Besteforeldre som ikke passer

[Anne C]

En liten avsporing, jeg og mannen hadde en av de beste kjæresteferiene våre i sommer, med barn. Vi var to uker på Tenerife, og brukte alle muligheter til å være kjærester selv om gutta var i leiligheten sammen med oss. Når er jo gutta mine litt større, så det er lettere nå enn tidligere.

[Ibidelma]

Jeg forstår godt at dere blir frustrert. Men personlig ville jeg aldri kjøpt billetter til noe før barnevakten var i boks!
Nå vet ikke jeg hvilke forhold dere har til deres foreldre, eller hvilke fysisk form de er i. Men man kan likevel ikke kreve at de tar barna en hel helg. SYns man kan forvente at de sitter barnevakt innimellom, men dessverre er det ikke alltid slik det blir. Er i ganske lik situasjon selv og syns det er kjempefrustrerende å få så lite delaktighet fra besteforeldrene. Men det er tross alt deres liv, og de må få bestemme selv.

[vimjer]

Ser at hovedinnlegger har ett innlegg og ikke har kommentert i tråden, men lell ...: Kan du gjøre noe for å innby til noe? Vi har heller ikke vært bortskjemte med barnefri fra besteforeldre, men kalkulerte heller ikke med noe da vi valgte å få de barna vi fikk.
Jeg har prøvd - og prøver å invitere de hjem til oss, til mat og kos. Det er selvsagt mer for samholdet enn at de skal bidra for avlastning.

[vimjer]

Glemte å føye til at jeg også er mormor til 3. Er i full jobb, og vel så det, og har små som krever oppfølging, men vil gjerne bidra så godt jeg kan ift å passe/ha besøk av barnebarna også. Det er i første rekke av egeninteresse, dernest gagner det barnas foreldre, og ikke minst de små. Jeg tror at mine døtre ser på meg som en ressursperson sånn sett og det er jo bare lekkert.

[Blånn]

Man kan håpe, ønske og drømme om at besteforeldrene vil ta del i barnebarnas liv, og som oftest (tror jeg) vil besteforeldrene det. Hvordan de involverer seg vil variere. For noen er det naturlig å tilby seg å være barnevakt. Noen bor langt unna og holder kontakten på andre måter. Selv har vi ett sett med besteforeldre på vestlandet og inntil nylig bodde mine foreldre i utlandet. Selv om vi bare så mamma og pappa i ferier har mine barn et godt forhold til dem. Det samme gjelder med mannens foreldre. Nå som mamma og pappa har flyttet hjem igjen ønsker de å være barnevakt innimellom, men sier nei hvis det ikke passer. Begge er i full jobb og pappa reiser mye.

De foregående 10 årene har vi byttelånt barn med venner for å få litt tid sammen.

[Lille meg]

Det jeg føler er trist her, er jo at dine foreldre ikke vil se barnebarna sine. Jeg hadde blitt skrekkelig såret om mine foreldre eller svigerforeldre følte det på den måten.

Siden ingen av vennene dere har egne barn er dere kanskje ganske unge? Da forstår jeg at det er ekstra tøft at egne foreldre ikke stiller opp. Men slik er det altså. Dere får prøve å gjøre det beste ut av det hele, og heller snike dere til noen ekstra timer i hverdagen. Kanskje ta en fridag hvor dere sender unger i barnehage (eventuelt også på skole), og så har dere en skikkelig voksendag sammen?

[Morella]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Det jeg føler er trist her, er jo at dine foreldre ikke vil se barnebarna sine.

Hvor står det at besteforeldrene ikke vil se barnebarna? Jeg trodde problemet var at de ikke ville passe dem, ikke det at de ikke ville se dem. En ganske stor forskjell spør du meg.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Morella, her.

Hvor står det at besteforeldrene ikke vil se barnebarna? Jeg trodde problemet var at de ikke ville passe dem, ikke det at de ikke ville se dem. En ganske stor forskjell spør du meg.

