Sykefravær i Norge

Jeg er helt enig med deg Fnatten - den mest åpenbare løsningen for å "få sykefraværet ned på linje med andre land" blir jo etter dette å få flere folk ut av arbeid.

Men jeg får det ikke helt til å stemme heller. Jeg trodde vi var trygdet halve kongeriket også - hvorfor er det plutselig sånn at vi er på topp i arbeidsdeltagelse?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er helt enig med deg Fnatten - den mest åpenbare løsningen for å "få sykefraværet ned på linje med andre land" blir jo etter dette å få flere folk ut av arbeid.

Men jeg får det ikke helt til å stemme heller. Jeg trodde vi var trygdet halve kongeriket også - hvorfor er det plutselig sånn at vi er på topp i arbeidsdeltagelse?

Men er det ikke slik at flere hundre tusen mennesker i Norge er på diverse NAV tiltak men regnes som deltakere i arbeidslivet selv om NAV strent tatt er arbeidsgiver? Mange i NHO blandt annet sier jo det bare er tull når Norge skryter av lav arbeidsledighet. Hvis man tar med alle disse menneskene (over en halv million?) så ville den pene statistikken for Norge se helt annerledes ut. Og det er jo et godt poeng at det knapt kan kalles verdiskapning så lenge folk bare lønnes gjennom midertidige tiltak og på det offentlige.

Og den høye arbeidsdeltakelsen i Norge er vel også en sannhet med modifikasjoner. En stor andel er kvinner som jobber deltid og som tjener meget beskjedent men det vet vi jo allerede.

Jeg sitter as we speak i en behagelig stol hjemme og jobber vel rundt 12-14 timer i dag tenker jeg - høygravid med bekkenløsning. Tilrettelegging er stikkordet for at jeg greier dette, hadde jeg måttet reise til kontoret hver dag så ville jeg mest sannsynlig vært sykemeldt.

()

For ordens skyld så er det ikke alltid man kan velge om man orker å gå på jobb eller ikke heller da. Men tidvis kan man det.

[Katta]

Det må da være lov som leder å være stolt av at man har greid tilretteleggingsjobben så bra at de ansatte kommer på jobb selv om de ikke greier å yte 100%! Da har man gjort en god jobb tenker jeg. Selv om det av og til vil komme en sykmelding likevel.

En av faktorene jeg vurderer når jeg tenker over om jeg må bli hjemme eller kan jobbe, er om jeg er i stand til å greie den jobben jeg må greie. Hvis det er helg eller lite bemanning, vet jeg at det ikke er noen vei utenom løping og stress. Man kan jo ikke kalle inn ekstrabemanning til løpejobben når den som eier jobben faktisk er der. Dessverre. Hadde jeg hatt muligheten til å kunne være der, men fått unna papirarbeidet mitt istedenfor, hadde jeg kunnet gå på jobb.

[Polyanna]

Mm. Så det er sånn for alle. Det er ikke noe man kan gjøre med tilrettelegging. Alle går på jobb så sant de kan. Det finnes ikke persilleblader eller latsabber. Det finnes nok ikke forskjell på ledere som skaper nok arbeidsglede og entusiasme til at medarbeidere strekker seg ekstra - med glede og ikke av frykt, og de som skaper et arbeidsmiljø der folk ikke har et fnugg av interesse i å gå en ekstra cm for jobben.

Det er rett og slett ingenting man kan gjøre, hverken som arbeidstaker eller arbeidsgiver.

Sånn må det være.

[ullmor]

Fleksibel arbeidsplass er helt klart et poeng i forhold til hvor høyt sykefraværet er. Å kunne utføre jobben sin uten å måtte være fysisk til stede gjør at man ikke smitter andre og risikerer andres sykdom. Når en har fleksitid slipper en unna masse stress og stressrelaterte problemer som kan lede til sykdom. Tipper at det redder unna en god del sykefravær.

