Er en firebarnsfamile med inntekt på 685000 fattig?

[Fadese]

Jeg er enig i at man ikke kan se på inntekten alene. For veldig mange av oss er boutgiftene en relativ høy månedlig utgiftspost. Bor man et sted med lave boligpriser, man har arvet eller man har kommet tidlig inn på boligmarkedet, kjøpt rimelig og betalt ned mye gjeld, så stiller det seg ganske annerldes enn om man er nyetablert eller leier på et sted med der det er utleiers marked.

Når det gjelder SFO- og barnehageutgifter, så tenker jeg ikke at man umiddelbart kan slutte at barna er hjemme selv om en av foreldrene er hjemmeværende. Barnehage og SFO kan være en viktig sosial arena for barn, og sånn sett ser jeg for meg at mange barnefamilier kan strekke seg langt for at barna i det minste skal få en deltidsplass i barnehage/på SFO.

For øvrig er jeg enig med Guava i at det også er relevant hvorvidt dette er en selvvalgt løsning eller ei. Og da tenker jeg også at det kan være andre forhold enn sykdom som kan ligge til grunn. Dersom den ene av foreldrene ikke får jobb på hjemstedet, for eksempel, så kan jeg forstå at pendling ikke er en holdbar løsning for en familie med så mange barn. Så selv om det er "selvvalgt" så kan det jo likevel hende at man har et sterkt ønske om at begge skal kunne være i inntektsgivende arbeid.

[Guava]

Hvis den hjemmeværende er arbeidsfør og er selvvalgt hjemme mener jeg at det ikke faller inn under det jeg kaller fattig.

I en situasjon med begge i full jobb og at inntekt også inkluderer barnetrygd så tenker jeg at det er lite å klare seg på om man må ha barnehage og kanskje dyr SFO (SFO kan variere med neste 2000 fra billigste til dyreste kommune) , om begge foreldre må ha bil for å komme seg på jobb og boligprisene er høye. Da blir det lite igjen av 6850000.

[Susse]

Langt fra fattig i mine øyne!

Den inntekten har vi seks her levd helt greit på de siste 2,5 årene. Ikke rom for sprell og reiser (at det ble vår første sydentur i fjor kom av uventet aksjeutbytte for mannen min) Vi har 1 i barnehage og har hatt 1 på sfo i samme periode. Vi har også en elitesvømmer i huset som er en heftig utgift. Jeg har studert, mannen jobbet. Vi har mye gjeld både på hus, bil og studier. Må si at det er godt nå som vi er to i vanlig jobb igjen og vi kan legge på 250.000 på det vi har hatt de siste årene.

[Tallulah]

Det er så mye det kommer an på, men jeg syns det virker trangt. Jeg syns heller ikke det er sammenlignbart med familier der en studerer, det er forskjell på å leve trangt i en periode, og ikke ha noen utsikter for at det skal bli bedre.

[Einhyrningur]

Men jeg forstår ikke hvorfor man bruker en familie der kun en jobber som et eksempel. Det vil jo i de fleste tilfeller være frivillig fattigdom.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Men jeg forstår ikke hvorfor man bruker en familie der kun en jobber som et eksempel. Det vil jo i de fleste tilfeller være frivillig fattigdom.

Det var vel ment som et eksempel på at definisjonen fikk noen utslag som virker feil.

[Hjertensfryd]

Dersom eg samanliknar med oss sjølv, så vil eg sei at det er langt frå fattig. Me har berre tre ungar, men dei har dobbelt så masse som oss i inntekt.

[Snippa]

Nei, jeg er ikke enig i definisjonen.
De standariserte måtene å regne ut relativ fattigdom på, er rett og slett ikke tilpasset det rike overflodssamfunnet Norge.

[Katta]

Det kommer an på om de har nedbetalt bolig eller ikke. En familie på seks må ha sjuseter bil og ganske stor bolig. Og hvis man ikke har råd til fritidsaktiviteter og normalt yttertøy til ungene er man vel per definisjon fattig. Det fjerde barnet øker utgiftene mer enn man skulle tro, det går ikke an å doble utgiftene til to barn.

Det er definisjonen. Så er det om man bør gjøre noe for å kompensere for dette. Hvis situasjonen er selvvalgt synes jeg ikke det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er definisjonen. Så er det om man bør gjøre noe for å kompensere for dette. Hvis situasjonen er selvvalgt synes jeg ikke det.

Hva mener du med selvvalgt? De aller fleste har jo mulighet til å velge hvor mange barn de vil ha, f.eks.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hva mener du med selvvalgt? De aller fleste har jo mulighet til å velge hvor mange barn de vil ha, f.eks.

Ja og nei. Jeg er ikke villig til å akseptere det premisset selv om det til en viss grad stemmer. For barn som er her er i like stor grad mennesker og en del av samfunnet som sine foreldre. Man "har" ikke barn på samme måte som man har hund eller katt, barn er del av en familie som er del av et lokalsamfunn. Jeg synes vi har et fellesansvar for barna i samfunnet selv om noen måtte mene at de ideelt sett ikke burde vært unnfanget, sekundært abortert bort på grunn av foreldrenes økonomiske situasjon. Det man kan diskutere er hvor bunnivået ligger, hvor lite midler det er greit at unger har.

Det jeg mener med selvvalgt er om det er noen reell mulighet til å bedre situasjonen. En arbeidsfør hjemmeværende forelder tenker jeg er et luksusgode de har valgt på bekostning av utstyr og fritidsaktiviteter, mens lave inntekter eller et multihandicappet barn som binder opp all arbeidskapasitet i familien blir noe annet.

