Å kjenne igjen mennesker?

[Éowyn]

Jeg kjenner igjen ansikter, men er husker dårlig navn.

[Cascaye]

Jeg er langt over gjennomsnittet god på huske ansikt og navn.

[Møøse]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Lærernes husker jeg ikke, men veldig mange av skolekameratenes bursdager sitter spikret.

Jeg er ganske god på ansikter, men det er ikke sikkert jeg kan plassere dem i riktig setting for å si det sånn og det er ikke sikkert jeg husker navnet.

Jeg husker telefonnumrene deres også jeg. Til og med de fra før det ble firesifret :gal2:

[Observatøren]

Jeg er like arrogant som Veronal.

[Azi]

Jeg er også flink med tall!

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg kjenner igjen selv de jeg gikk i barnehagen med og folk jeg bare har truffet en gang på fest. Jeg kjenner altså igjen alle jeg har tilbrakt mer enn en time sammen med, omtrent.

Det er på en måte irriterende, for de kjenner vanligvis ikke meg igjen og da er det så teit å si "hei" til folk som ikke husker meg. Så jeg har sluttet å si "hei" til folk på gata, så nå tror vel alle at jeg er overlegen. Teit blir det liksom uansett.

Du og jeg Fluke.
Det fine er at vi i hvert fall husker hverandre.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Du og jeg Fluke.
Det fine er at vi i hvert fall husker hverandre.

Ja!

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg kjenner igjen selv de jeg gikk i barnehagen med og folk jeg bare har truffet en gang på fest. Jeg kjenner altså igjen alle jeg har tilbrakt mer enn en time sammen med, omtrent.

Det er på en måte irriterende, for de kjenner vanligvis ikke meg igjen og da er det så teit å si "hei" til folk som ikke husker meg. Så jeg har sluttet å si "hei" til folk på gata, så nå tror vel alle at jeg er overlegen. Teit blir det liksom uansett.

Kjenner meg igjen i denne. Jeg tror jeg etterhvert begynte å fortrenge at jeg kjente igjen folk, så nå er jeg nesten litt fjern...

[Beckett]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg er dårlig på ansikter hvis jeg treffer dem utenfor der jeg kjenner dem fra, så jeg står nok i faresonen for å bli kategorisert som arrogant.

Me too. Dessverre er det også slik at dersom jeg skulle finne på å kjenne igjen ansiktet, så aner jeg iallfall ikke hva personen heter, eller hvor jeg har han/henne fra.

Jeg har smalltalket med en person i over 5 minutter uten å ane hvem vedkommende var. Først flere dager etterpå kom jeg på at det var en jeg hadde truffet hos et vennepar av oss ved flere anledninger, og snakket masse med.
(Det var selvsagt denne personen som fikk i gang den nevnte samtalen, og jeg skjønte at jeg bare måtte jatte med. )

[Agurke]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg kjenner igjen selv de jeg gikk i barnehagen med og folk jeg bare har truffet en gang på fest. Jeg kjenner altså igjen alle jeg har tilbrakt mer enn en time sammen med, omtrent.

Det er på en måte irriterende, for de kjenner vanligvis ikke meg igjen og da er det så teit å si "hei" til folk som ikke husker meg. Så jeg har sluttet å si "hei" til folk på gata, så nå tror vel alle at jeg er overlegen. Teit blir det liksom uansett.

Opprinnelig lagt inn av Elinblu

Samme her. Det hender jeg overrumpler folk på gata hvis jeg er i humør til det. Og så er jeg en racer til å huske bursdager, og kan nok gjengi de fleste fødselsdagene til mine klassevenner på barneskolen. Jeg er dårlig til å lære navn ved første gangs håndhilsing, men navnene fester seg ganske raskt og sitter så spikret.

Samme her. I tillegg så husker jeg alle telefonnumrene til jentene jeg gikk i klasse med på barneskolen. Den egenskapen har forsvunnet etter at jeg gikk over til mobiltelefon da.

[Beckett]

Forresten, barneansikter og -navn husker jeg om jeg må - altså på jobb. Dvs. jeg kan memorere ansiktene og navnene til alle barna på en avdeling i bhg i løpet av en dag.