Er det moralsk verre å abortere ett av to foster (tvillinger) enn ett av ett?

[Harriet Vane]

Medisinske grunner/helsemessige årsaker er noe ganske annet enn å "ikke orke"/"ikke ha økonomi". Hvis man ikke orker eller ikke har økonomi, så finnes det hjelp å få. Eller man bør droppe hele greien.

Kan man leve videre med den ene tvillingen uten å tenke på den man har fjernet?

Jeg kjenner at jeg, som er ganske pyttsann-rasjonell i fht fri abort blir full av mostand når det gjelder å plukke ut en tvilling og beholde den andre. Urettferdigheten i det, kanskje?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Medisinske grunner/helsemessige årsaker er noe ganske annet enn å "ikke orke"/"ikke ha økonomi". Hvis man ikke orker eller ikke har økonomi, så finnes det hjelp å få. Eller man bør droppe hele greien.

Kan man leve videre med den ene tvillingen uten å tenke på den man har fjernet?

Hvorfor gjelder dette bare for tvillingfostre og ikke for andre? Hvorfor er det bedre å fjerne begge to enn å fjerne den ene? Er det ikke dobbelt så ille å abortere to enn å abortere en? Da har du to liv på samvittigheten, i stedet for ett ...

For å sette det på spissen: Hvis to er i livsfare og du bare har mulighet til å redde den ene, så du må velge. Er det da bedre å la være å hjelpe noen av dem?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Medisinske grunner/helsemessige årsaker er noe ganske annet enn å "ikke orke"/"ikke ha økonomi". Hvis man ikke orker eller ikke har økonomi, så finnes det hjelp å få. Eller man bør droppe hele greien.

Men hvem skulle bestemme hvor grensen mellom "medisinsk" og "orker ikke" går? Bekkenløsning slik at du ikke kan gå i svangerskapet? Først "ok" ved "rullestol i årevis"? Kaste opp i 9 måneder? Ille nok først om man for eksempel var innlagt på sykehus med hyperemesis gangen før?

Da må man ha en nemnd, da?

Det er et nokså komplisert inngrep, med stor risiko for å miste det fosteret som blir igjen også, tror jeg. Jeg kan liksom ikke se for meg at noen velger det ut fra "nei, gudameg, jeg har da tenkt å KOSE meg i barseltiden, ikke styre masse med tvillinger, altså".

[Hot Lips]

Det stritter i hele meg, selvom tvillingsvangerskapet mitt var jævlig, og barseltida ikke akkurat rosenrød den heller. Jeg hadde dødd litt inni meg om jeg ble tvillinggravid igjen, men å fjerne en er virkelig utenkelig. (Abort generelt, også, for min del.)

Jeg vil tro at nå som "alle" er på tidlig UL, og tvillingsvangerskap gjerne blir påvist i uke 6-7, er det sikkert vanligere å velge å abortere begge og "starte på nytt", enn å dra til utlandet for å fjerne det ene fosteret?

Å bære fram begge og adoptere bort den ene er forresten et nesten like horribelt scenario i mitt hode.

[emm]

Jeg spekulerer på høyt nivå, og tror denne "nyheten" er spadd opp av abortmotstandere, for å sette hele loven på prøve. Det var det første jeg tenkte på!

[Candy Darling]

Jeg tror det som gjør det verre for meg, rent emosjonelt, er at det blir helt åpenbart at dette er seleksjon. Og jeg kan ikke forestille meg at jeg ville klart å se på den ene tvillingen uten å briste i gråt ved tanken på den jeg valgte bort.

Prinsippielt er jeg derimot usikker på om det er noen forskjell. Vi har valgt som samfunn at det ikke finnes moralsk eller umoralsk grunnlag for abort; det er kvinnens valg over egen kropp.

[Esme]

Følelsesmessig er det en forskjell for meg.

Jeg kan ikke finne noen objektive argumenter for at det å gjøre fosterreduksjon er hverken bedre eller verre eller noe annerledes enn å ta abort. Så derfor tenker jeg at det ikke er noen forskjell som burde påvirke lovverket.

I Norge er det faktisk lov med fosterreduksjon dersom et av fostrene har sykdom som gjør at det hadde blitt godkjent å utføre senabort.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Følelsesmessig er det en forskjell for meg.

Jeg kan ikke finne noen objektive argumenter for at det å gjøre fosterreduksjon er hverken bedre eller verre eller noe annerledes enn å ta abort. Så derfor tenker jeg at det ikke er noen forskjell som burde påvirke lovverket.

I Norge er det faktisk lov med fosterreduksjon dersom et av fostrene har sykdom som gjør at det hadde blitt godkjent å utføre senabort.

