva JEG tror, men jeg er ikke ekspert, bare en som liker å lese og holde meg oppdatert på hva jeg putter i meg selv og barna mine.

Og.
Mulig gratis treningsenter ikke er veien å gå, det var kun ett banalt forslag.. Du kan velge å henge deg opp i detaljer, eller ta poenget

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Jeg sier da ikke at halvfabrikat er bedre enn noe som helst!
Jeg bare sier det er naivt å tro at en del av de "råvarer" vi kjøper er så forbanna bra!
En del konservert mat har mistet veldig mye av næringstoffene sine, uten at jeg er noen kostholdsekspert som vet hvor mange, og hvilken mat.
Svin er jeg usikker på, den ene eksperten sier det ikke er bra, den andre sier det er det. Man vet i dag at kjøttspisere har mer kreft enn vegetarianere, men man vet også at kjøttspisere har andre fordeler igjen, osv osv. Jeg tror også at mange av oss tror de spiser variert og sunt, men at det ikke er tilfelle, fordi den maten vi kjøper er så stappfull av konserveringsmidler og salt og annen drit at den ødelegger like mye o den tilfører. Men igjen, detter er hva JEG tror, men jeg er ikke ekspert, bare en som liker å lese og holde meg oppdatert på hva jeg putter i meg selv og barna mine.

Og.
Mulig gratis treningsenter ikke er veien å gå, det var kun ett banalt forslag.. Du kan velge å henge deg opp i detaljer, eller ta poenget

Grunnen til at jeg spør er at poenget ditt var vanskelig å få tak på.
Men nå har du forklart at dette har du ikke så mye greie på, og det er helt ok. Det er lov å synse litt også. Jeg har litt greie på mat og står derfor ved det jeg har skrevet om at de forslagene jeg har kommet med her er vesentlig sunnere enn en del prefabrikert mat som mange spiser mye av.

Blant annet fordi man kan justere saltinnholdet selv.

[Nessie]

Jeg personlig sliter mer med min egen holdning til meg selv, en andres holdning til meg.

[Fibi]

Signerer Gunniss.

[Pebbles]

Er veldig enig med Smilefjes når det gjelder kosthold og mosjon.
Med mindre man bor midt i en storby eller har ekstremt dårlig råd, er pengene det minste problemet når det gjelder livsstilsomlegging.

Selv har jeg gått ned mange kilo (ved flere anledninger...) ved å gå lange turer som eneste mosjonsaktivitet. Når det gjelder barn, er ikke min erfaring at det koster penger å holde dem aktive? Barn har jo naturlig mye energi, og om de har plass og andre barn til rådighet blir det naturlig aktivitet ut av det (herjing på lekeplass, fotballspilling, strikk, hoppetau, sisten, rollelek, div. ballspill etc.)

Å lage sunn mat framfor usunn, er mer en vansesak enn noe annet. Frosne fiskebiter og en pose wok-mix (frosne gr.saker har ofte vel så mye vitamininnhold som ferske) slenges i panna og toppes med litt wok-saus, og vips så har man en rask og sunn middag.

Det som er den store bøygen er gjerne helt andre ting.

Selv er jeg overvektig i perioder pga. følelseslivet. Mat løser alle problemer, liksom. Har hatt angst i perioder - mat demper frykten. Spiser usunn mat når jeg er stesset aller har lite energi også. Hjemme hos oss skulle vi alltid kose oss med litt ekstra god mat om noe var vanskelig.

Når man legger om kosten, kan man bli ganske naken i forhold til hvordan man løser vanskelige følelser. Når man er sliten og lei seg og IKKE kan spise sjokolade om kvelden, hva gjør man da?

For her handler det jo ikke om opplysning ( vi vet at sjokolade er usunt), eller penger (et eple ville vært billigere enn sjokoladen) - her er det sterke mekanismer og følelser i sving, og det er for mange der man må begynne.

Når det gjelder holdninger til overvektige mennesker, så lar jeg meg gang på gang overraske. Jeg synes at et overdrevent fokus på menneskers utseende er så latterlig overflatisk. Jeg er glad i de jeg er glad i, liker de jeg liker, har mindre sansen for enkelte - men ingenting av dette har noe som helst med å gjøre hvordan disse menneskene ser ut. Jeg kan bli både lattermild og irritert når folk tydelig gir inntrykk av at det er viktig for dem - det er viktig for dem om ande er slanke eller ikke. Hvorfor?

Dette med overvekt er jo en synlig "svakhet", man viser for all verden at det er noe man ikke fikser i livet sitt. Det er jo dette som er så sårt. Jeg har mange ganger tatt meg i å undre meg over hvordan enkelte er så selvtilfredse når det gjelder vekt - selv er de slanke, så de er kritiske til folk som ikke er det. De forbinder det med dårlig selvkontroll etc. Men selv kan de jo gjerne ha andre vansker i livet sitt - men de ligger ikke utenpå på den samme måten og vises ikke for all verden.