Enig. Og jeg synes ikke det er så grusomt, det krever litt overskudd å passe andres barn, selv om det er barnebarn (vil jeg tippe, har ikke egne barnebarn).

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Morella, her.

Hvor står det at besteforeldrene ikke vil se barnebarna? Jeg trodde problemet var at de ikke ville passe dem, ikke det at de ikke ville se dem. En ganske stor forskjell spør du meg.

Beklager at jeg var utydelig. Jeg mente vel "se barnebarn" som i "treffe dem for å bli kjent med dem og ha litt med dem å gjøre". Det er også mulig jeg tolket Wishmasters "Vi forstår på måten de svarer på at de overhodet ikke har lyst." litt mer negativt enn det var ment?

Som andre her nevner, kan besteforeldre være noe helt fantastisk for barnebarna. Og motsatt. Barnebarn kan være en helt fantastisk ressurs for besteforeldre. Derfor syns jeg det er synd at besteforeldrene - ut fra hvordan jeg tolker dette - ikke ser ut til å ønske å være viktige personer i barnebarnas liv.

Nå vet jeg selvsagt ikke hvordan Wishmaster har det med sine foreldre, men ut i fra at moren hans ble sur og ikke ville snakke med ham på fjorten dager antar jeg at det forholdet ikke er av en slik art at de støtt og stadig stikker innom med ungene. Men, selvsagt, det kan være jeg tar feil.

[Morella]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Beklager at jeg var utydelig. Jeg mente vel "se barnebarn" som i "treffe dem for å bli kjent med dem og ha litt med dem å gjøre". Det er også mulig jeg tolket Wishmasters "Vi forstår på måten de svarer på at de overhodet ikke har lyst." litt mer negativt enn det var ment?

De kan da bli kjent med barnebarna sine selv om du ikke passer dem? Som sagt så passer ikke svigers mine barn, men de kjenner dem da og har da noe med dem å gjøre. Jeg synes fortsatt forskjellen er stor.

[Esme]

Jeg synes jo at besteforeldre må bestemme selv om de vil passe barnebarna. Og det avhenger jo av helsen deres og sånne ting.

Men om det på en måte ikke er noe i veien for at de kan passe barnebarna og at de ikke har lyst? Den har jeg faktisk marginalt med forståelse for altså. Om man ønsker å bli kjent med barnebarna og ha en selvstendig relasjon med dem, så må man ha alenetid med dem. Så om man bare ønsker å komme til dekket bord og bare se dem innimellom så må man skjønne at de barnebarna kommer neppe til å ta noe særlig kontakt når de blir store.

Familier hjelper hverandre, og om vi ikke får hjelp til barnevakt, så får ikke gamlisene hjelp når de blir litt eldre. What comes around goes around.

[Polyanna]

Jeg forstår godt at man kan ønske seg besteforeldre som har kapasitet og lyst til å være masse sammen med barnebarna sine. Både for barnepassen sin del, men også, selvsagt, for barna sin del. Tid med besteforeldrene mine er noen av mine beste barndomsminner.


Når det er sagt: barna er små. Man kan nesten ikke forvente at alle orker å ta på seg ansvaret for en 2-åring. folk har ulik kapasitet, og eldes også veldig ulikt.

Hva med å droppe det litt kravbaserte fokuset på at "VI trenger barnepass!" til et fokus på hvordan dere kan tilrettelegge for et godt forhold mellom foreldrene dine og barna?

[Polyanna]

Og så er det veldig lurt å bygge seg et hygge-og-nytte-nettverk, for eksempel med andre barnehageforeldre. Der dere etterhvert kan ha små venner på overnatting, og sende deres egne på overnatting en annen gang. Noen som har lyst til å ha med deres barn hjem på besøk en ettermiddag, og der dere inviterer med dere hjem deres barn en annen gang.

[Koko]

Her er det meste sagt, men for min del tenker jeg at problemet deres er at dere har besteforeldre dere føler ikke bryr seg.

[Niobe]

Besteforeldre er like forskjellige som mennesker ellers. Vi har tre besteforeldrepar (jeg har dobbelt sett svigerforeldre), der det ene paret stiller som barnevakter om det trengs, mens de to andre ikke har passet barna våre så mye som et sekund.

