Hvordan "slanke" en 13-åring?

[indie]

Opprinnelig lagt inn av guttemamma, her.

Altså, hvordan få han til å stoppe opp i vekt til han vokser? Han er ca 157 nå. Han plages av "pupper" og at buksene er trange i livet, litt "bilring". Altså vi snakker ikje om dette hjemme, men han nekter gå i bar overkropp og gruer seg til svømming osv.

Jeg ville startet her. Med å begynne å snakke om det. Det hjelper nok ikke på vekten, men det er viktig å ha et så lite skam- og tabubelagt forhold til kropp og vekt som mulig.

Jeg ville også snakket om veien videre, som flere andre er inne på. Vi har samme utfordringer, og har snakket endel om alt mulig innenfor temaet egentlig. Blant annet har vi fokusert litt på sult. Er man sulten som en fugl, hest, bjørn eller ulv? Hvor sulten skal man være før man aktivt går inn for å finne noe å spise (altså hvis det ikke er et måltid)? Hvordan tilpasse porsjonen ut i fra hvor sulten man er. Kjenne etter når man er mett, metthetsfølelsen kommer kanskje sakte, slik at det er lurt å ta pauser i måltidet. Vi har også snakket om matvarer, kalorier og sunne og mindre sunne kalorier. Alt er lov å spise, og ingenting er usunt i seg selv. Men sukker trenger man mindre av før det blir usunt enn grønnsaker. Her har vi brukt trafikklys-metafor. Rød mat (feks godteri) kan man spise bare litt av over en tidsperiode, gul mat (feks kjøtt, pasta) kan man spise mer av, og grønn mat (grønnsaker, bær) kan man alltid spise så mye man vil av. Passer alltid på å fremheve at vi trenger alle typer mat, men at det er den totale mengden i de tre kategoriene som er viktig. Driver ALDRI med kaloritelling eller lignende, men er litt nysgjerrig på fenomenet kalorier sammen med barnet. Forsker litt på det nærmest. Ser hvor stor mengden gulrøtter er i forhold til sjokolade om man skal ha 100 kalorier osv. Vi bruker ordet kalorier, men forklarer det som den energien eller strømmen som kroppen trenger for å fungere.

Vi har aldri snacks, godteri eller andre "snokematvarer" i hus, og jeg anbefaler dere å slutte med det og. Nå har ikke våre barn vært så veldig på å gå i skapene, så det er like gjerne for vår voksne sin del. I tillegg til unødvendige kalorier tror jeg at det er veldig lett å få et dårlig forhold til mat og kropp og vekt om man har god mat så lett tilgjengelig at det er vanskelig å unngå å bli fristet, samtidig som man vet man ikke burde. Da blir det en skamfull hemmelighet.

Vi har sluttet å sette kjelene på bordet, men legger heller maten direkte på tallerkenene før de settes på bordet. Det føltes rart å aktivt si nei til mer middag de første gangene vi gjorde det, men så lenge vi voksne også viser samme måtehold fungerer det helt fint. Vi begrenser også den totale mengden middag vi lager, slik at det gjerne er tomt når alle har fått det de trenger.

Vi bruker nok mer penger på mat enn gjennomsnittsfamilien, men vi synes det er viktig å sikre god tilgang på fristende bær og grønnsaker året rundt. Heller det enn frukt i matpakken.

Vi har diskutert problemstillingen med slekt, slik at det ikke er fullt frislipp hver gang det er besøk hos slektninger.

Jo eldre barnet blir, og din er jo allerede 13 år, jo flere situasjoner vil det jo finnes hvor barnet selv må passe på hva og hvor mye de spiser. Hvis man har et matglad barn som i tillegg er spesielt glad i godsaker, så er jo ikke det lett (det vet jeg i hvert fall selv av egen erfaring..). Derfor er det viktig for meg at mine barn har kunnskap om mat, aktivitet, kropp og helse, slik at de har en forutsetning for å kunne ta et godt valg de fleste ganger. Samtidig prøver vi å bygge opp samtaler om temaet slik at det aldri blir sett på som noe skamfullt eller forferdelig om man velger det usunne alternativet. Jeg tror det er lettere å ta det sunne alternativet neste gang om man har mindre negative følelser knyttet til mat eller aktivitet. Så prøver dermed å være en motvekt til samfunnets undertone av "du er overvektig fordi du har lite viljestyrke", samtidig som vi jobber konkret med å sørge for riktig mengde og riktig valg av mat. Utrolig vanskelig balansegang, så håper vi får det til litt i hvert fall.