Om man er veldig opptatt av andres overvekt, er man selvfølgelig ikke helt på høyden ang. egen selvfølelse heller. Ingen som føler seg vel i seg selv og har selvverd har interesse av å nedvurdere andre.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Jeg personlig sliter mer med min egen holdning til meg selv, en andres holdning til meg.

Men er ikke din egen holdning til deg selv basert på omverdenens holdninger? Om det hadde vært ansett som stor stas å være god og rund, så hadde jo ikke jeg skammet meg over egen runde kropp heller.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men er ikke din egen holdning til deg selv basert på omverdenens holdninger? Om det hadde vært ansett som stor stas å være god og rund, så hadde jo ikke jeg skammet meg over egen runde kropp heller.

Kanskje, på en måte. Men jeg har i grunn alltid blitt tatt på alvor selv om jeg er stor. Både på skole, i jobb og feks hos legen min. Eneste gangen jeg følte meg litt "hengt ut" var faksisk da jeg var høygravid på sykehuset med Hannah. Jeg føler ikke at jeg har møtt mindre respekt fordi jeg er stor. Men jeg har mindre respekt for meg selv, fordi jeg ikke klarer å gjøre noe med det at jeg er stor.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Kanskje, på en måte. Men jeg har i grunn alltid blitt tatt på alvor selv om jeg er stor. Både på skole, i jobb og feks hos legen min. Eneste gangen jeg følte meg litt "hengt ut" var faksisk da jeg var høygravid på sykehuset med Hannah. Jeg føler ikke at jeg har møtt mindre respekt fordi jeg er stor. Men jeg har mindre respekt for meg selv, fordi jeg ikke klarer å gjøre noe med det at jeg er stor.

Jeg har heller aldri opplevd å ikke bli vist respekt selv i mine største perioder.

Men jeg føler meg likevel ukomfortabel i egen kropp fordi jeg VET hva mange tenker - selv om det ikke blir kommunisert til meg direkte.
Jeg vet at mange tenker at jeg sikkert spiser veldig usunt og er lat som ikke tar bedre vare på egen kropp.

Jeg skammer meg over meg selv, til tross for at jeg vet jeg er et oppegående menneske som har mye å by på både overfor barna mine, mannen min, i jobben min, i vennskap og samfunnet generelt.

Jeg tror all denne skammen og dårlige selvtilliten står i veien for livstilsendringer ofte. Man blir overveldet og nedstemt - og får mindre energi som resultat. Og når man har lit energi, er veien kort til lettvint, usunn mat og sjokolade.

Min erfaring var at da jeg ble kvitt skammen over fedmen min så var den største hindringen faktisk borte. Jeg ble heller ikke konfrontert med overvekt direkte, men man er var for det som kommmer indirekte også. Da skammen slapp taket sto jeg igjen med en medisinsk ting som var et løsbart problem.

[Maz]

Jeg har flere ganger merket at menneskers adferd rundt meg forandrer seg når jeg krymper. Jeg synes det er vanskelig.

Så kommer argumentasjonen at det er fordi jeg har endret meg det er ikke tilfellet i så stor grad. At mennesker som knapt hilste på meg på mitt største nå tar initiativ til å snakke med meg er veldig rart og om noe burde min adferd i respons til det være langt mere avvisende enn noen selvfølelse påvirket av vekt.

Nå viser vel forskning at mine observasjoner stemmer med det folk i "fatsuits" osv opplever.

Når det er sagt tror jeg de fleste av oss er noe påvirket av holdninger til fedme, og ikke minst de av oss som har personlig erfaring.

De fleste overvektige mennesker jeg kjenner kan MYE om kosthold jeg tror ikke det ekstreme fokuset er så bra heller.

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg har flere ganger merket at menneskers adferd rundt meg forandrer seg når jeg krymper. Jeg synes det er vanskelig.

Så kommer argumentasjonen at det er fordi jeg har endret meg det er ikke tilfellet i så stor grad. At mennesker som knapt hilste på meg på mitt største nå tar initiativ til å snakke med meg er veldig rart og om noe burde min adferd i respons til det være langt mere avvisende enn noen selvfølelse påvirket av vekt.

Nå viser vel forskning at mine observasjoner stemmer med det folk i "fatsuits" osv opplever.

Når det er sagt tror jeg de fleste av oss er noe påvirket av holdninger til fedme, og ikke minst de av oss som har personlig erfaring.

De fleste overvektige mennesker jeg kjenner kan MYE om kosthold jeg tror ikke det ekstreme fokuset er så bra heller.