[rine]

Katta: Jeg sa ikke noe om at vi ikke må hjelpe barna til fattige foreldre fordi foreldrene selv har valgt å få mange barn, hvis det var slik du tolket meg?
Og selvsagt finnes det mennesker som helt uforskyldt kommer i en vanskelig øk.situasjon og da er det jo litt vanskelig å velge bort barn man allerede har fått. At man velger å få mange barn når man verken har sikker jobb eller OK økonomi, synes jeg er litt vanskelig å forstå, for i 2013 er jo barn noe man stort sett kan velge (å ikke bli gravid, jeg snakker ikke om abort) nesten på lik linje med bil eller båt.

[Katta]

Rine: mulig jeg dro det du skrev litt langt, jeg reagerer ganske kraftig på at barn regnes som noe foreldrene burde visst bedre enn å skaffe seg, og når de har valgt det selv kan de takke seg selv og vi andre trenger ikke bry oss. Jeg ser at du kanskje ikke mente det. Når det gjelder planlegging kjenner jeg flere mislykkede forsøk på det, deriblant ganske mange tredjebarn som har vist seg å være nr 3 og 4.

Det er også et spørsmål hva man skal kalle fattigdom. Jeg synes kanskje den fattigdomsdefinisjonen er et hån mot de som virkelig er fattige, det burde være en annen definisjon for dårlig råd.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er også et spørsmål hva man skal kalle fattigdom. Jeg synes kanskje den fattigdomsdefinisjonen er et hån mot de som virkelig er fattige, det burde være en annen definisjon for dårlig råd.

Enig i det!

Jeg synes forresten at barn bør gå i barnehage i alle fall siste år før skolen.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er også et spørsmål hva man skal kalle fattigdom. Jeg synes kanskje den fattigdomsdefinisjonen er et hån mot de som virkelig er fattige, det burde være en annen definisjon for dårlig råd.

Helt enig i dette.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Rine: mulig jeg dro det du skrev litt langt, jeg reagerer ganske kraftig på at barn regnes som noe foreldrene burde visst bedre enn å skaffe seg, og når de har valgt det selv kan de takke seg selv og vi andre trenger ikke bry oss. Jeg ser at du kanskje ikke mente det. Når det gjelder planlegging kjenner jeg flere mislykkede forsøk på det, deriblant ganske mange tredjebarn som har vist seg å være nr 3 og 4.

Det er også et spørsmål hva man skal kalle fattigdom. Jeg synes kanskje den fattigdomsdefinisjonen er et hån mot de som virkelig er fattige, det burde være en annen definisjon for dårlig råd.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Helt enig i dette.

Men tolket hun deg feil, rine, eller mener du at folk med "mange" barn bare har seg selv å takke?

[mkj]

Jeg synes kanskje det, men det er jo irrelevant. Ungeneerfødt og kan ikke'takke seg sjøl'. Som samfunn må vi passe på at de har det OK. (Altså ikke nødvendigvis eksempelfamilien, men reelt fattige familier med mange barn.)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg synes kanskje det, men det er jo irrelevant. Ungeneerfødt og kan ikke'takke seg sjøl'. Som samfunn må vi passe på at de har det OK. (Altså ikke nødvendigvis eksempelfamilien, men reelt fattige familier med mange barn.)

Du synes kanskje det? Jeg overraskes over menneskesynet ...

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg synes kanskje det, men det er jo irrelevant. Ungeneerfødt og kan ikke'takke seg sjøl'. Som samfunn må vi passe på at de har det OK. (Altså ikke nødvendigvis eksempelfamilien, men reelt fattige familier med mange barn.)

Det er jo innlysende at foreldre med mange barn har satt seg i den situasjonen selv, men for meg blir det så feil som det kan få blitt å tenke på barn som noe man "har" og at man da kan takke seg seg selv fordi familieøkonomien halter. Idet det kommer barn inn i en familie skifter mitt fokus, barnet er en samfunnsborger som ikke har noen som helst mulighet til å ivareta seg selv.

Som samfunn trenger vi at folk får barn, og vi trenger at det skjer før man har hus og to biler og hund på plass i og med at biologi og økonomi ikke spiller på lag. Og vi må ha et bevisst forhold rundt hva vi mener er akseptabel levestandard for barna og hva vi definerer som fattigdom, ikke minst fordi en definisjon av fattigdom som innebærer at man må ha råd til dyre dunjakker og sydenturer vil få veldig mange til å føle seg fattige. Eksemplet i artikkelen var selvfølgelig tabloidisert og vridd på for å få frem et poeng, leser man grunnlaget for beregningene ser man blant annet at en slik familie ikke vil regnes som fattig hvis de har rimelig mulighet til å komme seg ut av situasjonen, dvs hvis den ene som har valgt å være hjemme kan jobbe. Men det at barn, og spesielt barn nr 4 innebærer utfordringer økonomisk tror jeg det er bra at det snakkes om, fordi det er ganske sterke krefter som vil redusere og fjerne de utjevningstiltakene som er der.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men tolket hun deg feil, rine, eller mener du at folk med "mange" barn bare har seg selv å takke?

Det blir jo helt umulig å svare på i og med at det er så mange nyanser her.
Jeg er selvsagt klar over at det kan gå hull på et kondom, eller at man kan få trillinger når man bare hadde tenkt å få ett barn, men stort sett kan man planlegge, og da mener jeg at barn er noe man må se om man har råd til, på samme måte som f.eks en hund eller en bil. Jeg synes ikke det er noe særlig å skaffe seg barn som man vet man ikke har sjanse til å forsørge selv, selv om jeg synes det er bra at samfunnet tar seg av barn som ikke har foreldre som klarer den jobben.