Hvorfor er mat- og måltidskos så innmari viktig?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Men trenger det egentlig å være galt å av og til "belønne" med noe godt å spise? Eller å ha fokus på detå kose seg med maten og føle matglede?

Ikke av og til nei. Men jeg synes det er viktig at det ikke skal være eneste måte å belønne seg på. Jeg tror ikke jeg har noe problematisk forhold til mat, men får lett såffakilo om jeg i tyngre perioder skal drive og belønne meg selv i form av mat og snop hele tiden. Jeg skulle ønske jeg selv ikke hadde så sterk kobling mellom belønning og mat og derfor så er jeg obs på å prøve å ikke videreføre dette.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Men trenger det egentlig å være galt å av og til "belønne" med noe godt å spise? Eller å ha fokus på detå kose seg med maten og føle matglede?

Jeg husker så innmari godt de koselige stundene hjemme når vi var små der mamma og pappa disket opp enten med vafler og kakao, eller en hjemmelaget pizza som vi hadde hver lørdag kveld, sammen med litt brus og lørdagstv. Det jeg husker er jo stemningen, og det har overhodet ikke gitt meg noe som helst vanskelig forhold til mat.
Vi kunne ofte ha det sånn at vi lagde oss noe godt etter en lang dag ute feks.

Vi mennesker bruker mye tid på å spise, så hvorfor ikke bruke all den tiden på å nyte litt også?

Amen!

[Nessie]

Jeg er hverken eller føler jeg.
Jeg er ikke en typisk matnyter, men jeg er ikke sånn som like gjerne kunne ha spist en pille heller.

Men jeg lager ikke alltid fantastisk god mat, det er ikke sånn at all mat som er sunt og bra for oss å få i oss er supergodt. Men det er ofte helt ok. Og så lager vi supergode ting innimellom. Men fæl mat spiser jeg ikke.

Jeg ønsker ro rundt middagesmåltidet, som i grunn ofte er det eneste måltidet vi spiser sammen. Og da synes jeg det er litt godt å kunne prøve gi seg litt tid, tenne lys og skape en god stemning, sånn at det ikke blir bare å hive i seg maten og løpe. Selv om hverdagen også gjør det sånn at det er løsningen av og til.

Det er også greit å bruke mat som belønning noen ganger synes jeg, men ikke alltid. Ikke sånn at når man skal kose seg så skal det alltid innebøre noe mat/godt.

[Hasselnøtt]

For all del, jeg sitter jo ikke her og spiser vond mat. Vi lager selvsagt mat vi liker og som forhåpentligvis smaker bra. Jeg mangler imidlertid det lille ekstra. Jeg abonnerer f.eks på et matblad, som et ledd i å bli mer inspirert, lære litt og utvide reportoaret. Jeg har til dags dato ikke prøvd en eneste av rettene, jeg blar forbi og tenker "næææ ..." ,men liker veldig godt å se på de to sidene med kopper, kar, utstyr og stæsj. Jeg finner bare ikke matinteressen, og kan bli veldig stresset av f.eks å reise på hyttetur med andre familier der vi skal dele på matlaging, eller å ha besøk. Jeg føler rett og slett et forventningspress. (Heldigvis har jeg en mann som lager mat ved de anledningene.)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg ser ikke noe poeng i å spise mat som ikke er god, som bare skal funke. Da lar jeg heller være å spise. Livet er for kort til å kaste bort på dårlige matopplevelser.

Som ekte hedonist kan jeg bare underskrive det Glitter skriver her.

[Nessie]

Jeg er flinkere i hodet mitt enn i praksis jeg og gitt. Jeg har ei bok som jeg limer inn utklipp fra blader og sånn, oppskrifter jeg synes virker spennende. Men jeg bruker de sjelden. Jeg prøver ofte ut nye ting når jeg har klubb og sånn. For da synes jeg det er litt morsomt å prøve noe nytt, men jeg er ikke så flink i hverdagen.

Jeg er mer glad i å bake enn å lage mat i grunn.

[Pebbles]

Jeg tenker at dette ikke gjelder bare mat. Jeg synes alle situasjoner i liver blir bedre hvis man gjør ting ordentlig - gjør litt ut av det og ikke bare haster og får ting unna.

Det er litt sånn østens visdom over å ta seg tid til å lage god mat med friske råvarer samt skape felleskapsstemning og nærhet mens man spiser sammen. Vi får absolutt ikke alltid til det, men jeg synes likevel det er viktig. Og guttene våre elsker den felleskapsgreia rundt et måltid. Ingen av dem er særlig opptatt av mat, men de liker situasjonen, nærheten og stemningen.

[Neket]

For meg er ikke maten det viktigste når det gjelder sånn kos, det er mer å være sammen, kose seg rundt middagsbordet og la skravla gå. Om maten er god er jo det en bonus, men jeg kunne godt tatt en pille jeg, så lenge jeg fikk sitte å skravle litt etterpå

[Chanett]

Jeg er veldig glad i at vi planlegger og lager maten sammen. Bruker tid på middagslister, lar alle få være med å få inn sine favoritter med jevne mellomrom selv om det er jeg som har overoppsynet med at helheten blir balansert.

