Fengslet der innsatte blir behandlet som mennesker

[Skremmern]

Man ønsker å reahbilitere barneforgripere og -mordere. Jeg er ikke enig, jeg vil ikke ha denne type mennesker på gata blant folk noen sinne igjen, men så lenge reahabilitering er greia, er sikkert den type fengsling best.

[Harriet Vane]

Jeg har jobbet med tidligere barnehjems- og barnevernsbarn. Svært mange av de ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep som barn, både i og utenfor barnevernets omsorg. Det ga en ganske stor opphopning av folk det gikk galt med. Enten ble de overgripere selv, de ble drapsmenn, de ble alkoholikere, pillenarkomane, narkomane, vinningskriminelle eller vanekriminelle. De banket eventuelle koner eller unger, de slet med å holde på en jobb eller et bosted.

Og hvorfor det montro?

Jeg tror det er så enkelt at unger er som en blomsterpotte. Sår du brennesle og løvetann, så blir det som oftest brennesle og løvetann. Sår du fine blomster, så får får du fine blomster. Noen ganger kan det på magisk vis ha skjedd en forveksling, så det var blomsterfrø i brenneslefrøene eller at det kommer en brennesle mellom georginene, men som hovedregel får du tilbake det du gir, når det gjelder barn.

Hvis du sjekker hvem som sitter i fengsel og spør dem hvordan de har hatt det som barn, så vil du finne en ganske stor tetthet av menn som fikk altfor lite omsorg som barn og ungdom. Det finnes overraskende nok utrolig mange skikkelig dårlige foreldre der ute som ikke tar vare på ungene sine. Det går ikke så bra med unger som ikke er blitt tatt vare på. Ingen passer på dem og hjelper dem. De er fritt vilt. De løser konflikter slik de har lært å løse dem hjemmefra; med vold eller rus. Det blir trøbbel av sånt.

Fra Christoffers perspektiv har jeg liten tålmodighet med hans stefar og jeg kan kjenne på usiviliserte hevntanker, men samtidig så sier min faglige erfaring på feltet at denne stefaren har vært en liten gutt som ikke hadde det bra på ett eller annet nivå. For om han ikke ble utsatt for mishandling eller overgrep selv, så er det noe som er gått i stykker inni et menneske som ikke kjenner omsorg for barn som bor i sitt hus, et barn av noen man elsker eller egne barn.

Hevn som element i straff er usivilisert og middelaldersk og jeg vil ikke at noen - uansett ugjerning - skal stenges inne i mørke hull eller straffes fysisk. Jeg ønsker å leve i et godt og lyst samfunn, og et samfunns kvalitet kan bare måles på hvordan vi håndterer de svakeste. De som har gjort noe fryktelig galt er blant våre svakeste, definitivt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

et samfunns kvalitet kan bare måles på hvordan vi håndterer de svakeste. De som har gjort noe fryktelig galt er blant våre svakeste, definitivt.

Veldig godt og viktig poeng.

[Gaia]

Jeg er helt enig i det HV skriver. Og jeg syns det var tankevekkende å lese en artikkel om en massemorder i USA (jeg finner den dessverre ikke igjen, men jeg tror det var link til den på Nettavisen), som kun drepte prostituerte kvinner. Han ga uttrykk for at syns noe av det aller vondeste han opplevde under rettssaken var at familien til flere av ofrene hans klart ga uttrykk for at de tilga ham.

Mye av forskningen på arv og miljø som skjer i disse dager viser jo dessuten at miljø kan "skru av og på" såkalt dårlige gener. Og det er vel de aller færreste kriminelle som ikke har opplevd en eller annen form for ganske kjipe ting i oppveksten.