Veldig viktige poeng du komme rmed Maz. Det er en generell holdning eller kan vi kalle det en norm, det er mulig det står så sterkt i vår vestlige kultur dette med å være slank, lykkelig og mer populær fordi man er slank. Begrepet slank får en hel masse egenskaper som gjør at en igjen tillegger andre egenskaper til begrepet fedme. De som lider av fedme skal etter begrepet være late, viljesvake og lite attraktive. Hadde vi derimot levd i en annen del av verden ville det nok kanskje vært snudd litt mer på hodet. Jeg synes det er skammelig at vi er så smålige at vi lar en persons størrelse påvirke våre tanker om dette mennesket. Tenk om vi kunne klare å videreformidle til våre barn at det ikke er slik som media og normen sier, at det er slik at det er personen som teller ikke skallet utenpå. Kanskje man da om noen generasjoner ville se en endring i normen?

Jeg tror som deg at det ikke er uvitenhet omkring kosthold og ernæring som gjør at noen sliter med vekten. Det er så mange andre faktorer som spiller inn som kanskje i denne sammenhengen er viktigere å ta tak i.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Grunnen til at jeg spør er at poenget ditt var vanskelig å få tak på.

Ja, det var igrunnen det jeg også tenkte, det ble så mye forklaringer og bortforklaringer at jeg tilslutt ikke skjønte hva du egentlig mente lenger, Dååris.
Nok om det:

Zoë og Smilefjes har fått sagt det meste, jeg er veldig enig med dem.

Zoe sier mye klokt, og det stemmer overens med min tanke om at overvekt i større grad må bli anerkjent som en type spiseforstyrrelse. De fleste overvektige jeg kjenner har mer kunnskap om kosthold og trening enn gjennomsnittet, men de ender gjentatte ganger opp med å regulere vanskelige følelser gjennom spising (gjerne for mye/for lite om hverandre). Jeg tror også at mange har fått et uheldig forhold til mat fordi omgivelsene gjennom hele oppveksten har brukt mat som belønning og straff. Når mat får symbolverdi på denne måten, er det vanskeligere å få et naturlig forhold til kroppens egne signaler om hva den ønsker og trenger. åstår:

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Jeg personlig sliter mer med min egen holdning til meg selv, en andres holdning til meg.

Det Skvetten skrev her var UTROLIG bra! Vi tillegger fedme mange meninger og oppfatninger, samt slankhet en masse egenskaper som ikke har noe med vekt å gjøre.

[Travolta]

Jeg er ikke overvektig selv, men har forståelse for at det IKKE er lett å gå ned, eller at man kan føle det sårende med ymse kommentarer.

Men har dere tenkt på hvorfor folk sier at dere er blitt flotte etter vekttap? Kanskje fordi det er sannheten? Fordi mange etter vekttap også fornyer garderoben, får økt selvtillitt og ofte utstråler en annen energi! Det betyr ikke at dere ikke var flotte før, men at folk ønsker å være hyggelig ved å påpeke forandringen. En forandring som mest sannsynlig er ønsket av denne personen.

Klart jeg kommenterer når en god venninne har gått ned mange kilo. Fordi fedme er skadelig, fordi jeg ønsker best mulig helse for venninnen min og fordi man som slankere har et bedre utgangspunkt for god helse (f.eks mindre belastning på knær, redusert risiko for hjerte-og karsykdommer.)

Det er få som kommenterer hvor tykk man er. Man sier f.eks ikke til en kollega "nå er du blitt feit, du!". Men det er liksom greit å slenge bemerkninger om hvor tynne folk er. Akkurat som om mange synes det er så koselig å høre at man er beinrangel, at det ikke er pent å være for tynn etc. For mennesker som sliter med å gå opp i vekt er faktisk ikke dette særlig hyggelig å høre, men det virker å være alment akseptert. Skulle noen bemerke fedme, så er det derimot forferdelig. Da er det stigmatiserende og ufølsomt.

Og ja, selv om det er vanskelig å gå ned i vekt, så må man tenke på matinntaket. De som jeg observerer med ei pølse i hånda på vei hjem fra jobb, er ofte overvektige. Da tenker jeg at det kanskje er en grunn til overvekten. Men det forblir tanker, jeg sier ingenting.

[Dååris]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Grunnen til at jeg spør er at poenget ditt var vanskelig å få tak på.
Men nå har du forklart at dette har du ikke så mye greie på, og det er helt ok. Det er lov å synse litt også. Jeg har litt greie på mat og står derfor ved det jeg har skrevet om at de forslagene jeg har kommet med her er vesentlig sunnere enn en del prefabrikert mat som mange spiser mye av.

Blant annet fordi man kan justere saltinnholdet selv.

Jeg sier ikke at jeg IKKE har greie på mat, jeg sier jeg ikker en ekspert, og da mener jeg at jeg ikke har utdannelse innen faget. Derimot har jeg fulgt med på forskning og ditt og datt stort sett hele mitt voksne liv.
Uansett så tror jeg vi mener så godt som det samme, bare sier det på ulike måter.. Eller no sånt.