Om han ønsker abort, men hun vil beholde

[Thomas]

Syns personlig det blir fullstendig galt å forlange at noen skal ta abort, selv om det kan se ut som det beste alternativet der og da.

Og jeg snakker litt av erfaring her.

Og jeg syns forøvrig det er helt greit at mannen skal bidra økonomisk for å ta vare på barnet. Litt ansvar for sine handlinger må man ta.

[Niobe]

Jada, jada, jeg vet jo alt det der. Men som dame synes jeg nesten jeg har for mye "makt" alene der. Det føles rart å "gi" mannen min medbestemmelsesrett, når det er like mye hans barn som mine.

Dersom en mann besvangrer en kvinne så har han tatt et valg. Det neste valget er hennes. Sånn er det faktisk ikke mulig å ikke ha det. Jepp - det likestiller ikke kjønnene. Og nei, det går ikke å likestille kjønnene i dette heller.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Dersom en mann besvangrer en kvinne så har han tatt et valg. Det neste valget er hennes. Sånn er det faktisk ikke mulig å ikke ha det. Jepp - det likestiller ikke kjønnene. Og nei, det går ikke å likestille kjønnene i dette heller.

Jeg er faktisk helt enig i dette. Man kan ikke likestille kjønnene der. Men samtidig må man nesten akseptere at denne faren da ikke vil være far når barnet kommer (akseptere, ikke nødvendigvis forstå....). Man kan ikke tvinge noen til abort, men man kan heller ikke tvinge noen til å være far annet enn i biologisk forstand.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg er faktisk helt enig i dette. Man kan ikke likestille kjønnene der. Men samtidig må man nesten akseptere at denne faren da ikke vil være far når barnet kommer (akseptere, ikke nødvendigvis forstå....). Man kan ikke tvinge noen til abort, men man kan heller ikke tvinge noen til å være far annet enn i biologisk forstand.

Ikke annet enn ved bidrag. Det må han betale uansett. Det er ikke barnets feil, og det å være født av en forelder utløser faktisk noen rettigheter for barn.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ikke annet enn ved bidrag. Det må han betale uansett. Det er ikke barnets feil, og det å være født av en forelder utløser faktisk noen rettigheter for barn.

Bidrag er en selvfølge, og det er jo også lovpålagt. Jeg er enig i at barnet bør ha noen rettigheter, og det jeg sier at man må akseptere at faren ikke vil ha kontakt med barnet betyr ikke at jeg synes det er verken forståelig eller noe annet enn noe man må akseptere. Har en venninne med en far til ungen som ikke ville ha kontakt utover bidrag. Og jeg begriper det ikke, og synes mannen er en stor dust. Når man har sex risikerer man at det blir barn av det, det finnes ikke et eneste prevensjonsmiddel som er 100% sikkert. Og jeg begriper virkelig ikke at man kan ha et barn som man nekter å se. Jeg kan akseptere at det er sånn, men der stopper det.

[Pelen]

Jeg skjønner virkelig ikke at man kan ønske å ikke ha kontakt med sitt barn, det går over min fatteevne.

Og så tror jeg at jeg har kommet frem til at jeg syns at mannen har 49 % å si om saken og kvinnen har 51 %. For meg er det å få barn så mye mer enn graviditet, fødsel og barsel. Men jeg har hatt veldig enkle varianter av alle tre og jeg skjønner selvsagt at det må være grusomt å gå mot en graviditet eller fødsel som var steintøff sist gang. Det må i tilfelle veie opp mye. Men for meg, personlig, er ikke den tiden det viktige med tanke på et barn til eller ikke (mer enn at jeg nå absolutt burde tenke på min egen alder). Det å få et barn til som man skal følge opp i alle år osv er mye større og viktigere i beregningen på et barn til eller ikke og der føler jeg at mannen og jeg har like mye å si i fra om. Men så en overveielse til kvinnens beslutning på grunn av graviditet, fødsel og barsel, så dermed min personlige fordeling på 49/51 til min fordel.

[Input]

Hadde det vært slik hos oss at mannen absolutt ikke ville ha flere barn, hadde jeg i hvert fall gjort det klinkende klart for ham at om jeg skulle bli gravid ved "et uhell" er abort uaktuelt. Så fikk han ta de forholdsregler han følte var nødvendig.

[Tallulah]

Jeg syns man snakker sammen, og til syvende og sist er det kvinnens avgjørelse.

Pelen - selvsagt snakker man sammen. Man planlegger familie eller ikke sammen og samarbeider så godt man kan om dette som om alt mulig annet. Svaret mitt er etter at alle diskusjoner er ferdige osv osv osv - da er det til syvende og sist kvinnen som bestemmer over kroppen sin og dermed om barnet skal bæres frem eller ei.

Dersom mannen har svært sterk overbevisning om at han ikke ønsker barn så kan han faktisk sterilisere seg.

Dette betyr IKKE at jeg synes det er en eneste millimeter greit å lure en mann, sånn for ordens skyld.

[Lykken]

Jeg har hørt/kjenner til noen historier om one night stand og svært kortvarige forhold som resulterer i graviditet, der det er ganske opplagt at mannen er "lurt". Jeg har en god del forståelse for at enkelte kun velger å ta økonomisk ansvar i slike situasjoner.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg har hørt/kjenner til noen historier om one night stand og svært kortvarige forhold som resulterer i graviditet, der det er ganske opplagt at mannen er "lurt". Jeg har en god del forståelse for at enkelte kun velger å ta økonomisk ansvar i slike situasjoner.

Vet du, da er faktisk mannens ansvar for å bruke kondom eller holde seg i en slik situasjon, Han må da for søren greie å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv? Han kan ikke stole på at en person han ikke kjenner snakker sant (om han i det hele tatt spør).