Jeg sier IKKE at man ikke skal straffe forbrytere. Og jeg har stor forståelse for at ofrene og ofrenes familie syns det kan være grusomt å måte overgriperen på gaten, selv mange år etter. Sannsynligvis hadde jeg tenkt på samme måten. Men jeg tror samtidig at vi samlet sett får et bedre samfunn av å ha fokus på rehabilitering og tilbakeføring, noe jeg mener det norske samfunnet er et godt eksempel på. Det man jo ser er at livstidsstraffer og kjipe fengsler ikke fører til mindre kriminalitet og vold, det fører til mere kriminalitet og vold.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg sier IKKE at man ikke skal straffe forbrytere. Og jeg har stor forståelse for at ofrene og ofrenes familie syns det kan være grusomt å måte overgriperen på gaten, selv mange år etter. Sannsynligvis hadde jeg tenkt på samme måten. Men jeg tror samtidig at vi samlet sett får et bedre samfunn av å ha fokus på rehabilitering og tilbakeføring, noe jeg mener det norske samfunnet er et godt eksempel på. Det man jo ser er at livstidsstraffer og kjipe fengsler ikke fører til mindre kriminalitet og vold, det fører til mere kriminalitet og vold.

Sannsynligvis? Selvfølgelig vil mor og far til Stine Sofie synes at det er grusomt å møte Kristiansen på gata om ikke så altfor mange år.

Jeg er stort sett enig med HV. Jeg er derimot ikke enig i at alle bør slippes ut igjen, jeg er likevel for en human behandling i fengsel, jeg vil med andre ord ikke stappe noen nedi små sorte hull og la de råtne der, men å rehabilitere barnemordere (som jeg brukte i mitt eksempel) gjør ikke samfunnet vårt bedre eller tryggere.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Sannsynligvis? Selvfølgelig vil mor og far til Stine Sofie synes at det er grusomt å møte Kristiansen på gata om ikke så altfor mange år.

Men, tro det eller ei, det gjelder faktisk ikke for alle. Derav min bruk av sannsynligvis. For noen er det å tilgi gjerningspersonen en del av sorgprosessen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Men, tro det eller ei, det gjelder faktisk ikke for alle. Derav min bruk av sannsynligvis. For noen er det å tilgi gjerningspersonen en del av sorgprosessen.

Det at man tilgir betyr ikke at det ikke er grusomt å møte på mannen som voldtok og drepte barnet ditt. Jeg tror ikke det er mulig å ikke føle noe i den retningen når man møter på gjerningsmannen på gata.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det at man tilgir betyr ikke at det ikke er grusomt å møte på mannen som voldtok og drepte barnet ditt. Jeg tror ikke det er mulig å ikke føle noe i den retningen når man møter på gjerningsmannen på gata.

Hadde det vært meg så hadde jeg høyst sannsynlig gått i strupen på vedkommende. Men det gjelder faktisk ikke for alle.

[Sneglo]

Jeg personlig syns "Jeg har hatt en tøff oppvekst, derfor slo jeg kjerringa mi" er for dårlig unskyldning.

Selv om man har hatt en steintøff oppvekst, så må man som voksen vele selv hvordan man vil leve livet sitt videre. Og jeg får skikkeli fnatt når jeg ser drapsmenn kommer meg strofen "Jeg hadde det så tøft når jeg vokste opp"

Jaha? Og det var du alene om?

Himmel nei jeg liker ikke den unskyldningen i det hele tatt. Rett og slett fordi man vet fortsatt hva som er rett og galt. Ellers snakker man psykriatri og ikke dårlig oppvekst.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Sneglo, her.

Jeg personlig syns "Jeg har hatt en tøff oppvekst, derfor slo jeg kjerringa mi" er for dårlig unskyldning.

Selv om man har hatt en steintøff oppvekst, så må man som voksen vele selv hvordan man vil leve livet sitt videre. Og jeg får skikkeli fnatt når jeg ser drapsmenn kommer meg strofen "Jeg hadde det så tøft når jeg vokste opp"

Jaha? Og det var du alene om?

Himmel nei jeg liker ikke den unskyldningen i det hele tatt. Rett og slett fordi man vet fortsatt hva som er rett og galt. Ellers snakker man psykriatri og ikke dårlig oppvekst.