Å velge middagsmat kan godt være en belønning her i heimen og når det regner kattunger rundt skoledagens slutt og je vet at det kommer tre skinnvåte og kalde unger hjem eller noen har spilt kamp i øtteregnet dekker vi som regel et hyggelig bord med brødmat og kakao og tente lys og sitter å nyter å ha det hyggelig sammen mens det er drittvær ute.

[Karamell]

Det Glitter og Esme sa. Og så er jeg litt enig med Mjau. Jeg spiser ikke mye mat som jeg egentlig synes bare er halvgodt. Eller jeg gjorde ikke det før, men jeg vet jeg bruker mer halvfabrikat nå enn da jeg var fersk aleneboer.

[Tjorven]

Jeg er veldig glad i god mat, og synes også at det å spise sammen er en koselige opplevelse. Familien samles ved middagbordet, har fokus på hverandre og snakker sammen. Men det var kanskje ikke det du spurte om?

Men jeg kooooooser meg med god mat. Og lager skikkelig god mat hver dag. Vi elsker å gå på gode restauranter og smake på mat og smakskombinasjoner vi aldri hadde kommet på selv.

Det jeg nå forsøker å avlære meg er at kos/belønning må være mat. Jeg forsøker å finne koseerstatning. Men det var vel ikke det du lurte på heller?

[Nessie]

Men betyr det at den maten dere spiser til middag (dere som aldri spiser noe halvgodt) alltid er -god?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Men betyr det at den maten dere spiser til middag (dere som aldri spiser noe halvgodt) alltid er -god?

Jeg lager middag hver dag som i hvert fall noen av familiemedlemmene synes er -god. Som regel er det min og mannens smakssanser som bestemmer, for ungene er ekstremt vekslende i hva de liker. Fiskegrateng er ikke min favoritt, men så lenge ungene ELSKER det og jeg synes det er greit, så blir det fiskegrateng innimellom.

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Men betyr det at den maten dere spiser til middag (dere som aldri spiser noe halvgodt) alltid er -god?

Nå er ikke god mat nødvendigvis synonymt med at det er supersunt og avansert å lage. Det viktigste for meg er stor variasjon og mat som ikke bare smaker salt, slik jeg synes mye halvfabrikata gjør.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg tenker at dette ikke gjelder bare mat. Jeg synes alle situasjoner i liver blir bedre hvis man gjør ting ordentlig - gjør litt ut av det og ikke bare haster og får ting unna.

Det er litt sånn østens visdom over å ta seg tid til å lage god mat med friske råvarer samt skape felleskapsstemning og nærhet mens man spiser sammen. Vi får absolutt ikke alltid til det, men jeg synes likevel det er viktig. Og guttene våre elsker den felleskapsgreia rundt et måltid. Ingen av dem er særlig opptatt av mat, men de liker situasjonen, nærheten og stemningen.

Jeg synes at Zoë sier det bra. Vi skal spise og da kan vi velge om det skal være noe vi gjør til en hyggelig stund eller ikke. Jeg er opptatt både av at maten skal være god og at det skal være hygge rundt det å sitte sammen. At maten skal være god betyr ikke at det alltid er luksusmat, men at man gjør seg litt flid. Vi spiser gjerne fiskepinner, men vi lager godt tilbehør og dekker bordet hyggelig da også.

[Bille]

Mat er hygge og kos. Først og fremst fordi det er da vi har tid til å sette oss rolig ned og prate sammen. I hverdagen bruker vi det veldig aktivt til å utveksle erfaringer fra dagene våre i hhv. jobb og barnehage. Maten må jo være god, hvis ikke blir det jo bare misnøye. Dette er noe jeg har med meg hjemmefra og jeg synes det er superviktig med felles middager, helst hver dag.

[Toffskij]

Jeg er lidenskapelig og nerdete opptatt av god mat, og blir sur og deppa av likegyldig vomfyll (selv om det skulle være sunt!). Men i likhet med en del andre ting jeg også er lidenskapelig og nerdete opptatt av, forventer jeg jo ikke at alle andre skal være like gale.

[Tjorven]

Hasselnøtt: du og jeg er visst veldig forskjellige når det kommer til å mat. Jeg kan bli helt euforisk over god mat. Og hvis man inkluderer en restaurantopplevelse med god service og utsøkt vin til, så er jeg hensatt til himmelen.

[Tallulah]

Jeg tenker whatever works for your family, ikke bare you. Av og til skulle jeg ønske at jeg greide å spise en kebab eller posesuppe når tiden er knapp og blodsukkeret lavt, men jeg brekker meg nesten. Da går jeg heller sulten og er sur som bare det.

[ingling]

Jeg tilhører dem som er veldig opptatt av at maten skal være god i tillegg til at den som oftest er sunn. Jeg har mange begrensninger på hva jeg kan spise, og derfor har jeg blitt ekstra opptatt av at det jeg kan ha skal være godt. Ikke superfancy eller noe som tar lang tid å lage nødvendigvis, men god. Hva andre måtte føle rundt det er jeg ikke opptatt av, men jeg er veldig glad for å ha funnet en mann som blir like over god mat som meg, og som elsker maten vi lager.