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Vet du, da er faktisk mannens ansvar for å bruke kondom eller holde seg i en slik situasjon, Han må da for søren greie å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv? Han kan ikke stole på at en person han ikke kjenner snakker sant (om han i det hele tatt spør).

Jeg synes ikke det er så svart-hvitt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes ikke det er så svart-hvitt.

Jo, hvis det er snakk om one-night-stands elter svært korte forhold så er det faktisk så enkelt. Er det snakk om lange forhold bygget på tillit, hvor dama med vilje saboterer så er det noe annet. Vi forventer jo at damer tar ansvar for å ikke bli gravide om de ikke vil, så da kan vi forvente det samme av menn. Når ulykker skjer, så må begge ta ansvar.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes ikke det er så svart-hvitt.

Hehe. Du synes ikke det er så svart-hvitt at om en mann ikke vil bli far så må han sørge for prevensjon? Det er klart at det er akkurat en av de få tingene i livet som er helt kategorisk. Som kvinne, så trenger man ikke prevensjon fordi man kan ta abort i etterkant. Men for menn så er det faktisk akkurat så svart-hvitt. At det er lett å "glemme" seg fordi man hadde "skikkelig lyst" og "hun virket lur" betyr jo bare at noen menn er dumme. Det er fortsatt sånn at om man ikke under noen omstendigheter vil bli far , så sørger man for det selv.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men i ditt tilfelle, Pelen, så er det stor skilnad på å bevisst bli gravid når de har hatt ein avtale heile vegen, og det å stå i ein uventa situasjon. Det er stor skilnad på å unngå å bli gravid og det å kjenne seg tvinga til å måtte ta abort om prevensjonen ikkje virka.

Eg kunne fint ha vore saman med ein mann som ikkje ville planlegge fleire born, og respektert det. Ein som hadde tvinga meg til abort om eg brått og uplanlagt vart gravid derimot ...

Nei, klart det ikke går å sammenligne, men jeg tror kanskje at det påvirker meg i denne situasjonen. Om vi skulle ha blitt uplanlagte gravide så skulle selvsagt mannen min ha tatt sitt ansvar og gjort det beste av situasjonen med et barn til i familien.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Pelen - selvsagt snakker man sammen. Man planlegger familie eller ikke sammen og samarbeider så godt man kan om dette som om alt mulig annet. Svaret mitt er etter at alle diskusjoner er ferdige osv osv osv - da er det til syvende og sist kvinnen som bestemmer over kroppen sin og dermed om barnet skal bæres frem eller ei.

Dersom mannen har svært sterk overbevisning om at han ikke ønsker barn så kan han faktisk sterilisere seg.

Dette betyr IKKE at jeg synes det er en eneste millimeter greit å lure en mann, sånn for ordens skyld.

Da er vi kanskje enige. Det blir bare så bastant med at kvinnen bestemmer, basta. Slik er ikke verden for meg, men til slutt så ender jo saken der uansett, når man har hatt diskusjonen og lyttet på hva den andre har å si.

Det kan ikke være enkelt å være mann. Kondomer kan sprekke ( :btdt: men brukte annen prevensjon i tillegg) og de kan bli lurt om at prevensjon brukes.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg har hørt/kjenner til noen historier om one night stand og svært kortvarige forhold som resulterer i graviditet, der det er ganske opplagt at mannen er "lurt". Jeg har en god del forståelse for at enkelte kun velger å ta økonomisk ansvar i slike situasjoner.

Hvorfor det? Han valgte jo ha ubeskyttet sex med en person han knapt kjente? Det vitner om naivitet og dumhet, og skal det gå ut over eget barn? Menn vet da hvordan dette fungerer. De sitter ikke på siste ord, og det må de ta med i beregningen når de puler rundt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Hvorfor det? Han valgte jo ha ubeskyttet sex med en person han knapt kjente?

Jepp. Jeg har mye mer forståelse for at det skaper mange vonde følelser dersom det skulle være i et etablert forhold at damen har løyet om prevensjon. For da stoler man jo gjerne på hverandre. (På den annen side føler jeg også der at når man er i et fast, seksuelt forhold med noen, så vet man at det kan bli barn av det, og bør ha en slags "emosjonell slagplan" i forhold til det. Men det må føles veldig kjipt å ha blitt løyet for om noe så viktig.)

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Hvorfor det? Han valgte jo ha ubeskyttet sex med en person han knapt kjente? Det vitner om naivitet og dumhet, og skal det gå ut over eget barn? Menn vet da hvordan dette fungerer. De sitter ikke på siste ord, og det må de ta med i beregningen når de puler rundt.

Ja, for all del, dumt er det (hvem har ikke vært ung og dum i fylla), særlig hvis man møter på en 22-år gammel dame som har to barn med to forskjellige one night stands og som synes det er en god idè med en til med en ukjent one night stand. Sann historie. Eller som en bekjent/venninne av meg på da 36, desperat etter barn, men møter ikke riktig mann, "glemmer" å ta p-piller i et to måneders forhold og synes det er flott for seg selv å beholde barnet. Of course.

Men om kondomet sprekker så vet han i det minste at han ikke ble lurt. Da er det et uhell som i det minste traff begge to. Og det er jo fremdeles kvinnen som må bestemme til syvende og sist - men da vet han i det minste at han ikke ble utsatt for en svindel.

En jeg kjenner har forøvrig motsatt vinkling. Kona sa "nå er jeg lei bivirkninger - fra nå er prevensjon ditt ansvar. " og det nydelige resultatet er på alder med eldste min.