a-endelser, når er det lov?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Jeg sier sola. Men jeg sier skolen. Jeg kjenner dog en som sier skola, men det høres ikke bra ut altså. Han snakker riktignok dialekt fra Østerdalen.

Skole er hankjønnsord. Skola er ikkje eit riktig alternativ. Eg kjenner trønderar som skriv "bila" og. Det er heller ikkje riktig. Det er kun hokjønnsord som kan ha a-ending.

[nokon]

Men det er jo ein del dialektar som har andre munnlege normer enn dei riktige skriftlige normene. Så det er ikkje nødvendigvis "feil" å seie skola i Østerdalen og bila i Trøndelag.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Skole er hankjønnsord. Skola er ikkje eit riktig alternativ. Eg kjenner trønderar som skriv "bila" og. Det er heller ikkje riktig. Det er kun hokjønnsord som kan ha a-ending.

I tillegg kan nesten alle intetkjønnsord bøyes med -a i bestemt form flertall. Husa, trea, budsjetta. Det som kan være litt forvirrende her, er at mange av oss jo også bøyer hannkjønnsord slik muntlig: gutta, skoa - men det er altså ikke korrekt i skrift.

Du skriver "utpreget" i hovedinnlegget, og her kunne du ha skrevet "utprega".

[Input]

Men skole er jo hankjønn? Å bruke a-endinger betyr vel ikke at man alltid skal gjøre det, bare på alle hunkjønnsord? Eller er jeg helt på bærtur nå?

[Pøblis]

Jeg snakker ganske så riksmålsnært og har kun to hunnkjønnsord i mitt vokabular: hytte - hytta og jente - jenta. Og kanskje pølsa - selv om jeg vet jeg har sagt pølsen ved flere anledninger. Jeg sier solen og trappen og gaten og sånn. Jeg bruker ikke ei som artikkel i det hele tatt. Hvis jeg skulle skrive om jenter, så kan det hende at jeg ville ha skrevet ei - fordi jeg vet at det er riktig. Men jeg sier det ikke.

[Matilda]

Jeg skreiv radikalt bokmål da jeg gikk på videregående, la det av meg i løpet av studieåra i Oslo, og nå har jeg begynt å finne litt tilbake igjen. Jeg skriver skrevet meget motvillig - på videregående brukte jeg i- endringer der det falt meg naturlig, og fikk lov til det. Jeg var konsekvent, altså, og hadde seks i norsk skriftlig. Jeg veit at ordboka ikke tillater det, og derfor gjør jeg ikke det her inne, men jeg overveier stadig å drite i det. Jeg prøver å huske på at jeg bruker a-endringer nå, men glemmer meg av og til. Det tar visst litt tid å kalibrere skriftspråket igjen...

På Facebook er jeg vill og gal og skriver både skrivi og det som verre er.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Jeg sier sola. Men jeg sier skolen. Jeg kjenner dog en som sier skola, men det høres ikke bra ut altså. Han snakker riktignok dialekt fra Østerdalen.

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Her er jeg uenig med deg. Jeg er Oslojente, og ikke en gang på Oslo vest hvor jeg har oppvokst sier man "jenten". Derimot er det svært vanlig å si og skrive "solen" i stedet for "sola".

Så "Jenta sitter i solen" synes jeg ikke fungerer dårlig. Selv bruker jeg stort sett a-endinger (og -ing og ikke -else) konsekvent, både skriftlig og muntlig, men iblant tyter oppveksten gjennom.

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Skole er hankjønnsord. Skola er ikkje eit riktig alternativ. Eg kjenner trønderar som skriv "bila" og. Det er heller ikkje riktig. Det er kun hokjønnsord som kan ha a-ending.

Både skole og sol kan være hunkjønn i muntlige dialekter. Her i strøket er det enkelte lokale varianter som er så feministiske at de sier "ei okse". Skriftlig norsk er preget av gamle mannlige professorer, tror jeg, for der kan man ikke engang bøye plan eller statue som hunkjønn. Det irriterer meg.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Både skole og sol kan være hunkjønn i muntlige dialekter. Her i strøket er det enkelte lokale varianter som er så feministiske at de sier "ei okse". Skriftlig norsk er preget av gamle mannlige professorer, tror jeg, for der kan man ikke engang bøye plan eller statue som hunkjønn. Det irriterer meg.

Vil du bøye plan som hokjønn!?

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Vil du bøye plan som hokjønn!?

