Hvilke filmer tillater du barna å se?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, stakkars unge.

Det vil gå de ille her i livet.

[Filifjonka]

Jeg syns også det er vanskelig å se at de filmene kan være noe for treåringer, og ville aldri latt fireåringen min se noe med så voldsomme scener og effekter. Han er ikke spesielt sart, og liker veldig godt å se film. Men vi holder oss foreløpig til barnefilmer.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det vil gå de ille her i livet.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, stakkars unge.

Ja, jeg synes det er dumt. Jeg antok at du var interessert i hva andre mente siden du la det ut her.

Veldig små barn (under ett år) kan se nesten hva som helst - de blir bare påvirket av omsorgspersonene. Og hvis da foreldrene synes filmen er helt OK så gjør barna også det. Når barna blir eldre så vil filmer ol gjøre sterkere inntrykk på de uavhengig av hvordan omsorgspersonene oppfører seg. Et typisk tegn på at barn utvikler sin egen forestillingsevne er at de blir mørkeredde og har mareritt. Oppstår typisk rundt 4 års alder.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, jeg synes det er dumt. Jeg antok at du var interessert i hva andre mente siden du la det ut her.

Veldig små barn (under ett år) kan se nesten hva som helst - de blir bare påvirket av omsorgspersonene. Og hvis da foreldrene synes filmen er helt OK så gjør barna også det. Når barna blir eldre så vil filmer ol gjøre sterkere inntrykk på de uavhengig av hvordan omsorgspersonene oppfører seg. Et typisk tegn på at barn utvikler sin egen forestillingsevne er at de blir mørkeredde og har mareritt. Oppstår typisk rundt 4 års alder.

Har jeg sagt at jeg ikke er interessert i hva andre mener?

Alt bunner og grunner i barnet, pluss det man tror barnet er i stand til å oppfatte, samt skille mellom. At du synes det er "dumt" er helt greit.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Alt bunner og grunner i barnet, pluss det man tror barnet er i stand til å oppfatte, samt skille mellom.

Dette er bare en annen måte å si: "Enhver mor vet best for sitt barn". Innholdet i disse to utsagnene er akkurat det samme. I andre diskusjoner har du hevdet at du er uenig i det.

Selvfølgelig kan det være ting du ikke har fortalt - dette er tross alt et forum. For alt det jeg vet så viser du bare utvalgte deler for barnet ditt, kanskje har du av lyden. Kanskje er ikke datteren din så moden at hun har fått et indre fantasiliv? Kjennetegnene på dette er rollelek, "magiske tankegang" - og mareritt. Leker hun rollelek etter hun har sett filmene? Spedbarn har ikke et indre fantasiliv. Hadde datteren din vært 3 månder og sett LOTR hadde jeg ikke reagert.

[safran]

Vi følger de anbefalte aldersgrensene. Jeg ser ikke noe poeng med å stresse med å vise ungene alt mulig. Dessuten er den eldste et lite persilleblad som ikke tåler stort, så det har egentlig ikke vært noe tema.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Vi følger de anbefalte aldersgrensene. Jeg ser ikke noe poeng med å stresse med å vise ungene alt mulig. Dessuten er den eldste et lite persilleblad som ikke tåler stort, så det har egentlig ikke vært noe tema.

Stresse med å vise? Her har det vært; Mamma, få se piratene da! Jeg bare MÅ se den, den ser SÅ spennende ut. Hilsen ungene når de har sett reklame for Pirates of the Carribbean.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Stresse med å vise? Her har det vært; Mamma, få se piratene da! Jeg bare MÅ se den, den ser SÅ spennende ut. Hilsen ungene når de har sett reklame for Pirates of the Carribbean.

Ja, stresse. Ingen har spurt om å få se filmer som ikke er beregnet for barn, hvor skulle de ha sett reklame for det?

