Invitere med eller uten partner til 40-årslag?

[Zulu]

Å invitere kollegaene mine sine partnere, ville føltes helt unaturlig, i hvert fall. Jeg er mer usikker på partneren til venninna, men tror jeg ville gjort noe à la det Skilpadda skisserer.

[rine]

Sist mannen og jeg feiret runde dager inviterte vi begge et par kolleger med partnere, men vi hadde akkurat samme diskusjon i forkant siden vi aldri hadde snakket med samboer/ektefelle til kollegene. 4 av 5 partnere takket høflig nei, mens ektefellen/samboeren som kjente oss kom på festen. Regner med at interessen for å gå på en fest der man ikke kjenner noen bortsett fra egen samboer/ektefelle ikke var så stor. Jeg synes i alle fall det er innafor å ikke invitere partner, men at det ikke trenger å være rart om man faktisk velger å gjøre det.

[Blå]

Jeg synes det er helt greit å invitere de partnerne man kjenner, men ikke de andre.

Som noen her sier, så er det ikke nødvendigvis så morsomt å være haleheng heller. Om jeg hadde blitt invitert som "følge" i en rund dag på mannens jobb hadde jeg sannsynligvis takket nei, og han ville gått alene.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Om jeg hadde blitt invitert som "følge" i en rund dag på mannens jobb hadde jeg sannsynligvis takket nei, og han ville gått alene.

Vi gjorde det i alle fall slik før da vi var avhengige av barnevakt hvis begge skulle dra. Jeg regner med at mange tenker som oss; at festen skal være både gøy og givende for begge parter hvis man skal orke å styre med barnevakt. Hvis man bare går av ren høflighet/fordi man ble invitert, skjønner jeg godt at man heller sparer barnevakten til en annen gang.

[Pasta]

Jeg hadde gjort det slik du skisserer først. Det er det mest naturlige for meg.

[Avatar]

Takk dere! Da blir det som vi hadde tenkt. Jeg tror ikke partnere til kollegaer hadde hatt veldig lyst til å komme uansett. De vil jo ikke kjenne noen, annet enn sin egen partner.

[Joika]

Helt innafor. Du anser jo noen av partnerne som venner, andre ikke. Da er det jo egentlig ikke snakk om å be med eller uten følge her, men at du rett og slett ber de du anser som dine venner. Og det må du kunne gjøre.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Helt innafor. Du anser jo noen av partnerne som venner, andre ikke. Da er det jo egentlig ikke snakk om å be med eller uten følge her, men at du rett og slett ber de du anser som dine venner. Og det må du kunne gjøre.

Ja! Akkurat sånn.

[trøtt]

Jeg inviterte noen med og noen uten partner i mitt 40-årslag. Tror ingen syns det var rart.

[Avatar]

veobra: Enig med deg. I bryllup etc ville jeg gjort det anderledes også.

[Tjorven]

Jeg inviterte noen par og noen alene i mitt førtiårslag, men egentlig følte jeg det ikke sånn. Jeg inviterte vennene mine, og noen av dem er gift med hverandre. Hvis du skjønner hva jeg mener med det.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg inviterte noen par og noen alene i mitt førtiårslag, men egentlig følte jeg det ikke sånn. Jeg inviterte vennene mine, og noen av dem er gift med hverandre. Hvis du skjønner hva jeg mener med det.

Ja, det er slik jeg føler det også, så skjønner godt hva du mener.

Uansett godt å få bekreftet at jeg ikke er helt på viddene.

[polarjenta]

Jeg syns det høres greit ut å invitere som det du har tenkt.

[Che]

På bursdag har jeg tenkt som deg. Vennepar og venner. Jeg er nok litt farget av at jeg ikke er så interessert i å inviteres på bursdag til folk jeg ikke kjenner selv (av typen "bursdagen til en kollega av mannen min")

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

På bursdag har jeg tenkt som deg. Vennepar og venner. Jeg er nok litt farget av at jeg ikke er så interessert i å inviteres på bursdag til folk jeg ikke kjenner selv (av typen "bursdagen til en kollega av mannen min")

Ja, enig.

[Guava]

Jeg tenker alle med partner eller ingen.

Vi har vært i sånne bursdager til kolleger og det har vært veldig hyggelig å ha med ektefelle. Å bli invitert alene når mange andre kommer som par synes jeg er merkelig og gjort noe med min lyst til å dra i selskapet i det hele tatt.
I bryllup synes jeg også det er rart å bare invitere en i et par.

[Filifjonka]

I bryllup er det noe annet syns jeg, det er en mer formell setting der det er vanlig å invitere par.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

I bryllup er det noe annet syns jeg, det er en mer formell setting der det er vanlig å invitere par.

Blant dem vi omgås er det like vanlig å invitere alle som par i bursdager dersom først noen inviteres som par.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Blant dem vi omgås er det like vanlig å invitere alle som par i bursdager dersom først noen inviteres som par.

Ja, men da funker jo det fint for dere. Men som du ser her så er det mange som har en annen måte å gjøre det på og synes det er greit. Jeg trenger absolutt ikke være med mannen i bursdag til kolleger eller andre jeg ikke kjenner, og jeg tror heller ikke han hadde vært så ivrig på å bli med i f.eks. bursdag til en fra forumet som han overhodet ikke kjenner.

Ofte må en jo prioritere litt når en skal invitere til litt større selskaper, og da vil jeg heller ha en kombinasjon av 40 venninner/venner/par, enn 20 venninner med mann som jeg knapt vet hvem er.

[Teofelia]

Jeg ville absolutt ikke forventet at mannen min skulle blitt invitert i et selskap der kun jeg kjente jubilanten. Vi er tross alt bare gift, ikke siamesiske tvillinger.

De gangene det er naturlig å invitere bare meg, kjenner jeg jo vanligvis jubilanten så godt at jeg er helt komfortabel med å gå alene. (Det er for øvrig ikke ofte jeg trenger mannen min som støtte i selskapslivet. Det er kun de gangene jeg knapt kjenner noen, og da er det vanligvis ikke så nøye med invitasjon i utgangspunktet.)