Spinnoff: Hvorfor begynner folk å røyke?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det hadde vært litt interessant om folk som svarer at de begynte å røyke i tenårene også svarer på om foreldrene gjorde det samme. Jeg vil tror at hvorvidt man selv begynte å røyke, har en viss sammenheng med om man bodde i et hjem der røyking var vanlig eller ikke. Jeg bodde i et røykfritt hjem, mine foreldre var nok ganske forut for sin tid, for det var heller ikke lov å røyke inne når det var fest. Om jeg hadde begynt å røyke, ville det nok ikke falt i god jord, og det ville vært vanskelig å skjule det hjemme. Ikke-røykere lukter røyk på en mils avstand, altså. I tillegg syntes jeg jo selv at sigarettrøyklukten var ubehagelig siden jeg ikke levde i den på hjemmebane, noe som selvsagt også medvirket til at jeg ikke hadde lyst til å begynne å røyke.

Det kan helt klart slå begge veier. For meg var det alltid helt uaktuelt å begynne å røyke - mye nettopp fordi faren min gjorde (og gjør) det. Jeg ble fullstendig anti, og syntes lukta var ekstremt kvalmende. Flere av mine ungdomsrøykende venner kom derimot fra ikke-røykende hjem. De hadde ikke opparbeidet seg det samme røykehatet som jeg hadde.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Det kan helt klart slå begge veier. For meg var det alltid helt uaktuelt å begynne å røyke - mye nettopp fordi faren min gjorde (og gjør) det. Jeg ble fullstendig anti, og syntes lukta var ekstremt kvalmende. Flere av mine ungdomsrøykende venner kom derimot fra ikke-røykende hjem. De hadde ikke opparbeidet seg det samme røykehatet som jeg hadde.

Sånn var det for meg også. Det var aldri aktuelt å begynne å røyke, orginalen av venninnene mine røykte heller. Dette var på 80-tallet og vi syntes vel allerede da at det var litt Harry å henge på røykehjørnet.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

I tillegg syntes jeg jo selv at sigarettrøyklukten var ubehagelig siden jeg ikke levde i den på hjemmebane, noe som selvsagt også medvirket til at jeg ikke hadde lyst til å begynne å røyke.

Jeg vokste opp i et storrøykerhjem, og tro meg, det var ubehagelig enda så vant jeg var til lukta. Særlig i bilen. Så jeg ble helt anti, og har aldri prøvd et eneste trekk. (Søsknene mine ble derimot storrøykere.)

[Strutsen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg vokste opp i et storrøykerhjem, og tro meg, det var ubehagelig enda så vant jeg var til lukta. Særlig i bilen. Så jeg ble helt anti, og har aldri prøvd et eneste trekk. (Søsknene mine ble derimot storrøykere.)

Jeg også. Jeg begynte å røyke, mens min bror ble helt anti.

Jeg har riktignok aldri vært en storrøyker, og likte faktisk ikke røyklukten, selv når jeg røyka. Men jeg var jo "en av de kule" og senere så ble det en sosial greie, så jeg fortsatte.
Det var nok også derfor det var så lett å slutte i det daglige, men festrøyken besto ganske lenge; jeg har jo aldri likt røyklukten og den sosiale biten av det gjorde at jeg festrøyka.

Nå etter at jeg har sluttet med alt så synes jeg jo det bare er vanvittig teit å i det hele tatt røyke og festrøyke.

[Toffskij]

Du och jag, Bluen.

[Nera]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Du och jag, Bluen.

Jeg melder meg inn i klubben. Storrøykende foreldre, og jeg ble ekstremt antirøyk (og søsteren min ble storrøyker, med astmamedisin i den ene hånden og sigarettpakken i den andre ).

Svigerforeldrene mine røyker på glassverandaen som er en forlengelse av stua, og aldri inne, men hver gang barna (og hunden) har overnattet der, vasker jeg alt av klær, hår og pels pga. lukt.

[zinatara]

For min del handlet det om at jeg startet på folkehøyskole og hadde lyst å distansere meg fra den rollen jeg følte at jeg hadde på ungdomsskolen i hjembygda. Jeg hadde ikke lyst å være snill, stille og sårbar lenger.

Men er det mange ungdommer som begynner å røyke lenger da. Syns aldri jeg ser ungdommer som røyker jeg, bare snusing.

[LilleRosin]

Jeg begynte å røyke fordi det var kult.

Foreldrene mine røykte ikke.

[Neket]

Jeg begynte fordi vennene mine gjorde det tror jeg. Vi kjøpte en tipakning, gikk opp i skogen og røykte opp alle fordi ingen turte å ta med pakken hjem.

Mamma røykte, men aldri foran meg og broren min (som jeg kan huske hvertfall), og aldri inne. Hun sluttet da hun fant ut at jeg hadde begynt. Pappa har bare festrøyket i sin ungdom, aldri etter at de fikk barn.

[Magica]

Det måtte jo liksom testes... Og så likte jeg det godt med en gang. Og så var det kult og en liten rus og alt det der. Var 15 ca.

[Robyn]

Jeg vokste opp med mamma som røyket.
Hun sluttet å røyke i bilen på 80-tallet, og satt mye ute men kunne fint røyke inne.
Heldigvis ble sneiper fjernet med en gang og hun både luftet og vasket godt sånn at hjemmet vårt aldri luktet røyk.

