I disse lavkarbotider ...

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Der er alt det jeg har lest om forbrenning og kroppen som gjør at jeg ikke forstår at folk velger (ekstrem) lavkarbo som livsstil, uten å gjøre det i samarbeid med, og oppfølging fra lege. Altså ekstremutgaven med ketose, ikke holde seg unna boller og kaker og kutte ned på pasta og polert ris, som forsåvidt er en bra ting.

Jepp. En halv by skal ikke gå på ketogen diett etter min mening. Det er en ekstremløsning for spesielle tilfeller.

Problemet med ketose er at den avviker veldig fra tradisjonelt kosthold. Dermed fordrer den at brukeren setter seg meget grundige inn i hva kroppen bør ha og ikke bør ha. Svært mange gjør ikke det. De kutter karbohydratene, kjører på med baconcrisp og sukkererstattede kaker og går riktignok ned i vekt, men ivaretar ikke seg selv i det hele tatt.

Uhøflig å kreve særtilpasning av menyen. Ikke uhøflig å ikke forsyne seg synes jeg,

Jeg Er ikke allergisk mot hverken mel eller sukker, men om jeg spiser det så blir det bare rot med matinntaket mitt, og dermed forsyner jeg meg som regel ikke av kaker. Det må være greit. Å kreve egen mat til meg ville jeg aldri finne på, det er unødvendig.

[Kirsebær]

Jeg er enig med Rine, kjenner jeg. Mange på dietter blir selvsentrerte og uhøflige. Alle sammenkomster handler om dem på et vis.
Om man ikke forbereder verten på forhånd kan man ta med noe selv, syns jeg.

[rine]

Pokker, jeg burde tenkt på ryktet mitt før jeg bannet i lavkarbokirka.

[Bokormen]

Tro meg, har du spist lavkarbo en stund kan du faktisk bli temmelig syk av en hvetebolle.

[Señora]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Tro meg, har du spist lavkarbo en stund kan du faktisk bli temmelig syk av en hvetebolle.

[Señora]

Jeg er lavkarber og er ikke enig i deres uttalelser om at det er uhøflig å ikke spise maten som blir servert. Jeg forventer ikke at noen skal tilpasse noe som helst til meg og det er ikke synd på meg for at jeg velger å avstå fra den maten som gjør meg dårlig og tykk.

At jeg ikke har påvist allergi mot mat jeg velger å avstå fra bør vel ikke bevises for noen andre enn meg selv?

Jeg velger å la være å ta med meg erstatningsprodukter for kaker og lignende nettopp fordi jeg spiser meg god og mett før jeg går og da har jeg heller ikke lyst på mat mens jeg er i selskap. Jeg håper at det er mitt selskap som gjør at jeg er invitert og ikke maten som du serverer. (Tilføyer at jeg spiser meg god og mett dersom jeg vet at det blir servert mat jeg ikke kan spise, jeg hører som regel med verten på forhånd og forventer ingen spesialbehandling)

Så om du har lyst å gjøre noe for lavkarberne, spør dem, de fleste vil nok si at de enten tar med seg noe, eller at du skal la være.

Jeg sier nei til sukkerholdig mat hver eneste uke, og hvordan i all verden skal jeg klare å komme ned i vekt om jeg hadde vært høflig og svart ja hver eneste gang?

Er det da ønskelig at man lar være å komme på besøk dersom man ikke kan spise boller? Eller skal man komme, drikke en kopp te og diskret la kakene stå i fred?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Er det da ønskelig at man lar være å komme på besøk dersom man ikke kan spise boller? Eller skal man komme, drikke en kopp te og diskret la kakene stå i fred?

Det siste, synes jeg. Jeg misliker "det kan ikke jeg spise-folk" spesielt når de vitterlig spiste det for en måned siden.

[Señora]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det siste, synes jeg. Jeg misliker "det kan ikke jeg spise-folk" spesielt når de vitterlig spiste det for en måned siden.

Hvor lenge skal man ha hatt et kosthold før det er lov å si at man ikke kan spise det man ikke kan spise? Ett år? Hele livet? Trenger man å si at man ikke kan spise? Kan man la kaken passere uten å si noe?

[vimjer]

Lavkarbo.no, faktisk. Jeg burde skjønt at det var noe sånt der ute. Takk for mange gode forslag til alternativ servering i alle fall. Jeg tror ikke mine gjester forventer tilpasset mat når jeg arrangerer noe, men når det er såpass mange som går på diett/har intoleranse så kan jeg like godt droppe tre kaker til fordel for annen servering. Jeg synes jo det er hyggelig at alle finner noe de vil spise på bordet. Kaffe og baconkrisp så litt spesielt ut.

[Hulda]

Opprinnelig lagt inn av Busy, her.

Hvor lenge skal man ha hatt et kosthold før det er lov å si at man ikke kan spise det man ikke kan spise? Ett år? Hele livet? Trenger man å si at man ikke kan spise? Kan man la kaken passere uten å si noe?

Ja si det du?

Jeg har aldri hverken presset eller forventet at mine gjester skal spise det jeg serverer. I all verden, det er vel opp til dem vel??

Jeg går på lavkarbo, har gjort det i 2,5 år, og det er blitt min livsstil og er faktisk min "medisin" for å fungere normalt.

Skal jeg forandre på det for at de jeg besøker synes det er uhøflig at jeg ikke spiser kakene deres?
Tro meg, jeg har hørt mye rart, ta ett stykke sjokoladekake daaa, hva gjør det liksom...