Hvis det var så enkelt som det du skriver, ville ikke statistikken sett ut som den gjør. Og det er ikke en unnskyldning, men en forklaring. Stor forskjell.

Og flott innlegg, HV.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Sneglo, her.

Jeg personlig syns "Jeg har hatt en tøff oppvekst, derfor slo jeg kjerringa mi" er for dårlig unskyldning.

Selv om man har hatt en steintøff oppvekst, så må man som voksen vele selv hvordan man vil leve livet sitt videre. Og jeg får skikkeli fnatt når jeg ser drapsmenn kommer meg strofen "Jeg hadde det så tøft når jeg vokste opp"

Jaha? Og det var du alene om?

Himmel nei jeg liker ikke den unskyldningen i det hele tatt. Rett og slett fordi man vet fortsatt hva som er rett og galt. Ellers snakker man psykriatri og ikke dårlig oppvekst.

Siden du virker å ha dette så klart for deg så kanskje du kan forklare meg hvordan man skal vite hvilke valg som er rett, hvordan man skal oppføre seg og hva som er rett og galt om man aldri har lært det? Eller om alt man har lært er de tingene samfunnet og loven sier er galt?

Det er da ingenting som har bare en dimensjon her i verden. Jeg blir litt rystet av innlegg som er så bastante i formen og samtidig så endimensjonale og preget av mangel på innsikt. Unnskyldning - det er da ikke det det er snakk om?

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Siden du virker å ha dette så klart for deg så kanskje du kan forklare meg hvordan man skal vite hvilke valg som er rett, hvordan man skal oppføre seg og hva som er rett og galt om man aldri har lært det? Eller om alt man har lært er de tingene samfunnet og loven sier er galt?

Det er da ingenting som har bare en dimensjon her i verden. Jeg blir litt rystet av innlegg som er så bastante i formen og samtidig så endimensjonale og preget av mangel på innsikt. Unnskyldning - det er da ikke det det er snakk om?

Jeg kjenner VELDIG mange som har hatt en stein tøff oppvekst. Det er ingen av de idag som sitter i fengsel for drap eller vold, for å sette det på spissen.

De har skjerpet seg til og bli ordentlige oppegående mennesker med jobb og noen av de har familie.

Det var en tøff vei å gå for de, sier ikke det er enkelt, men de har klart det.

Så å si at jeg har mangel på innsikt, er litt dumt å si, når du vet fint lite om meg privat.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Sneglo, her.

Jeg kjenner VELDIG mange som har hatt en stein tøff oppvekst. Det er ingen av de idag som sitter i fengsel for drap eller vold, for å sette det på spissen.

Men det er jo ingen som påstår at det er en én-til-én-sammenheng heller. Selv om et stort flertall voldskriminelle har hatt en tøff oppvekst, betyr ikke det at alle som har hatt en tøff oppvekst blir voldskriminelle. Det er mange andre ting som spiller inn, både egen personlighet, hjelp fra skole eller familie eller venner, og ren flaks.

Mener du dette du sier som et argument i diskusjonen, forresten? Eller er det bare for å fortelle en anekdote?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Sneglo, her.

Jeg kjenner VELDIG mange som har hatt en stein tøff oppvekst. Det er ingen av de idag som sitter i fengsel for drap eller vold, for å sette det på spissen.

De har skjerpet seg til og bli ordentlige oppegående mennesker med jobb og noen av de har familie.

Det var en tøff vei å gå for de, sier ikke det er enkelt, men de har klart det.

Så å si at jeg har mangel på innsikt, er litt dumt å si, når du vet fint lite om meg privat.

Jeg sa ingenting om deg privat, men at innlegget ditt manglet innsikt og var endimensjonalt. Det er slik jeg oppfatter innlegget ditt. Jeg syns ikke personlige og private opplevelser er på langt nær så interessant som forskning og statistikk i samfunnsdiskusjoner.