Sannhet med modifikasjoner, det blir vurdert opp mot risiko for gjenværende tvilling også.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg tror det som gjør det verre for meg, rent emosjonelt, er at det blir helt åpenbart at dette er seleksjon. Og jeg kan ikke forestille meg at jeg ville klart å se på den ene tvillingen uten å briste i gråt ved tanken på den jeg valgte bort.

Ville du klare det med "vanlige" søsken da? Se på det ene barnet, og tenke på lillesøster/lillebror, evt storesøster/storebror som du valgte bort?

For meg er ikke tanken på å skulle vært uten en av tvillingene mine noe verre enn tanken på å skulle vært uten enlingen min. Et barn er et barn, er det ikke ... ?

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Ville du klare det med "vanlige" søsken da? Se på det ene barnet, og tenke på lillesøster/lillebror, evt storesøster/storebror som du valgte bort?

For meg er ikke tanken på å skulle vært uten en av tvillingene mine noe verre enn tanken på å skulle vært uten enlingen min. Et barn er et barn, er det ikke ... ?

Det er vanskelig å si, jeg har heldigvis aldri vært nødt til å ta det valget. Men jeg tror jeg hadde synes det var vanskeligere, uten at jeg har erfaring med tvillinger selv. I mitt hode ser jeg for meg at jeg hadde sett den aborterte tvillingen som en skygge hele tiden; en liten genetisk kloning (for alle tvillinger er jo eneggede kloninger for oss som ikke har noen) som nå hadde vært ett år, lært å gå, begynt på skolen.

Nå vet jeg at ikke tvillinger er identiske i praksis, altså, og jeg vet at mange også føler akkurat det samme tapet for andre søsken. Jeg bare ser for meg at det hadde vært enda sterkere i en slik situasjon.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg tror det som gjør det verre for meg, rent emosjonelt, er at det blir helt åpenbart at dette er seleksjon.

Det er vel akkurat dette man reagerer på. Hvis folk tar en "vanlig" abort, kan man alltid tenke seg grunner til det: Feks At man har så problematisk forhold til barnefar at man føler at det er umulig å bære frem barnet. Ved abort av bare ett barn faller veldig mange "akseptable" (for meg) grunner til abort bort, og det er sikkert derfor jeg reagerer mer emosjonelt på dette enn vanlig abort.

Men jeg mener rasjonelt at begge skal være likestilt, for selv om jeg kan tenke meg utrolig mange "legitime" (mitt subjekte syn) grunner til å ta abort, så eksisterer det jo en masse "dålige og uakseptable" (igjen: mitt personlige synspunkt) til abort, og det er jo helt umulig å verifisere hva som er hva.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Ville du klare det med "vanlige" søsken da? Se på det ene barnet, og tenke på lillesøster/lillebror, evt storesøster/storebror som du valgte bort?

For meg er ikke tanken på å skulle vært uten en av tvillingene mine noe verre enn tanken på å skulle vært uten enlingen min. Et barn er et barn, er det ikke ... ?

Det der har jeg tenkt mye på. Jeg har ganske mange i min omgangskrets (og familie) som har tatt abort både en og to ganger, og en av disse jeg kjenner ble altså gravid med nr. 3, men bestemte seg tidlig for at nei, vi har nok med de vi har og valgte altså å fjerne fosteret. Så ble de gravid på nytt ikke så veldig lenge etterpå og valgte å beholde barnet. Jeg hadde jo grublet meg ihjel om barnet som skulle vært i mellom der, og ikke klart å se på det nye barnet uten å tenke på det som ikke fikk muligheten.

Jeg synes dette er så sårt og vondt og jeg begynner nesten å grine over statistikken og hvor lett folk tar på det å nekte noen sin rett til livet.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Prinsippielt er jeg derimot usikker på om det er noen forskjell. Vi har valgt som samfunn at det ikke finnes moralsk eller umoralsk grunnlag for abort; det er kvinnens valg over egen kropp.

Enig, det er essensen og det forundrer meg at man kan mene at man må ha mer "gyldig grunn" for reduksjon enn for andre aborter.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Storm, her.

Enig, det er essensen og det forundrer meg at man kan mene at man må ha mer "gyldig grunn" for reduksjon enn for andre aborter.

Er det så mange som mener det, da? Hvis du har valgt å beholde barnet i magen, bør du også være klar til å beholde barna hvis det er flere. Mener jeg.
Jeg synes forøvrig det er trist at så mange velger abort av rene bekvemmlighetsgrunner, men ser ikke hvordan man skal kunne innføre et system som kun legger til grunn objektive grunner for abort

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Storm, her.

Enig, det er essensen og det forundrer meg at man kan mene at man må ha mer "gyldig grunn" for reduksjon enn for andre aborter.