[Canisa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Stresse med å vise? Her har det vært; Mamma, få se piratene da! Jeg bare MÅ se den, den ser SÅ spennende ut. Hilsen ungene når de har sett reklame for Pirates of the Carribbean.

Sønnen min på 10 vil gjerne se både det ene og det andre, men jeg som mamma avgjør om han får se det. Han MÅ ingenting som helst

[safran]

Og dere som viser småttisene voksenfilmer kan umulig ha blitt utsatt for Pompel og Pilt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Og dere som viser småttisene voksenfilmer kan umulig ha blitt utsatt for Pompel og Pilt.

Både Ringenes Herre og Pirates har 11 års aldersgrense, altså ingen "voksenfilm".

[Bokormen]

Mange filmer beregnet på barn er da like voldsomme som for eksempel "Pirates". Den eneste filmen snuppa mi har reagert på er Kaptein Sabeltann.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Mange filmer beregnet på barn er da like voldsomme som for eksempel "Pirates". Den eneste filmen snuppa mi har reagert på er Kaptein Sabeltann.

Pirates er egentlig bare en urgammel, men moderne, sjørøverhistorie, om skatten, pirater - de slemme og de gode. Jentungen kalte Kaptein Barbossa for Sabeltann. Det var aldri et mål at hun måtte se disse filmene, vi bestemte oss for å se de sammen. På kino reagerer hun på den høye lyden, ikke innholdet. Vi ser stort sett bare 7-års filmer på kino, de andre tar vi hjemme slik at vi kan sitte sammen og snakke om det vi ser.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Både Ringenes Herre og Pirates har 11 års aldersgrense, altså ingen "voksenfilm".

Men både Ringenes Herre-filmene og den nyeste Pirates of the Caribbean-filmen fikk ekstrakommentar fra Filmtilsynet om at de frarådes barn under 11 år, og at de er egnet for ungdom/voksne. Barneombudet klaget på i alle fall én av filmene - To tårn - og mente den burde hatt 15-årsgrense, men det opprinnelige vedtaket ble opprettholdt. Filmstilsynet presiserte i den sammenheng at 11-årsgrensen var å anse som en ungdomsgrense, og at filmen ikke egnet seg for barn. Så hvis man skal bruke kinoaldersgrensen som rettesnor, så skulle man ikke vise disse filmene til barn under 11.

Jeg er enig i at foreldrene er de som er nærmest til å vurdere om barna deres kan og bør få se "skumle" filmer, og jeg ville ikke vist hverken Ringenes Herre-filmene eller Pirates til min egen nestenfireåring. Jeg synes heller ikke filmene egner seg for så små barn generelt, selv om det helt klart er mange små barn som ser dem og synes de er helt greie.

(Tim Burton's Nightmare Before Christmas er derimot en av både mine og podens yndlingsfilmer. Sånn for å svare på det opprinnelige spørsmålet.)

[Teofelia]

Sitat:

foreldrene er de som er nærmest til å vurdere om barna deres kan og bør få se "skumle" filmer

Dette har jeg lurt mye på. Altså: jeg er enig i at 1) det er stor forskjell på barn og hva de tåler og 2) foreldrene er de som vet best hvor terskelen går for hva deres egne barn blir redd for, men det jeg lurer på er om det virkelig bare er hva ungene "tåler" som bør være retningsgivende for hva et barn får se?

Jeg innrømmer at jeg ble sjokkert da jeg møtte en niåring som sa at han hadde sett Gladiator på video flere ganger og at han syntes det var en så spennende film. Den samme gutten så LOTR-filmene etter hvert som de kom ut på video (fra han var omtrent fem år, tenker jeg), og har åpenbart (fått) veldig høy terskel for hva han tåler å se.

Likevel klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at det er litt "galt" at en niåring har mage til å se Gladiator. Jeg klarer ikke helt fri meg fra ideen om at niåringer rett og slett ikke bør være vant til å se på vold og drap som underholdning, og selv om jeg vet at man ikke blir øksemorder av å se øksemord på film, er jeg ikke helt overbevist om at det å bli eksponert for filmvold i ung alder er fullstendig problemfritt og 100 % uskadelig heller.

