Mangfold og likeverd?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes en skole/SFO heller burde tenke på hvor fint det er med mangfold blant de ansatte, fordi det er fint for ungene å lære seg at det finnes mange slags typer personer som kan være bra og omsorgsfulle folk, enn på å være redd for å utsette ungene for en type utseende som de kanskje ikke allerede er vant til. Hverken klesstil, tatoveringer eller hårfrisyre burde telle negativt, like lite som hudfarge, kjønn eller dialekt.

Så med mindre hun har en fremferd (oppførsel, språkbruk) som ikke egner seg, så synes jeg dette er en håpløs argumentasjon.

Veldig enig.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes en skole/SFO heller burde tenke på hvor fint det er med mangfold blant de ansatte, fordi det er fint for ungene å lære seg at det finnes mange slags typer personer som kan være bra og omsorgsfulle folk, enn på å være redd for å utsette ungene for en type utseende som de kanskje ikke allerede er vant til. Hverken klesstil, tatoveringer eller hårfrisyre burde telle negativt, like lite som hudfarge, kjønn eller dialekt.

Så med mindre hun har en fremferd (oppførsel, språkbruk) som ikke egner seg, så synes jeg dette er en håpløs argumentasjon.

Helt enig. Jeg kjenner en gammel punker som jobber i bhg og har gjort det i alle år. Hanekammen og tatoveringene har ikke hindret ham og har ikke hørt at noen foreldre har reagert negativt. Heller tvert i mot.

[nokon]

Eg ville ikkje reagert om ei jente med denne stilen jobba på skulen eller i barnehagen, dersom ho gjorde ein god jobb og blir overraska over denne avgjersla.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men det er veldig rart at de først avviste henne når hun skulle skrive under kontrakten? Kjører de ikke intervjuer?

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

Ja, den reagerer jeg på også. Hun hadde fått jobb pr. telefon og ansatte ved skolen hadde sett henne. Hvordan er ansettelsesprosessen hvor man lover en person jobb før man har møtt personen? Kan umulig være vanlig praksis. Ikke for at jeg støtter at man ikke skal få jobb hvis man har tattoveringer, altså.

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Da jeg jobbet som lærervikar ble jeg ansatt som via telefonen. "Hei, jeg lurte på om dere trenger lærervikar?" "JA, hvor gammel er du og hva driver du med?" "Jeg er 30 år og går på lærerskolen." "Supert, du begynner i morgen. Jeg ringer deg når vi får oppdrag." Vedkommende som ansatte meg, traff jeg aldri.

Eg har og blitt tilsett som vikar basert på telefon/e-post, fleire gonger. Situasjonen er ofte prekær, då eg var student fekk eg jobb som lærarvikar på dagen, dersom eg presenterte meg som lærar under utdanning (heilt til eg var ferdig utdanna, då hadde eg krav på høgare lønn og det var vanskelegare å få jobb). Eg har faktisk bare vore på intervju i samband med vikarjobbing i skule og barnhage ein gong, og eg har vore fast ringevikar på tre skular og i ein barnehage. Eg har inntrykk av at vanleg praksis er å prøve ut folk og sjå korleis dei fungerer nokre dagar og så vurdere om dei får fleire oppdrag eller ikkje.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes en skole/SFO heller burde tenke på hvor fint det er med mangfold blant de ansatte, fordi det er fint for ungene å lære seg at det finnes mange slags typer personer som kan være bra og omsorgsfulle folk, enn på å være redd for å utsette ungene for en type utseende som de kanskje ikke allerede er vant til. Hverken klesstil, tatoveringer eller hårfrisyre burde telle negativt, like lite som hudfarge, kjønn eller dialekt.

Så med mindre hun har en fremferd (oppførsel, språkbruk) som ikke egner seg, så synes jeg dette er en håpløs argumentasjon.

Dette er jeg veldig enig i. I Steinerbarnehagen datteren min gikk i og som sønnen min også skal begynne i neste høst var det flere ansatte med både punkersveis, rastahår og tatoveringer. Synes det bare er positivt for barna å oppleve mangfold og at vi er forskjellige. Tror det er et godt grunnlag for å unngå og forebygge mobbing.

[Skilpadda]

Og selvsagt finnes det ledere som blir skeptisk til folk med mye tatoveringer og mer eller mindre outrert hår, og det finnes stillinger der slikt ikke egner seg helt, og det bør man være klar over før man foretar slike permanente endringer av utseendet. Men jeg synes for det første ikke en skole er et sted der slikt ikke passer seg, og for det andre er det jo håpløst å gi folk muntlig tilsagn om jobb og så si nei når de møter opp. Hvis man er så forstokket når det gjelder utseende på sine ansatte, så får man sørge for å møte dem selv før man kommer så langt som til jobbtilbud.

[Fløyel]

Jeg tenker at kvalifikasjoner bør gå foran utseende, ubetinget - alltid.

Skolen sender jo her ut signaler om at mennesker som har den type utseende ikke er verdige en jobb i skolesektoren og jeg er enig i at det er feil signal.

Jeg har selv tatoveringer, riktignok ikke i samme omfang som hun i artikkelen og jeg tenker ofte på synligheten av disse. I enkelte sammenhenger sminker jeg over spesielt den ene og sørger for klær som kan dekke over, men dette er kun når jeg opptrer i litt konservative miljøer. Samtidig, jobben jeg gjør er den samme som før jeg fikk tatoveringen, men for å unngå reaksjoner velger jeg å skjule den.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lenam, her.