Jeg tenker ikke så mye over det, for besteforeldre er ikke forpliktet til å være barnevakter. Det er selvsagt litt sårt at de ikke ønsker å se barna våre mer enn de gjør, men det er mest deres tap. Og jeg er vel av den formening at besteforeldre som ikke egentlig er interessert i å være barnevakter, heller ikke er egnet som barnevakter.

Vi har funnet ut at vi kan skape vår egen "familie", og har venner og naboer som står hverandre vel så nært som mye av "kjøtt og blod". Og som er oppriktig engasjerte i barna våre, og vi i deres.

[Bokormen]

Det kan jo være mange grunner til at besteforeldre ikke ønsker å være barnevakt, men jeg synes det er trist om de ikke viser interesse for barnebarna. Det er realt nok å ikke orke å passe småbarn i timesvis, men det går fint an å vise interesse for barna likevel.

[Mississippi]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det kan jo være mange grunner til at besteforeldre ikke ønsker å være barnevakt, men jeg synes det er trist om de ikke viser interesse for barnebarna. Det er realt nok å ikke orke å passe småbarn i timesvis, men det går fint an å vise interesse for barna likevel.

Min mor er ikke den flinkeste til å stille opp i forhold til barnebarna sine, så jeg kan skjønne at det føles sårt. Det er ikke bare det at man kan trenge en barnavakt i ny og ne, men også et ønske om at barna skal ha et godt forhold til sine besteforeldre.

Det overrasker meg litt at flere sier man bare kan skaffe seg et annet nettverk eller betale en barnevakt ...
Det er vel ikke nødvendigvis bare - bare???

[Christa]

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

Det overrasker meg litt at flere sier man bare kan skaffe seg et annet nettverk eller betale en barnevakt ...
Det er vel ikke nødvendigvis bare - bare???

Nei, det er ikke bare, bare. Vi har ingen besteforeldre som stiller. Hun er nå syv år og har ikke vært der mer enn en natt og da var det krise fordi mannen min var i en trafikkulykke. Nå har vi etter mye "arbeid" fått det til. Hun er som sagt syv, og først nå har vi mulighet til barnevakt, dette i form av en mamma i en vennefamilie, da bytter vi tjenester, vi får barnevakt, og vi hjelper de med noe annet.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Man har ingen rett til å kreve hjelp eller være sår over å ikke få det.

Her er jeg uenig med deg. Som du sier har man ingen rett til å kreve hjelp, men jeg syns godt man har rett til å være sår over at besteforeldre ikke stiller opp for barn og barnebarn. Så absolutt. Jeg forventer faktisk at man i en familie stiller opp for hverandre, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at besteforeldre ikke gidder å passe barnebarna en sjelden gang. Virkelig ikke.

[Darth]

Jeg tror på mange måter den enkleste måten å overleve småbarnsperioden på er å akseptere at det er dere som har fått barn, ikke familien deres og ikke vennene deres. Barna er deres ansvar, om venner og familie vil passe dem i blant er det bonus. Vi har hatt en frihelg uten unger siden eldstemann ble født for snart 13 år siden, det er helt greit. Vi kunne sikkert skaffet oss mer om det hadde vært om å gjøre - men vi har i grunn valgt å ha ungene med på det meste. Heldigvis har vi min svigerfar i nærheten, og han er behjelpelig med å se etter ungene en time eller tre en gang i blant sånn at vi får logistikken til å gå i hop når jobb, aktiviteter og livet forøvrig kolliderer.

Hvis jeg var dere hadde jeg sett meg om etter en barnevakt som dere kan betale, det er ofte like greit som å stange mot motvillige besteforeldre vil jeg tro. Og det er sikkert en fattig trøst nå - men det er ikke mange år til det blir mye, mye bedre. Snart kan de være alene når du tar en kjapp tur på butikken etc. Bare sånne småting hjelper - så det er håp der framme i det fjerne ;-)