Er det virkelig helt greit å la små barn se hva som helst på film bare fordi de synes det er underholdene og ikke har synlige reaksjoner på det etterpå, eller er det andre faktorer som bør spille inn også?

Jeg formulerer dette som spørsmål fordi jeg lurer, så klart. Selv ville jeg ikke drømme om å vise LOTR til min fireåring eller Gladiator til henne når hun blir ni, men det gir seg så veldig selv, siden hun ville blitt vettskremt og fått mareritt i ukesvis etterpå. Det kan godt hende at mitt syn er for farget av at jeg selv ble veldig redd av å se skumle filmer da jeg var liten og at Frøkna åpenbart ligner på meg.

Er det jeg som er forutinntatt, eller er det saklige grunner for å nekte barn å se voldelige filmer som de har lyst til å se og tilsynelatende ikke blir skremt av?


Innlegget mitt er ikke en kommentar til skilpaddas innlegg, selv om sitatet er derifra. Jeg brukte bare den uttalelsen som en generell innledning til mitt eget innlegg. Til orientering.

[Teofelia]

Og for å svare mer eksplisitt på hovedinnlegget, så tillater vi ikke at Frøkna får se filmer som ikke er merket "tillatt for alle". Hun blir redd av filmer med 7-årsgrense.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Dette har jeg lurt mye på. Altså: jeg er enig i at 1) det er stor forskjell på barn og hva de tåler og 2) foreldrene er de som vet best hvor terskelen går for hva deres egne barn blir redd for, men det jeg lurer på er om det virkelig bare er hva ungene "tåler" som bør være retningsgivende for hva et barn får se?

Jeg innrømmer at jeg ble sjokkert da jeg møtte en niåring som sa at han hadde sett Gladiator på video flere ganger og at han syntes det var en så spennende film. Den samme gutten så LOTR-filmene etter hvert som de kom ut på video (fra han var omtrent fem år, tenker jeg), og har åpenbart (fått) veldig høy terskel for hva han tåler å se.

Likevel klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at det er litt "galt" at en niåring har mage til å se Gladiator. Jeg klarer ikke helt fri meg fra ideen om at niåringer rett og slett ikke bør være vant til å se på vold og drap som underholdning, og selv om jeg vet at man ikke blir øksemorder av å se øksemord på film, er jeg ikke helt overbevist om at det å bli eksponert for filmvold i ung alder er fullstendig problemfritt og 100 % uskadelig heller.

Er det virkelig helt greit å la små barn se hva som helst på film bare fordi de synes det er underholdene og ikke har synlige reaksjoner på det etterpå, eller er det andre faktorer som bør spille inn også?

Jeg formulerer dette som spørsmål fordi jeg lurer, så klart. Selv ville jeg ikke drømme om å vise LOTR til min fireåring eller Gladiator til henne når hun blir ni, men det gir seg så veldig selv, siden hun ville blitt vettskremt og fått mareritt i ukesvis etterpå. Det kan godt hende at mitt syn er for farget av at jeg selv ble veldig redd av å se skumle filmer da jeg var liten og at Frøkna åpenbart ligner på meg.

Er det jeg som er forutinntatt, eller er det saklige grunner for å nekte barn å se voldelige filmer som de har lyst til å se og tilsynelatende ikke blir skremt av?


Innlegget mitt er ikke en kommentar til skilpaddas innlegg, selv om sitatet er derifra. Jeg brukte bare den uttalelsen som en generell innledning til mitt eget innlegg. Til orientering.

Jeg er helt enig med deg Teofelia. Som him skriver under her så er det mange måter å reagere på etter at noe har blitt for sterkt og det skal bearbeides. Det kan vise seg i mareritt og rollelek. Ting som er vanskelige leker barne gjerne "ut" i rolleleken.