Men tolker du virkelig signalene til en 20 åring som ser ut som denne jenta som negative. Signaler du ikke ønsker at dine barn skal bl "utsatt" for i skolesamenheng?

Jeg hadde gjerne ansatt henne (hvis hun ellers hadde vært kvalifisert, så klart) som assistent ved min SFO. Og jeg sa jo lenger oppe at jeg synes det er uhørt å trekke tilbake et muntlig tilbud med en slik begrunnelse.

Jeg hadde derimot ikke ansatt henne som assistent i min klesbutikk, servitør i min bedre restaurant eller som sekretær på mitt advokatkontor. (Eller kanskje jeg hadde gjort det likevel, men da måtte hun utmerket seg på en så positiv måte at det veide opp ulempen med fremtoningen hennes. Hun hadde ikke stilt likt med andre søkere i utgangspunktet.) Og som Skilpadda sa lenger oppe: det er noe man bør ha et bevisst forhold til før man gjør slikt med kroppen sin, at det kan virke begrensende på hvilke typer jobber (og arbeidsgivere) man kan regne med å få senere i livet.

[Myria]

Jeg er enig i at når man velger en slik stil og å tatovere seg på en måte som ikke kan dekkes til hvis ønskelig bør man være klar over at det automatisk utelukker en fra en rekke stillinger. Om dette inkluderer skolen, tja, nei, det synes jeg ikke. I denne saken, hvor hun hadde blitt lovet en jobb og så ble nektet den utelukkende basert på utseende synes jeg ikke de handlet riktig. Her hadde de en avtale som burde bli holdt.

Hvis vi ser bort fra akkurat denne saken så er det jo noe som heter trynefaktor. Personlig liker jeg ikke tatoveringer, og mitt første inntrykk av denne kvinnen, uten å vite annet enn hvordan hun ser ut, er ikke umiddelbart positivt. Hvis jeg skulle ansatt noen hvor hun var en av to med ellers helt like kvalifikasjoner skal man ikke se bort fra at tatoveringene hadde vært det som avgjorde at hun ikke fikk jobben. Så kan man være så uenig man vil, men hvilket inntrykk man får av en person, enten det nå er personlighet, kroppsspråk, tatoveringer eller stil er en del av pakken når man avgjør om man vil ha vedkommende ansatt hos seg.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Jeg tenker at kvalifikasjoner bør gå foran utseende, ubetinget - alltid.

Jeg er uenig i dette hvis du definerer frisyre og tatoveringer som "utseende".

Frisyre og tattiser er å sammenligne med klær. Det er noe man velger å utstyre seg med.
Man kan ha veldig gode kvalifikasjoner i forhold til yrke, men klesdrakt, tatoveringer og frisyre kan vitne om dårlig dømmekraft. Det kan trekke ned i en totalvurdering. Er det snakk om utseendemessige ting som man ikke kan gjøre noe med blir det galt å diskvalifisere.

Jeg mener at akkurat hun her burde fått en sjanse til å kamuflere hvis tatoveringene var problematiske.

Om en person ønsker seg jobb i servicebransjen og ankommer i slippers, hullete bukser, flere smykker med symboler rundt halsen og en lue godt trukket ned over ørene vil han sannsynligvis få beskjed om å kle seg annerledes eller droppe hele greia. Det samme gjelder frisyre. Man får ikke jobb som servitør på et bedre spisested om man har grønnfarget rastafrisyre om man ikke er villig til å endre friss. Da hjelper det ikke med toppkarakterer fra servitørfag.

Jeg mener at hun her burde vært gitt en sjanse til å nøytralisert seg litt om skolen forventer det. Jeg synes det er helt ok med en viss kleskode på arbeidsplasser og synes ikke krav om en viss kleskode handler om likeverd.

[Maya80]

Nå var det en av di tingene vi fikk høre når jeg gikk på skolen med tanke på fremtiden å hva slags jobb man ønsket for fremtiden, da tenkte dem vel på tatoveringer å spesielt masse percinger i ansiktet, å farge håret i all slags farger. Men denne saken hva det angår håret hennes skjønner jeg virkelig ikke problemet flere assistenter på min sønns sfo har den type hårsveis, når det gjelder tatoveringen er det vel å dekke litt till men ellers ser jeg heller ikke problemet utover det.

[Teofelia]

Ok, da misforsto jeg deg, Syrin.

[Katta]

Jeg er enig med Guava. Det jeg ikke helt greier å bli enig med meg selv om er hvor mye kleskode som er naturlig i skoler og barnehager. SFO ser jeg på som en del av skolen i denne sammenhengen. Det er delvis snakk om mangfold, men også hva slags image skolen ønsker utad overfor foreldre og andre. Hva oppfatter folk at skolen signaliserer dersom de ansatte går kledd på en gitt måte? Er det opp til rektor å velge hva slags image skolen skal ha eller bør det være slik at alt er greit?

Jeg synes saken var veldig klønete håndtert, men jeg er ikke sikker på om jeg mener at skoler skal måtte godta hva som helst av påkledning.

[nokon]

Eg tenker at eg ville mista mange dyktige kollegaer, dersom personleg stil og frisyre skulle vere eit tilsettingskriterium.

[Nessie]

Men hårsveisen liksom?
Jeg synes det var et merkelig argument.