Det er forskjell på sykdommer også.
Da stoffskiftet tok kvelden var jeg så redusert at jeg ikke orket å slå på en tv. Jeg satt bare hele dagen og så tomt ut i ingenting. Jeg hadde ikke vært i stand til å kjøre bilen til og fra jobb for å sitte der isteden om det sto om livet.

I dag ville jeg i mange jobber vært fullt sykemeldt i og med at jeg holder på å bli koko av dette bekkenet, men fordi jeg har en arbeidsgiver som lar meg tilpasse jobb og bekken og er blid sålenge jobben blir gjort (og igrunnen gjerne er blid ellers også) så kan jeg jobbe ikke bare full stilling men en god del mer enn det.

Det vil alltid være forskjell. Det vil alltid være noen tilfeller der man faktisk ikke kan møte på jobben uansett om arbeidsgiver står på hodet og synger for å få det til og man virkelig gjerne vil. Dermed vil 0 % være teit å se for seg.

Men slik det er så er viljen til å prøve nok ikke tilstrekkelig stor. Man kan nok få fraværet en del ned - dog ikke til ingenting. Det er definitivt sykdommer som ikke gir sjans til oppmøte, det er definitivt arbeidsplasser der tilrettelegging ikke går. Men om man får til oppmøte og tilrettelegging der dette ihvertfall er mulig så har man vel kommet ganske langt.

[Isprinsessen]

Jeg kjenner dette er et sårt tema for meg nå når jeg er sykemeldt og ikke føler arbeidsplassen tillrettelegger godt nok. Jeg kunne de fleste dager nå vært et par timer på jobb, men leder har problemer om jeg ikke kan være der presis de og de timene samt vanskelig å finne arbeidsoppgaver til meg, og krever forutsigbarhet noe som er vanskelig om jeg en dag ikke klarer å gå eller kroppen svikter etter kort tid på morgenen.

Det er klart at det er viktig at leder tilrettelegger og at vi alle er med på å skape trivsel på jobb for å minske fraværet. Lite eller ingen fravær er selvsagt bra, men om dette er målet kan den som uforskyldt blir syk fort føle seg som syndebukk for at fraværstatistikken ryker i tillegg til å måtte mestre sykdommen.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Isprinsessen, her.

Jeg kjenner dette er et sårt tema for meg nå når jeg er sykemeldt og ikke føler arbeidsplassen tillrettelegger godt nok. Jeg kunne de fleste dager nå vært et par timer på jobb, men leder har problemer om jeg ikke kan være der presis de og de timene samt vanskelig å finne arbeidsoppgaver til meg, og krever forutsigbarhet noe som er vanskelig om jeg en dag ikke klarer å gå eller kroppen svikter etter kort tid på morgenen.

Det er klart at det er viktig at leder tilrettelegger og at vi alle er med på å skape trivsel på jobb for å minske fraværet. Lite eller ingen fravær er selvsagt bra, men om dette er målet kan den som uforskyldt blir syk fort føle seg som syndebukk for at fraværstatistikken ryker i tillegg til å måtte mestre sykdommen.

Dette synes jeg er et viktig poeng, og helt klart noe som drar opp sykefraværet. I min forrige jobb var jeg sykmeldt store deler av begge svangerskapene. Hadde det vært en mulighet for meg å komme når jeg orket hadde ikke sykefraværet vært 100% i fire/fem måneder. Men jeg hadde en jobb der sjefen MÅTTE vite om jeg kom kl. 0600 eller ikke, for å kunne sette inn vikar, så jeg kunne ikke bare vente å se an formen. Det var heller ikke en jobb hvor det var andre arbeidsoppgaver å ta seg til hvis man ikke kunne gjøre den opprinnelige jobben, så det var ikke noe vits å komme hvis jeg var syk deler av

[Charlie]

..det er nok noen som kunne velge å gå på jobben uten å være redd for å gå på en smell. Er en del som syns "vondt i ryggen" o.l. er en diagnose som krever sykmelding. På tross av at aktivitet er påvist å være best (nå snakker jeg ikke butikkjobb o.l., nå snakker jeg en fleksibel kontorjobb med fleksibel både sjef og oppgaver).