Det er klart at fysisk aktivitet i det daglige også er viktig. Din sykler jo mange kilometer per dag, det er bra, men også enig med Røverdatter i at så mye som mulig påtvunget hverdagsaktivitet er bra. Samtidig så tror jeg at for barn som har flere av faktorene som Polyanna ramser opp (som jeg for øvrig er helt enig i), så innebærer det at man er nødt til å ta tak i både kosthold og aktivitetsnivå. Det holder ikke å bare ta tak i aktivitetsnivå. Dessverre er det mye mer tabubelagt. Jeg ser stadig oftere barn som er ute å jogger sammen med foreldrene sine. Jeg reagerer ikke på det, og det tror jeg ikke mange andre gjør heller. Hvis man derimot begrenser mengden mat et barn får lov til å spise i en setting hvor det er andre til stede, så er det noe som blir lagt mye mer merke til. Men da er det viktig at hele familien er med på det samme (til å si nei takk hvis de deler ut gratis boller på senteret for eksempel).

Dette ble veldig langt, men har som sagt erfaring og har vært frustrert over at det finnes lite konstruktiv informasjon rundt på nettet om hvordan man tar slike samtaler og setter i gang tiltak i praksis. Det er vel delvis fordi man er redd for at foreldre skal misbruke informasjonen og slanke sine barn, eller overføre sine egne spiseforstyrrelser til barna. Men samtidig er dette mange barn og foreldre en helt reell problemstilling, og det samtidig som man nesten ikke kan diskutere det med noen som helst utenom helsepersonell, fordi det er så tabubelagt. Ja, vil tro at det ikke alltid er gode svar å få av helsepersonell heller, dessverre. Setter derfor pris på at du skriver dette på åpent forum, slik at kanskje andre kan få glede av svarene du får også.

[noen]

Det synes jeg var et veldig bra innlegg, indie!

[Harriet Vane]

Jeg har en snart 13-åring som ikke er det minste tykk, men hun er bedagelig som en labrador foran peisen og for at fysisk aktivitet skal falle like naturlig som å pusse tenner, så må det automatiseres. Jeg trener med henne flere ganger i uken, det er faktisk aller mest for egen del, men jeg sier til henne at hun må "dra meg", mens det i realiteten er jeg som drar henne. Vi trener styrke/pilates sammen og skal begynne å jogge litt. Hun syns faktisk ikke det er sykt kleint, selv om hun er veldig på løsrivelse og vi ikke er noen klengefamilie.

[apan]

Jeg ville tenkt at hovedproblemet var snoking etter godteri og kjeks, ikke at han har frukt i matpakka. Det har lite for seg å fjerne en banan om han spiser kjeks og godteri stadig vekk.

[Nenne]

Ett viktig spørsmål er: Er han kommet i puberteten ennå? Har han startet på vekstspurten sin? Hvis ikke ville jeg ha ventet med den store praten og bare stille og rolig tatt noen av grepene som er nevnt her med å ikke ha snopemat i hus og sånn.

To av tre barn her i huset har gått fra å være smålubne til helslanke etter at puberteten satt inn og naturen fikk gå sin gang. De hadde virkelig det berømmelige hvalpefettet og det har ikke vært nødvendig å gjøre noen grep eller ha noen store samtaler rundt dette.

[Hondacrv]

Korleis er middagene då? Er det mykje grønnsaker der, og Fullkornsspaghetti og ris de bruker? Saus?

[Lavender]

Jeg synes gutten din høres svært aktiv ut med to treninger og 3 km hver vei. Og at to skiver til lunsj er lite. Kanskje få inn mer protein til lunsj, kylling, egg, salat med kjøtt, fordi det gir bedre metthetsfølelse. Send også med til kl 15 mat, type grove skiver, slik at han ikke fristes til snop eller overspiser til middag.

