Folk som ikke liker dyr ...

[tjolahopp]

Jeg sier ikke nååååååt til en liten valp, snarere NOT hvis den kommer for nær. Kanskje ikke så voldsomt, men jeg prøver å holde dyr på avstand for jeg er allergisk. Har vært det i hele mitt liv, så jeg har aldri hatt mulighet til å utvikle et nært forhold til dyr.

Jeg synes at dyr kan være både flotte, vakre og søte, men jeg er usikker på om jeg er særlig snill og grei.

[Røverdatter]

Jeg syns det er et paradoks at dyreeiere hevder å ha så mye empati for dyrene selv om de stenger dem inne, holder dem i bånd, kastrerer over en lav sko og oftest prøver å venne dem av med alt som er naturlig for et dyr. Jævla empatisk må jeg si.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg syns det er et paradoks at dyreeiere hevder å ha så mye empati for dyrene selv om de stenger dem inne, holder dem i bånd, kastrerer over en lav sko og oftest prøver å venne dem av med alt som er naturlig for et dyr. Jævla empatisk må jeg si.

Jeg ser den

[Luftslottet]

Note to self: Passe på å smile hver gang jeg ser en hund eller en unge, så ingen skal tro jeg er en kald fisk.

Alt man skal passe på her i verden.

[Bluen]

For en merkelig tråd! Jeg er helt på linje med Lutfslottet, ser jeg.

[Maverick]

Jeg liker stort sett dyr bedre enn mennesker. What does that make me?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg liker stort sett dyr bedre enn mennesker. What does that make me?

Samme her. Dyr.

[Acsa]

Jeg har aldri hatt spesielt sterke følelser for noe dyr. Jeg har luftet hund, jeg har passet katter, gerbiler og andunger, jeg har vært på rideleire. Men den personlige relasjonen til et dyr som andre forteller om, den har jeg aldri opplevd. Klart kattunger er søte, men jeg hadde vært et par timer hos veninna mi med fire nyfødte kattunger i stua før jeg kom på at jeg kanskje skulle titte.

[Kirsebær]

Jeg har en innlevelsesevne som er overdrevet godt utviklet. Jeg får helt angst av bur, bånd, ensformighet og dressur når det kommer til dyr.
Derfor er jeg ikke så glad i å være rundt husdyr. Jeg blir bare trist og får vondt av det.

Så jeg skyver dyr unna meg, og er overdrevent empatisk, faktisk.

[Sure Eplet]

Sjansen er større for at jeg sier nååååååååhhh-dobbidobbidoooodudde til et dyrebarn enn et menneskebarn, menneh ... jeg LIKER mennesker ganske godt likevel.

[Linella]

Jeg er ikke spesielt glad i dyr generelt, men kan bli glad i enkeltindivider som jeg får et forhold til. Vokste f.eks. opp med en katt jeg hadde et godt forhold til - om man kan si det slik, men har ikke noe ønske om å ha dyr selv. Kan bli litt betatt av små kattenøster, men hunder har jeg aldri likt. Jeg tolererer dem, og behandler dem pent, men foretrekker å ha dem på avstand. Jeg er ikke redd, men synes de er plagsomme når de hopper på meg og snuser på utilbørlige steder, og så har de fryktelig dårlig ånde. Meget mulig jeg hadde sett annerledes på det om jeg var vokst opp i en "hundefamilie".

[Tjorven]

Jeg tror jeg er ganske snill og grei.

For meg er dyr mye mer jobb enn kos (vokst opp med hunder i heimen).

Jeg er av typen som synes det er morsommere med større barn enn babyer også. Jeg tror rett og slett jeg best liker vesener jeg kan prate med og få svar fra.

Og ellers er jeg enig med Kirsebær.

[tink]

Jeg har problemer med å leve meg inn i den voldsomme innlevelsen en dyreelskende venninne forteller om alle byens løse katter og at sauer som slaktes. Det er selvsagt trist med dyr som har det vondt, men det er ikke noe jeg går rundt å tenker på.

Samtidig kan jeg se at en del dyrebarn er søte, og har blitt glad i tantes hund som vi går på tur med. Ofte tenker jeg på meg selv som en som ikke er spesielt glad i dyr, jeg hater dem ikke, men det er ikke de som vekker størst glede og bekymring hos meg.

på Luftslottet.

[Tallulah]

Om ikke annet viser denne tråden dyreelskeres totale mangel på evne til å sette seg inn i andres situasjon.

"men den er jo så søt! "

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Om ikke annet viser denne tråden dyreelskeres totale mangel på evne til å sette seg inn i andres situasjon.

"men den er jo så søt! "

Ikke alle dyreelskere.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Ikke alle dyreelskere.

Det er sant. Jeg modererer meg til "enkelte dyreelskere".

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Om ikke annet viser denne tråden dyreelskeres totale mangel på evne til å sette seg inn i andres situasjon.

"men den er jo så søt! "

ja, det var jo på en måte hele intensjonen bak tråden.
Og nå vet jeg at ikke alle som ikke smiler av å se en valp, er gale psykopater og det var jo ganske betryggende.

(neida, jeg har ikke trodd det, men jeg er faktisk ukomfortabel blandt mennesker som overhode ikke har noen relasjon til dyr, sikkert fordi jeg ikke skjønner hvordan de virker)

[Retz]

Det er vel ikke så uvanlig å ikke like dyr særlig godt, men da tror jeg det handler om å ikke ha noe forhold til dyr, at man stiller seg ganske likegyldig til dem og ikke har noe ønske om å bruke tid og energi på dem. De synes heller ikke dyreunger er spesielt søte. En del har den samme holdninga til barn, og jeg synes begge deler er greit.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men historien er ikke levende med puls og hjerne.

Jo, det vil jeg si. :historiker:

Jeg liker dyr. Dyr liker meg. Jeg er ikke tussete etter dyr, men det er sikkert fordi jeg ser på dyr som nyttige og ikke har noe romantisk forhold til hverken dyrehold eller dyrenes funksjon. De er jo vandrende melk og kjøtt, tross alt. Hunder og katter er nyttedyr i mitt hode, (selskap er nyttig) og jeg blir ganske fnisete av folk som kler på dyrene sine og behandler dem som mennesker.

Jeg synes heller ikke man skal behandle mennesker som dyr. Jeg liker barn. Jeg kjenner og er glad bla.mennesker som misliker dyr, er redd for dyr og elsker dyr. Jeg har også venner og bekjente som ikke er så himla glad i barn.

[Guava]

Jeg liker enkelte dyr veldig godt og jeg er såpass glad i dyr generelt at jeg aldri noensinne skal ha det selv. Jeg mangler interessen og mangler connection. Mitt nærmeste forhold til et dyr hadde jeg til en kalv som var "min".

Ang empati så vet jeg om enkelte som steller voldsomt med jakthundene sine, bruker masse tid og penger på dem, men gir totalt blaffen i sine egne barn. Man kan være temmelig glad i et dyr uten å være særlig hyggelig som menneske. På samme måte kan man synes at en nusselig tarantell er ekkel og lite tiltalende samtidig som man synes naboens baby er bedårende.

Jeg er ikke veldig glad i mus og rotter og synes kjæledyrrotter er vemmelige. Jeg tror likevel at jeg er normalt empatisk.