Enig. Jeg skulle ønske at antall aborter gikk drastisk ned. Jeg er sterk tilhenger av retten til selvbestemt abort, men skulle ønske det var vesentlig sterkere fokus på alternativene til abort, inkludert adopsjon samt tiltak som kan gjøre det mulig å beholde barnet. Men at det skal være mer moralsk høyverdig å si at man ikke orker å få barn, enn at man ikke orker å få to barn, den ser jeg ikke.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Storm, her.

Enig, det er essensen og det forundrer meg at man kan mene at man må ha mer "gyldig grunn" for reduksjon enn for andre aborter.

Poenget er vel at det å abortere bare ett av to foster automatisk eksluderer en det grunner for abort, og derfor opplever mange (også jeg) denne type abort som "dårligere begrunnet" (eventuelt "feil begrunnet").

Dette er jo neppe noe etisk overraskende. Jeg tror de fleste mennesker skiller mellom de som stjeler for å "skape spenning" i livet sitt og de som stjeler for å slippe å sulte. Ofte skaper hensikten/motivasjonen/begrunnelsen for en handling ett skille mellom det at handlingen er akseptabel eller ikke. Og det å abortere bare ett foster demonstrerer jo tydelig at en del hensikter/motviasjoner/begrunnelser ikke kan eksistere.

Men selv handlingen (fra kvinnens ståsted - for ikke å snakke om fra fostret sitt ståsted!) er jo nøyaktig den samme. Slik er det jo med meg også, blir jeg overkjørt av en som kjører i fylla eller en hvor bilen kom ut av kontroll blir jo resultatet for meg nøyaktig det samme - men straffeutmålingen er forskjellig.

[tink]

Jeg stritter i mot - uten at jeg helt kan se hvorfor.

Er for øvrig for fri abort, og utvalg av medisinske grunner for mor eller barn. Men synes gråsonene er vanskelige. Kan forøvrig ikke se at det er værre å vokse opp som en av to tvillinger, enn at den andre er adoptert bort ved fødsel.

Argumentet mot provosert abort på en tvilling er jo at det kan sette det gjenlevende barnet i fare. Dette må selvsagt vurderes opp mot mors helse, som man tydeligvis allerede gjør i Norge.

Nei, jeg synes ikke det er greit å abortere en av to tvillinger basert på at tvillinger virker slitsomt. Enten eller, er tross alt lettere å forholde seg til.

[Polyanna]

For meg som i utgangspunktet ser på abort også som å ta et potensielt liv (men som prinsipielt har landet på at jeg ikke kan argumentere overbevisende nok for det til at det kan bli bærende for det andre kvinner skal måtte leve med), så blir det å abortere ett av to en så sterk synliggjøring av det man faktisk gjør. Det barnet som får leve blir jo en slags manifestasjon av det som ble fjernet. Samme dato, kanskje samme gener.

Så det blir vanskelig også for de som ser på abort som fjerning av noe helt annet enn et barn. Fordi det blir ETT barn ut av det. Det blir mindre "teoretisk".

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg tror det som gjør det verre for meg, rent emosjonelt, er at det blir helt åpenbart at dette er seleksjon. Og jeg kan ikke forestille meg at jeg ville klart å se på den ene tvillingen uten å briste i gråt ved tanken på den jeg valgte bort.

Prinsippielt er jeg derimot usikker på om det er noen forskjell. Vi har valgt som samfunn at det ikke finnes moralsk eller umoralsk grunnlag for abort; det er kvinnens valg over egen kropp.

Candy sier det jeg tenker. Og Java.

Emosjonelt problematisk, prinsipielt greit.

Jeg har hatt en unge som var et lite torturinstrument det første leveåret sitt. To, tre av han hadde vært veldig slitsomt, men ikke verre enn at vi hadde overlevd. Og to som jeg kunne hatt fire av i slengen, spesielt nummer en. Det blir merkelig å si at en er greit og to er fryktelig kun med tanke på hva man orker og gidder.

[Java]

Der det er medisinske grunner til det skjønner jeg at det er lov med fosterreduksjon. Gjelder dette også ved mors helse? Altså at det ikke er tilrådelig at mor gjennomgår et tvillingsvangerskap?

Når det gjelder abort av det ene av to friske fostre der mor og far "ikke orker" to barn kjenner jeg at hele meg stritter. Hvordan vet man at man klarer én, men ikke to? Det er for meg en veldig teoretisk øvelse. Ingen er jo sikret barn som sover eller lovet barn med kolikk. Ting som vil være veldig avgjørende for hvor slitsomt det er. Ett barn med kolikk er vel mer slitsomt enn to barn som over? Å ikke ønske seg barn i det hele tatt er mer kategorisk og det har gjerne med tidspunkt i livet (enslig, ung, skolelev etc), overgrep etc som gjør at svangerskapet ikke er ønskelig. Den typen grunner synes jeg er vanskelig forenlig med å velge å beholde ett av to fostre.