Jeg har vært streng i forhold til hva mine barn får se på tv. Jeg mener, som Teofelia, at hvorfor skal barn se på slike filmer som "Ringenes herre". Å la en treåring syns jeg er forferdelig. Hvorfor skal en treåring se det da?

Jeg kjenner en familie der ungene alltid har fått lov til å se på det meste. Det jeg har registrert er at disse barna strekker grensene langt mer enn andre i forhold til hva de vil se. De vil se på langt mer voldelige filmer nå som de har kommet i tenårene. Jeg tror det er fordi voldelige filmer som Ringenes herre blir for snilt for dem. For å få mer spenning så må de ha enda sterkere filmer. Det verste er at når mine barn har vært der så har de også fått sett filmer som jeg ikke ønsker de skal se.....

En gutt jeg kjenner var på en Harry Potter-film. Mammaen og han dro på kinotur sammen. De skulle ha en koselig mamma-sønnkveld. Gutten var 7 år da. Midt i filmen måtte de gå. Det ble for voldsomt for denne gutten. Senere var det noen jevnaldrende kamerater som skulle gå på Harry Potter. Da sa denne gutten som hadde måttet gå fra kinoen: Dere må ikke se på Harry Potter. Den er skummel og dere får ikke sove etterpå.....

Jeg har lært av dette at jeg safer heller og nekter barna mine å se filmer som er langt over deres aldersgrense. Det er, som Teofelia skriver, en grunn til at de aldersgrensene er satt.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg innrømmer at jeg ble sjokkert da jeg møtte en niåring som sa at han hadde sett Gladiator på video flere ganger og at han syntes det var en så spennende film. Den samme gutten så LOTR-filmene etter hvert som de kom ut på video (fra han var omtrent fem år, tenker jeg), og har åpenbart (fått) veldig høy terskel for hva han tåler å se.

Likevel klarer jeg ikke fri meg fra tanken om at det er litt "galt" at en niåring har mage til å se Gladiator. Jeg klarer ikke helt fri meg fra ideen om at niåringer rett og slett ikke bør være vant til å se på vold og drap som underholdning, og selv om jeg vet at man ikke blir øksemorder av å se øksemord på film, er jeg ikke helt overbevist om at det å bli eksponert for filmvold i ung alder er fullstendig problemfritt og 100 % uskadelig heller.

Er det virkelig helt greit å la små barn se hva som helst på film bare fordi de synes det er underholdene og ikke har synlige reaksjoner på det etterpå, eller er det andre faktorer som bør spille inn også?

Jeg hadde temmelig strenge foreldre hva angikk film og TV, jeg tror nesten ikke jeg så annet enn barne-TV og barnefilmer før jeg var 10 i alle fall. Men via venners eldre søsken fikk vi tilgang til temmelig voldsomme filmer fra den alderen, og jeg ble aldri redd. Jeg husker jeg ble skrekkelig skuffet over Jurassic Park da den kom, jeg hadde hørt den var så skummel, og den gjorde overhodet ikke inntrykk på meg. Så jeg tror personligheten har mye å si, man blir ikke nødvendigvis herdet av å se voksenfilmer tidlig. Jeg burde egentlig fått skikkelig sjokk av å se The Shining osv da jeg var 11-12, men jeg ble overhodet ikke redd. Men jeg har venninner som i voksen alder fortsatt ikke tør se slike filmer

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg klarer ikke helt fri meg fra ideen om at niåringer rett og slett ikke bør være vant til å se på vold og drap som underholdning, og selv om jeg vet at man ikke blir øksemorder av å se øksemord på film, er jeg ikke helt overbevist om at det å bli eksponert for filmvold i ung alder er fullstendig problemfritt og 100 % uskadelig heller.

Her sier du noe veldig viktig. Når man senker terskelen for vold og gjør det "vanlig" så er man inne på ville veier.