Verken jeg eller min søster begynte å røyke. Ingen hadde vel noengang trodd jeg skulle begynne (alltid vært anti ), men søster'n gikk rundt med blyantstumper til sigaretter fra hun begynte å leke stakkars, så det var vel en større overraskelse at hun holdt seg unna.

Jeg kan ikke si det var noen direkte sammenheng mellom hvorvidt de som begynte å røyke kom fra hjem det ble røyket i eller ikke, det var litt hipp som happ.

[Candy Darling]

Fordi jeg fikk en lett og behagelig rusfølelse av det. Jeg har aldri røkt mer enn et par-tre sigg i fylla. Det sosiale trakk også, før i tiden røykte liksom alle de kule, i hvert fall på fest.

[frukt]

Jeg har aldri prøvd så jeg vet ikke. Foreldrene mine røykte ikke, det vil si, faren min røykte litt i smug. Men det gikk ikke opp for meg før jeg var 16 eller deromkring. Tok ham på fersken mens han røykte ut av vinduet på soverommet. Da jeg var 17-18 hadde jeg sommerjobb som renholder på flyplassen der min far også jobbet(ikke som renholder, men han hadde en del med de å gjøre), og en av de andre renholderne som røykte selv var så imponert over at han hadde klart å slutte.
Men røyking var i grunnen ikke noe vi snakket om hjemme.

Jeg har i grunnen alltid vært anti røyk. Jeg var alltid utenfor, og gadd ikke å prøve å bli en av de kule.

[rine]

Var det de kule som røykte, altså? Hvis jeg tenker tilbake på gjengen i røykehjørnet på videregående er jeg enig i at man fant få av de absolutt ukule der, men det var også veldig mange såkalt "populære" som ikke røykte, så jeg vet ikke.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Var det de kule som røykte, altså? Hvis jeg tenker tilbake på gjengen i røykehjørnet på videregående er jeg enig i at man fant få av de absolutt ukule der, men det var også veldig mange såkalt "populære" som ikke røykte, så jeg vet ikke.

Både og vil jeg si.

[Tallulah]

Jeg begynte fordi venninnene mine gjorde det. Jeg har aldri vært fysisk avhengig, men røkte daglig i ungdomstida. Det fungerte som en utmerket måte å bli kjent med andre på, både da jeg byttet skole og da jeg var utvekslingsstudent. Fra midten av tjueåra har jeg festrøkt i varierende grad, men nå tror jeg det går mot slutten også.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Klarer barn/ungdom å ta innover seg at det er helseskadelig?
Er det bedre å fokusere på hvor vanvittig dyrt det er?
Forsøker barn i dag seg på å røyke eller er det ikke like kult/spennende lenger?

Jeg tror ikke barn greier å ta det innover seg, nei. Det er jo temmelig abstrakt også, man ser jo ikke ofte hvor syke folk kan bli av røyk, eller at de faktisk dør.

Jeg tror det er færre barn og unge som prøver seg i dag, men noen er det absolutt fremdeles. Det sto en gjeng gutter i ungdomsskolealder bak huset her en dag, og det var slett ikke ressursvak ungdom altså. Jeg ser jo også på Øya at det fremdeles er ganske mange unge som røyker.

[oslo78]

Skjønner ikke hvorfor folk begynner i dag i hvert fall. Det er absolutt ukult å røyke her jeg bor i hvert fall, og veldig få ungdommer gjør det. Snusing derimot...

Jeg har tatt ett trekk i mitt liv, og noe så forferdelig har jeg da aldri vært borte i. Hostet så jeg holdt på å kaste opp. Hadde for øvrig foreldre som absolutt ikke røyket, men mange venner som røyket. Har aldri vært så opptatt av å være som de andre, så har aldri følt noe press.

[007]

Jeg begynte å røyke på ungdomsskolen fordi jeg hadde en to år eldre kjæreste som røykte, og jeg ville ikke fremstå som barnslig og teit. Både foreldrene mine og de eldre søskene mine røykte, så ingen ble overrasket over at jeg begynte også.

På vgs røykte nesten alle jeg var med. Vi var en kjønnsblandet gjeng som var rimelig heftig på festing og røyking. Jeg er usikker på om vi ble regnet som kule.

[Bloppy]

Alle i min familie røkte. Tanter, onkler, besteforeldre og foreldre. Det er vel bare en onkel og mamma som røyker i dag.

Jeg begynte tidlig å røyke. Jeg var vel 11 eller der omkring. Alltid vært en som må tøye grenser og teste ut. Hasj og annet dop var jeg heldigvis smart nok til å unngå.

Mamma og pappa røkte hjemme, og jeg røkte hjemme fra jeg var 16 år. Som var grensa for å kjøpe røyk den gangen. Jeg har aldri røyka inne etter jeg flyttet for meg selv.

[Floksa]

Jeg begynte å røke fordi det var spennende. Og fortsatte fordi det var godt. Det synes jeg fortsatt og står gjerne kloss innpå de (få) som røyker.
Foreldrene mine røyka men slutta før jeg begynte.
Jeg festrøyker fortsatt og gleder meg til fest (type 1-3 ganger i året) men har greid å kutte helt ut hverdagsrøyken. Ulempen er at så få røyker så de er vanskelig å bomme. I skoleklassen min er det kun jeg som festrøyker. Snusere derimot har vi mange av.