(Jo, jeg blir syk. Jeg mister også kontrollen jeg har fått over kostholdet mitt)

På de årene jeg har drevet på har jeg vært i mange bursdager, bryllup, konfirmasjon og barndåp. Jeg har ikke vært der jeg er i dag om jeg hadde spist av alle kakene fordi folk syntes jeg var uhøflig.

Makan til tullprat, og mangel på respekt for andres liv.

[United]

Er man berettiget til å bli fornærmet om en som går på Grethe Roede sier nei, takk til kake? Samme med lavkarbo. Eller andre kostholdsstiler. Ost og oliven, er det lavkarbo? Det er i tilfelle enkelt, om man som vertinne vil ha noe til alle.

[rine]

Men snakker vi om slanking her? På Grete Roede er det vel ein greie at man skal kunne spise litt, dvs, en halv bolle, ikke hele fatet. Er det sånn at hele greia rakner hvis man spiser den halve bollen, eller hva handler det om.

Busy: Et halvt år.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men snakker vi om slanking her? På Grete Roede er det vel ein greie at man skal kunne spise litt, dvs, en halv bolle, ikke hele fatet. Er det sånn at hele greia rakner hvis man spiser den halve bollen, eller hva handler det om.

Jeg spiser ikke tung-lavkarbo, men har siden i sommer latt være å spise potet/ris/pasta og kornmat (brød, frøblandinger osv), og tenker generelt at jeg velger alternativet med færrest karber hvis jeg har et valg. Den siste mnd har jeg to ganger spist litt "høykarbomat (ei brødskive en gang, litt pasta den andre gangen), og begge gangene har jeg reagert med å bli utrolig oppblåst og få vondt i magen i flere timer. Det virker som om magen/kroppen har vendt seg av med denne typen mat, og da er det ikke verdt å ta en halv bolle el.l. Det handler ikke om at "alt rakner"; jeg har ikke hatt noe problem med å hente meg inn igjen, og vektnedgangen har fortsatt - men jeg orker ikke å gi meg selv magetrøbbel med viten og vilje.

[United]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men snakker vi om slanking her? På Grete Roede er det vel ein greie at man skal kunne spise litt, dvs, en halv bolle, ikke hele fatet. Er det sånn at hele greia rakner hvis man spiser den halve bollen, eller hva handler det om.

Handler om viljestyrke og metode for å nå målet sitt, tenker jeg. Ganske individuelt altså. Hadde det vært greit om en på 200 kg sa nei? 150? 90? Man må nesten respektere de man har på besøk sine valg. Ellers skjønner jeg ikke hvorfor man har dem på besøk.

[Erica]

Jeg er enig med Rine her, men syns kanskje at det må være greit å ikke forsyne seg av det man ikke skal spise. Men diskret uten en masse styr, for det kan bli leit for verten.

Også syns jeg Lille Meg sin "selv for deg" Rine var MYE mer lavmål enn Rines kommentar i utgangspunktet.

[Erica]

Hvis HI gjerne VIL tilrettelegge så er det jo relativt enkelt å ha en salat til mat og feks bringebær med creme fraiche eller fløte til dessert.

[Señora]

Opprinnelig lagt inn av Erica, her.

Hvis HI gjerne VIL tilrettelegge så er det jo relativt enkelt å ha en salat til mat og feks bringebær med creme fraiche eller fløte til dessert.

eller jordbær med fløte/vaniljekesam.

[Sundae]

Jeg har vært sukkerslave i mange år. Har vært på lavkarbo siden midten av august og hatt tre "sprekker", alle i sambånd med bursdag/middag hos andre. Jeg har smakt et lite stykke kake for å være høflig og det det gjør med meg er at jeg må ha stålviilje for å ikke ha lyst på mer kake, godteri, søtt når jeg kommer hjem. Hvis jeg avstår helt fra søtt, dvs holder lavkarbolinjen min, har jeg ingen problemer å ikke spise sukker/karbohydrater.

Jeg mår psykisk mye bedre når jeg ikke føler at jeg MÅ ha godteri eller sjokolade hver dag. For det er et herk jeg virkelig ikke liker. At magen min ikke er oppblåst lenger og at vekten viser 5,2 kilo mindre enn i ferien er også et pluss.

Tilbake til poenget: Når jeg er i bursdag har jeg ikke sagt ifra om at jeg er på lavkarbo, for å ikke lage styr. Jeg spiser kake, mår dårlig av det, men er en pliktoppfyllende gjest. Nå, som jeg vet mer om hvordan jeg får det, tror jeg at jeg fremover bare diskré lar være å spise av kaken.

Det finnes som nevnt mange lavkarbokaker (bland annet gode sjokoladekaker, cookies osv) som passer, så det er bare å google. Jeg hadde aldri krevd at noen skulle lage noe ekstra til meg når jeg besøker noen, men jeg håper jo at de ikke tar ille opp eller blir irriterte hvis jeg ikke forsyner meg av alt. Jeg blir jo heller ikke irritert om noen ikke spiser av alt jeg byr på når jeg har gjester, "normalkost" gjester eller ikke (og jeg har ikke kommet så langt at jeg serverer lavkarbo når vi har gjester, da er det helt vanlig mat/kaker). Tenker aldri over hvem som spiser hva når vi har gjester.