Fengslet der innsatte blir behandlet som mennesker
Jeg kom over en artikkel i The Guradian, skrevet av Erwin James, en tidligere drapsdømt engelskmann som har sonet en dom i 20 år. Han var ferdig sonet i 2004. Mens han sonet skrev han artikler for avisen, hvilket han fremdeles gjør. Nå har han vært på Norgesbesøk og da på Bastøy, "Verdens fineste fengsel".
http://www.guardian.co.uk/society/20...mment-21571050
Han skriver en flott artikkel om livet på Bastøy og jeg syntes det høres helt fantastisk ut. Jeg er helt enig i at folk fortjener en 2. sjanse. Jeg har tro på at straffedømte over tid gradvis må vennes tilbake til ett tilnærmet normalt samfunn for å kunne fungere når de skal ut igjen.
På Bastøy sitter voldtektsforbrytere og drapsmenn, de får lov til å sone de 4-5 siste årene av lange straffer der ute.
Men så kommer den andre delen av mine tanker rundt Bastøy, jeg tenker på personer som de som deltok i Nokas-ranet, ABB, mennene bak Baneheia-drapene, Orderud-dømte, for å nevne noen, ønsker man at de skal få kjenne på denne friheten? Det er enkelte saker som kanskje engasjerer en mer enn andre, fordi de får mer mediadekning, de er mer grove, sjeldne, jeg vet ikke.
Jeg er utrolig delt i hvordan soningsforhold jeg ønsker at den enkelte skal ha. Innerst inne vet man jo at en god tilnærming for de straffedømte er jo nettopp ett sted som Bastøy, men fortjener alle denne soningsformen?
Når man ser på statistikken, under 30% av de som slipper ut fra norske fengsler begår nye forbrytelser. Det desidert laveste antallet i hele europa og over halvparten av antallet i England tyder kanskje på at rettsstaten Norge gjør noe rett?
Kilde: http://www.dagbladet.no/2013/02/25/n...hold/25942374/
__________________
<<< When nothing goes right - go left >>>
|