Hvitt mel, hvit pasta og sukker er vel noe alle legger på seg av. Kakao kan kanskje erstattes at lett fettfri sjokolademelk som STYRK.

Gutten din kanskje i det min far kaller "kakskivalderen", det er når guttene plutselig legger et halvt skivet brød på tallerkenen og begynner øverst og bare spiser. Min bror var slik en periode tidlig i tenårene, skapene var plyndret hver ettermiddag. Men du vet om dette er gamle dårlige vaner eller nye vaner.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Korleis er middagene då? Er det mykje grønnsaker der, og Fullkornsspaghetti og ris de bruker? Saus?

Kalorimessig har det virkelig ingenting å si om man spiser fullkornsspaghetti og ris, det er enorme mengder kalorier uansett. Det er kun mengden som har noe å si.

[Harriet Vane]

Ris og pasta er ikke noe noen trenger så mye av, jeg ville erstattet det med grønnsaker. Her i huset er søtpoteter en hit for tiden, jeg deler dem i biter og rister dem rundt i en brødpose med maizena, salt, pepper og evt annet krydder og steker dem i ovnen med ørlitt olje. Kjempegodt.

Vi skal ha dette til middag i dag: http://www.justanotherfoodstory.com/...l-og-sotpotet/

Vi går for sunne og gode middager, litt etter fransk prinsipp: lag skikkelig god mat av skikkelig gode råvarer. Spis lite, spis sakte, kos deg med hver bit.

[GinaK]

Min nå 13 åring har ikke vært slank før nå som han har strekt seg mer. Ser at kroppen hans blir annerledes og at han får muskler.

Nå det siste året er det mye mer fokus på trening og styrke også da. Han spiller fotball og det er trening 3 ganger i uka + kamp innimellom. Snart begynner serien med minst en kamp i uka.
De har styrketrening hver lørdag og det har nok hjulpet på her.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Jeg synes gutten din høres svært aktiv ut med to treninger og 3 km hver vei.

Det kommer litt an på intensiteten på treningene og om veien som sykles er flat eller bakker, tenker jeg. Det er ikke sikkert at dette er "svært aktiv" eller nok trim for en 13-åring.

Og jeg tror det er lurt som andre har skrevet å lære litt om hva som er "spise litt av og til" og hva som er hverdagskost. Kjeks, muffins eller smultringer er så kaloritette at de ikke kan brukes opp på en trening med lav/middels intensitet.

[Selma]

Det er kanskje ikke så lett å motivere en 13-åring til gåturer og joggeturer sammen med foreldre, men våren er jo en flott tid for sykkelturer. En times sykkeltur i litt kuppert terreng, er jo fin trening. Ellers så er jo "trampoline-sesongen" rett rundt hjørnet. Det pleier å bidra godt til hverdagsaktiviteten hos oss

Hva med drikke? Får han i seg mange kalorier fra melk, saft og juice?

[vixen]

Rydd skapene. Det må vi gjøre her også nå. Ikke pga overvekt, men pga junior på sju fint kan finne på å snoke i dem om han står opp først. Ekstra lettmelk og vann til drikke. Bytt ut litt av frukten med grønnsaker. Får han tak i penger på noe vis sånn at han snoper i skoletid/rett etter skolen? Det skal mye trening til for å gjøre opp for en snickers eller en burger. Av middagsmat er ungene mine veldig glad i pasta og kan spise store mengder. Kanskje du kan kutte litt ned på det? Kalorimessig gjør det jo ikke noe forskjell om det er fullkorn eller ikke. Hva med egg og skinke på lunsjen f.eks. Egg metter lenge synes jeg.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Kalorimessig har det virkelig ingenting å si om man spiser fullkornsspaghetti og ris, det er enorme mengder kalorier uansett. Det er kun mengden som har noe å si.

Uenig, fiber metter og har mange andre gunstige effekter.