Det er noen som har ganske lav tålegrense for ubehag i kroppen, og det kan være irriterende for dem som er rundt dem. Som får ekstrajobben.

Også tydelig for dem som syns det er en sykmeldingsgrunn i seg selv å være gravid (jeg har ligget på obs. på sykehuset under graviditet selv, så jeg vet godt det ikke gjelder alle).

[Isprinsessen]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

..det er nok noen som kunne velge å gå på jobben uten å være redd for å gå på en smell. Er en del som syns "vondt i ryggen" o.l. er en diagnose som krever sykmelding. På tross av at aktivitet er påvist å være best (nå snakker jeg ikke butikkjobb o.l., nå snakker jeg en fleksibel kontorjobb med fleksibel både sjef og oppgaver).

Det er noen som har ganske lav tålegrense for ubehag i kroppen, og det kan være irriterende for dem som er rundt dem. Som får ekstrajobben.

Også tydelig for dem som syns det er en sykmeldingsgrunn i seg selv å være gravid (jeg har ligget på obs. på sykehuset under graviditet selv, så jeg vet godt det ikke gjelder alle).

Vondt i ryggen kan være ganske mye, det jeg trodde var vondt i ryggen tidligere år er ikke på langt nær det jeg har hatt de siste ukene.
Problemet med smerter er vel når de tar overhånd slik at det bli vanskelig å konsentrere seg på jobb og mye feil oppstår eller man ikke klarer å prestere som forventet.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

Har man ikke ansvar for egen helse da? I dag har jeg litt vondt i skuldrene JEG velger at jeg orker å gå på jobben.

Jeg vet at det ikke er så enkelt for alle, men for den ellers så friske mann i gata uten noen form for kronisk sykdom så er det vel ikke værre.

Hvorfor trekker du inn ansvar for egen helse? Ja, selvsagt er det enkelte sykdomsformer som gjør at man fint kan gå på jobb, mens andre gjør at man ikke kan det. Jeg er allergisk mot sånne grove forenklinger som du presenterer når du påstår at "man kan velge om man kan gå på jobb". Det kunne ikke ramle meg inn å være hjemme fordi jeg har litt vondt i skuldrene, som du trekker fram som eksempel.

Og du er kanskje heller ikke klar over at det er mange arbeidstakere med kronisk sykdom?

[Avelonia]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Hvorfor trekker du inn ansvar for egen helse? Ja, selvsagt er det enkelte sykdomsformer som gjør at man fint kan gå på jobb, mens andre gjør at man ikke kan det. Jeg er allergisk mot sånne grove forenklinger som du presenterer når du påstår at "man kan velge om man kan gå på jobb". Det kunne ikke ramle meg inn å være hjemme fordi jeg har litt vondt i skuldrene, som du trekker fram som eksempel.

Og du er kanskje heller ikke klar over at det er mange arbeidstakere med kronisk sykdom?

Hvorfor? Fordi hver enkelt av oss har ansvar for egen helse. Det betyr jo bare at sjefen din kan ikke vite hva kroppen din går igjennom og at du kjenner selv at du ikke orker å dra på jobb.

Som du ser jeg skrev i det andre innlegget, så skrev jeg: Den ellers så friske mann i gata UTEN NOEN FORM FOR KRONISK SYKDOM.
Men det skjønner jeg at du valgte å ikke lese?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

Hvorfor? Fordi hver enkelt av oss har ansvar for egen helse. Det betyr jo bare at sjefen din kan ikke vite hva kroppen din går igjennom og at du kjenner selv at du ikke orker å dra på jobb.

Jeg skjønner bare ikke hvordan påstanden var relevant her.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Avelonia, her.

Hvorfor? Fordi hver enkelt av oss har ansvar for egen helse. Det betyr jo bare at sjefen din kan ikke vite hva kroppen din går igjennom og at du kjenner selv at du ikke orker å dra på jobb.