[noen]

Det er ingen som har sagt at alle som har en dårlig oppvekst blir kriminelle. Men veien til kriminalitet er kortere for de som har hatt en dårlig start på livet.

Hvordan man har det når man vokser opp, har mye å si for hvilken skolegang man klarer å gjennomføre. Hvilken skolegang man klarer å gjennomføre, har mye å si for hvor godt man klarer seg videre i livet.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Sneglo, her.

Jeg personlig syns "Jeg har hatt en tøff oppvekst, derfor slo jeg kjerringa mi" er for dårlig unskyldning.

Det handler ikke om unnskyldning, det handler om forklaring - og om å forstå sammenhenger. Og forklaringer og forståelse er nødvendige for å finne ut hva som er lurt å gjøre for å hindre og forebygge overgrep. Unnskyldninger er noe helt annet - man trenger ikke å unnskylde eller tilgi at noen har gjort noe galt mot en selv eller andre, men det er en helt annen diskusjon enn å snakke om hva samfunnet og kriminalomsorgen bør gjøre for å gjøre samfunnet så godt og trygt som mulig for oss alle.

[Harriet Vane]

Sneglo: det er dessverre ikke så enkelt. Og etter min erfaring vet de som gjør gale ting hva som er riktig og galt, men det krever enormt mye å endre mønster for reaksjon på sinne, fortvilelse, maktesløshet eller redsel. Synes du at de som mestrer følelsene sine med overspising, selvskading eller rus også bare har dårlige unnskyldninger og burde skjerpe seg?

[Gaia]

Jeg tenker også at det er summen av alt som sier noe om man havner utpå eller ikke. Og det er mange som har hatt en dårlig oppvekst som likevel har hatt Den Ene som sørget for at de likevel klarte seg. Og det finnes asfaltroser som klarer seg uten å ha hatt Den Ene. Noe er tilfeldigheter, noe er hell, men noe er også summen av en selv.

[Harriet Vane]

Det er faktisk ganske typisk at "overlevende" er harde med dem som ikke greier seg. Men det er det ingen grunn til. Jeg ville forventet litt mer solidaritet mellom dem som har felles erfaringer. Hvis du selv har hatt det tøft, så vet du vel at det er noen erfaringer du har som du ikke burde hatt? Du vet kanskje at det er en del ting som andre har fått som du ikke fikk? Støtte, råd, hjelp, trøst, omsorg, praktisk hjelp?

Det er flere av de jeg jobbet med som "skjerpet seg", som du kaller det. De greide seg tross alt og fikk seg utdanning mot alle odds, jobb og familie.
Men det fjerner ikke det at de har erfaring som ingen burde ha. Det er omsorg de ikke har fått. De står dårlig rustet i møte med vanskeligheter, de har ingen gode rolleforbilder, de har ingen som kan hjelpe dem å makse ut mulighetene hva gjelder utdanning eller økonomi, de har uten tvil en sårbarhet når det gjelder psykiske problemer og fysisk sykdom. Det er kortere mellom at det går bar og at det går skikkelig dårlig når man har den sårbarheten en tøff oppvekst gir.

Det er aldri er for sent å få en god barndom, men det krever en god prosess som gjerne involverer å kunne tilgi dem som ikke ga deg den barndommen du burde hatt, ikke være så hard mot seg selv (som man gjerne må være for å dra seg opp av gjørma) og andre og finne ut hva som er vanlig, hva som er godt nok og hva som er riktig. Når man ikke har kjent omsorg på kroppen, så er det veldig vanskelig å vite hva som er riktig.

[Dronningen]

Så lenge vi ikke har reell livstidsstraff, så er jo det bare to alternativer:

1. Prøve å rehabilitere og tilvenne dem til samfunn - minske sjanse for at de vil skade flere
2. Psyke dem maks ut og så sende dem ut i samfunnet - øke sjanse for å skade flere