[Polyanna]

Og så er det mye mindre "lettspist" - det går mindre mengder, rett og slett.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har erfaring som overvektig i alle år. Til min frustrasjon har jeg vendt kroppen til å alltid bli ubehagelig mett når jeg spiser. Altså at jeg ikke stopper i tide, og det er det som har blitt metthetsfølelse for meg. Så jeg ville forsøkt å øve på å stoppe med å spise når man er mett. Det er godt med en porsjon middag til, men det høres ikke ut til at han trenger den.

Å trene inn riktig metthetsfølelse tar veldig lang tid, og krever ganske mye selvkontroll i starten.

Dette er veldig viktig. Helst bør man stoppe før man er mett, for metthetsfølelsen kommer etter en stund. Jeg har en slank gutt, og han er sånn som alltid stopper når han er mett, uansett hvor godt han liker det han spiser. Jeg har aldri hørt ham klage over at han har forspist seg eller er stappmett. Søsteren derimot kan spise til buksa må knappes opp. Hun er slank nå, men det er fordi hun har lært å begrense seg (og nok også fordi hun tar en medisin som reduserer matlysten).

Selv har jeg ikke bunn, og det skyldes nok dels at jeg var tynn som en strek i jele oppveksten og alltid ble nødet til å spise mer når jeg egentlig var mett. Sånn kan ødelegge den naturlige metthetsfølelsen.

Og noen unger er bare naturlig overvektige. Kjenner en gutt som trener to kondisjonsidretter og har foreldre som passer på som en smed. Overvektig likevel

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Storm, her.

Uenig, fiber metter og har mange andre gunstige effekter.

Selvsagt. Vi bruker bare fullkorn selv. Men for en gutt på 13 som er veldig glad i middag vil det kalorimessig løse lite å bytte, og temaet i tråden går jo mer i den retning.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og så er det mye mindre "lettspist" - det går mindre mengder, rett og slett.

Tja. Det tror jeg varierer veldig. Ingen spiser mindre hos oss. Er man skikkelig glad i pasta, går det like mye ned.

[Filifjonka]

Enig med apan, vi har så å si alltid fullkornsvarianter. Det legger ingen demper på inntaket for trettenåringen her, som er svært glad i pasta. Men han er en tynn gutt og jeg begrenser aldri mengder til ham.

Jeg fikk bakoversveis da jeg begynte med kaloritelling og veiing av mat for et par år siden, og oppdaget hvor mye kalorier det faktisk er i pasta. Jeg spiser ihvertfall mye mindre av det når vi har det enn jeg gjorde før.

[Nip]

Jeg tenker du kunne prøvd å høre litt om hvorfor han ikke ønsker å bade uten t-shirt osv - og da kan det også være lettere å komme litt i snakk om at mer bevegelse og passe litt på hva man spiser kan komme opp som tema. En på 13 vet vel allerede det vil jeg tro, men det er jo ikke så lett å gjennomføre.

Det beste er nok å ikke ha snacks og snop i skapene, heller da ikke masse deiig mat om han går å spiser det... Så for å få den ene til å gå opp kan man jo prøve å smøre ekstra med smør på brødskiva, ta på litt ekstra av mat som monner til henne uten at det er så synlig.

Nå vet jeg jo ikke middagsrutinene, men lurt å ikke ha "Favorittmat" for mye, da spiser man jo mye mer enn man egentlig orker om man er veldig matglad

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Storm, her.

Uenig, fiber metter og har mange andre gunstige effekter.

Akkurat når det gjelder pasta så merker jeg selv ingen som helst forskjell på fin/fullkorn, verken når det gjelder hvor mye jeg må ha for å bli mett eller hvor lenge metthetsfølelsen varer. Jeg blir veldig fort sulten og sugen igjen etter et måltid med pasta, spesielt dersom det er lite grønnsaker involvert. Derfor har jeg redusert både antall middager med pasta og hvor mye jeg spiser av det, pluss at jeg ofte velger fullkornvarianten. (Hvis jeg skal lage en pastarett der smak er prioritert fremfor sunnhet, så velger jeg den fine - jeg syns den smaker bedre). For trettenåringen her sin del, så er ikke vekt/kalorier noe vi trenger å tenke på. Så han får spise så mye pasta han vil de gangene vi har det, hvis han også spiser en fornuftig mengde av kjøttet/grønnsakene og ikke bare spaghettien.