Som du ser jeg skrev i det andre innlegget, så skrev jeg: Den ellers så friske mann i gata UTEN NOEN FORM FOR KRONISK SYKDOM.
Men det skjønner jeg at du valgte å ikke lese?

Jeg ser du har endret etter at jeg quotet og svarte på innlegget ditt.
Avelonia, hvorfor trekker du inn kronisk sykdom? Med mindre du mener at det ikke fins mennesker med kroniske sykdommer i arbeidslivet, så forstår jeg ikke at du kan ta vekk denne grupper mennesker i generaliseringen din. Det syns ikke alltid utenpå, vet du.

[Neket]

Det er en spennende diskusjon. På jobbe. Min har vi 3% som mål, så langt er vi på 1,3. Men det ligger helt klart en god del flexing og hjemmekontor i de tallene. Hadde vi hatt nullvisjon som førte til at smittsomme folk (omgangssyke f eks) kom på jobb hadde jeg bytta jobb tror jeg.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Det er en spennende diskusjon. På jobbe. Min har vi 3% som mål, så langt er vi på 1,3. Men det ligger helt klart en god del flexing og hjemmekontor i de tallene. Hadde vi hatt nullvisjon som førte til at smittsomme folk (omgangssyke f eks) kom på jobb hadde jeg bytta jobb tror jeg.

Vi har ikke nullvisjon, likevel kommer smittsomme folk på jobb og informerer i lunsjen om at jo, de var hjemme i går fordi de hadde omgangssyke, men de sluttet å kaste opp i natt da... To dager senere ligger nestemann, som også kommer på jobb dagen etter... og sånn går det nå...

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nullvisjon er sikkert veldig fint på noen arbeidsplassen, men hadde min sjef skrytt av 0 prosent hadde jeg sett rødt.

Jeg skryter av 0 %, men vi har ikke nullvisjon. Jeg er kjempestolt av at vi har kommet så langt selv om jeg jo vet at det kommer til å komme sykemeldinger. Grunnen er at før jeg overtok så lå mitt team øverst på statistikken, mest sykefravær av samtlige. Og nå er vi på null, og har vært det i flere måneder.
Nå sier de ansatte at de nå trives på jobb, at de gleder seg til å gå på jobb, at det er enkelt å komme på jobb med det de kan jobbe med fordi de vet at jeg tilrettelegger. Det synes jeg at jeg har lov og grunn til å være veldig stolt av.

Opprinnelig lagt inn av Isprinsessen, her.

Jeg kjenner dette er et sårt tema for meg nå når jeg er sykemeldt og ikke føler arbeidsplassen tillrettelegger godt nok. Jeg kunne de fleste dager nå vært et par timer på jobb, men leder har problemer om jeg ikke kan være der presis de og de timene samt vanskelig å finne arbeidsoppgaver til meg, og krever forutsigbarhet noe som er vanskelig om jeg en dag ikke klarer å gå eller kroppen svikter etter kort tid på morgenen.

Det er klart at det er viktig at leder tilrettelegger og at vi alle er med på å skape trivsel på jobb for å minske fraværet. Lite eller ingen fravær er selvsagt bra, men om dette er målet kan den som uforskyldt blir syk fort føle seg som syndebukk for at fraværstatistikken ryker i tillegg til å måtte mestre sykdommen.

Unnskyld at jeg nå blir litt personlig mot deg, men du har faktisk plikt til å være med på å lage din egen tilrettelegging, du kan ikke bare lene deg tilbake og forvente at sjefen din skal finne på hvaslags tilrettelegging du trenger, det er det faktisk bare du som kan kjenne på.
Og selvsagt krever arbeidsgiver forutsigbarhet, men forutsigbarhet er så mangt og tilrettelegging er så mangt. I ditt tilfelle ser det jo ut til at en del av tilretteleggingen burde være fleksibel arbeidstid innenfor et gitt tidsrom i løpet av dagen.
Den syke skal selvsagt ikke føle seg som en syndebukk, og det er lov å være syk, men det er og lov å være med på å ta ansvar for egen tilrettelegging og helse.