Jepp, og ikkje berre eg. Der er jobbar (offentleg forvaltning) er feilen så vanleg at den står på språkvasklista vår (saman med mellom anna statue og analyse).

[nokon]

Det er framleis forskjell på munnleg og skriftleg språk.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jepp, og ikkje berre eg. Der er jobbar (offentleg forvaltning) er feilen så vanleg at den står på språkvasklista vår (saman med mellom anna statue og analyse).

Statue er eg med på, det bøyer eg som hokjønn munnleg, men plan overraska meg. Det ville eg aldri vurdert å bøye som hokjønn.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Her er jeg uenig med deg. Jeg er Oslojente, og ikke en gang på Oslo vest hvor jeg har oppvokst sier man "jenten". Derimot er det svært vanlig å si og skrive "solen" i stedet for "sola". .

Jo da, her vi bor sier nok en hel del jenten. F.eks. Den jenten som sitter i solen har brunt hår.

Men sola hører du aldri her.

Er det ikke lov å si at jeg har skrivd ganske mange innlegg heller?

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Er det ikke lov å si at jeg har skrivd ganske mange innlegg heller?

Jeg har skrevet mange innlegg opp gjennom årene. Nå gjør jeg heldigvis ikke det lenger.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Er det ikke lov å si at jeg har skrivd ganske mange innlegg heller?

Nei.
Det vil si, du kan si det. Du kan ikke skrive det.

[gajamor]

Men kva skal språket, og då særskilt nynorsken, vere? Firkanta regelrytteri, eller levande kommunikasjon? Ved å stille opp store barrierer mellom det munnlege og skrivne språket, slik at til og med dei gode skribentane må sitte med ordbok, fjernar ein gleda ved å bruke den målforma som ligg nærast talespråket sitt. Eg syns ofte det er lettare å skrive bokmål, fordi at då må eg uansett omsette dei aller fleste orda. Når eg skriv nynorsk kan eg skrive 99 % rett fram slik eg talar, men eg sit likevel og er usikker, fordi den eine prosenten alltid kjem overraskande på meg. Som tidlegare nemnt går det ofte på kjønn, men eg har og ein del anakronismer i talemålet som eg ikkje lengre har lov til å skrive.

(I arbeidstida må eg halde meg til norma, på fritida gjer eg som eg vil.)

[Toffskij]

De gode skribentene sitter med ordbok uansett. Sann mine ord.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

De gode skribentene sitter med ordbok uansett. Sann mine ord.

Nå har eg venta på deg i eit halvt døgn, og så er det alt du har å seie. Ordbok!?

(For så vidt noko eg bruker mykje sjølv, i alle fall før eg påstår at andre tar feil).

[Toffskij]

Jeg kan godt si mer. Jeg synes ikke det er rimelig at man skal være forpliktet til å bruke hunkjønnsbøyinger på alle tenkelige hunkjønnsord bare fordi man bruker noen, f.eks. Det er jo ganske vanlig å bruke -a bare på et ganske lite sett ord, mens andre bruker det på et mye større sett. Så kan det jo utføres mer eller mindre smakfullt, naturligvis.

Ellers er det jo også som Skilpadda nevnte veldig mange som bruker hunkjønns-a-endelser i skrift, men ikke ei som artikkel – det gjelder f.eks. som regel meg (litt etter publikum). Det er kanskje ikke helt kosher, men det er i hvert fall en subnorm (og en som har godt fotfeste i muntlig bruk på Østlandet).

Og til slutt kan jeg si at jeg aldri noensinne har sett noen som er konsekvente med a-endelser på verb i bokmål. Jeg aner ikke hvorfor, det burde jo være kjempelett, men folk glipper noe helt forferdelig.

[nokon]

For første gong i mitt liv vurderer eg å seie at alt er så mykje enklare på nynorsk, for der er det ikkje så mange valfrie former. Eg trur kanskje ikkje eg har reflektert nok over kva som er vanleg praksis på bokmål, men eg trudde det var slik at ein skulle vere konsekvent. Eg bruker a-endringer sjølv, når eg skriv bokmål, med mindre eg ønsker å vere formell. Så eg har nok tendenser til å sjå an publikum, eg og.

[nokon]

Nå får eg i alle fall ikkje sove. Eg prøver å koble av med ei bok, men blir liggjande å sjå etter hokjønnsord og verb for å sjå på endingane. Det var sove eg skulle.