Introvert eller ekstrovert? Eller begge deler?

[Strutsen]

Jeg finnes ikke balanser.

Eller jo. Eller tja... Nei.

[Strutsen]

Eller, kanskje?

[Strutsen]

[Matilda]

Jeg er visst 90 % introvert og har helt klart en følelse av at det tok litt vel av i går - men jeg veit i alle fall at jeg dansa på bordet. Og overalt ellers.

Finn.no. Aldri legge ut telefonnummer der, nei. Jeg pleier å nøye meg med sted og droppe adresse også.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg er utpreget introvert, men snakker som en foss likevel, og er glad i å treffe folk. (Det hindrer meg ikke i å være gal og eksentrisk, så klart.) Men absolutt ikke når jeg er sliten.

Sånn er jeg også.
Men dette med å finne på noe sammen med noen eller dra alene på hyttetur når man er sliten; for meg er det ikke enten eller. Av og til, når jeg er bånnsliten, vil jeg gjøre gøye ting sammen med gøye folk. Andre ganger vil jeg krype under et teppe på sofaen i min ensomme hule og låse døren med tre låser.

[Pebbles]

Jeg er mer introvert enn jeg trodde jeg var (jeg velger definitivt alenetid når jeg er sliten). Men jeg blir alltid så paranoid av reklamekampanjene for introverte som verserer i sosiale media der det alltid blir gjort et poeng av at introverte ikke snakker så mye fordi de ikke er interessert i overflatiske smalltalksamtaler og at de, i motsetning til plaprende ekstroverte, faktisk tenker seg om før de sier noe.

Selv prater jeg når jeg ikke har så veldig lyst også, for å ta min bit av det sosiale ansvaret med å holde en samtale i gang. Og det er forsåvidt greit om noen velger å være helt stille, selv om det selvfølgelig er hyggeligere om noe blir sagt - men jeg er ikke så begeistret for tanken på at de sitter der og er stille og kjeder seg over small-talken min mens de ruger ut de klokeste ting de skal drysse over oss om et par timers tid.

[Strutsen]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg er mer introvert enn jeg trodde jeg var (jeg velger definitivt alenetid når jeg er sliten). Men jeg blir alltid så paranoid av reklamekampanjene for introverte som verserer i sosiale media der det alltid blir gjort et poeng av at introverte ikke snakker så mye fordi de ikke er interessert i overflatiske smalltalksamtaler og at de, i motsetning til plaprende ekstroverte, faktisk tenker seg om før de sier noe.

Selv prater jeg når jeg ikke har så veldig lyst også, for å ta min bit av det sosiale ansvaret med å holde en samtale i gang. Og det er forsåvidt greit om noen velger å være helt stille, selv om det selvfølgelig er hyggeligere om noe blir sagt - men jeg er ikke så begeistret for tanken på at de sitter der og er stille og kjeder seg over small-talken min mens de ruger ut de klokeste ting de skal drysse over oss om et par timers tid.

Jeg tenker meg lenge om før prater, men når jeg først setter i gang, er jeg bortimot ustoppelig ettersom jeg får helt angst av silent moments.

Så at noen kjeder seg over min energiske small-talk, er nok ikke utenkelig.

[Dragen]

Jeg syns dette foredraget er vel verdt en liten halvtime hva introvert og ekstrovert angår.

(Kilde: youtube.com)

[Candy Darling]

Ekstros får også fylleangst når de har vært veldig plaprete sammen med masse intros. :avslører: Jeg får av og til følelsen av at intros ser bittelitt ned på ekstros som tar mye plass og "må være i sentrum". Det er sikkert sant at jeg trives bedre i rampelyset enn mange, men jeg kjenner det som beinhard jobbing av og til å måtte være den som har ansvaret for at samtalen glir og det er god stemning.

For det er vel ikke sånn at intros synes det er ok at 4 mennesker sitter helt stille og sjekker mobilene og neglene sine på mer eller mindre tvungne sosiale sammenkomster?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Ekstros får også fylleangst når de har vært veldig plaprete sammen med masse intros. :avslører:

[Strutsen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

For det er vel ikke sånn at intros synes det er ok at 4 mennesker sitter helt stille og sjekker mobilene og neglene sine på mer eller mindre tvungne sosiale sammenkomster?

Nei!

Personlig er jeg nok en som sitter med hjerter i øynene og lytter entusiastisk - superhappy fordi noen faktisk gidder å holde samtalen i gang.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

For det er vel ikke sånn at intros synes det er ok at 4 mennesker sitter helt stille og sjekker mobilene og neglene sine på mer eller mindre tvungne sosiale sammenkomster?

Joda, elsker det!

Neida, jeg liker å være sosial, jeg. Men jeg blir sliten av det, og trenger alenetid.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Ekstros får også fylleangst når de har vært veldig plaprete sammen med masse intros. :avslører: Jeg får av og til følelsen av at intros ser bittelitt ned på ekstros som tar mye plass og "må være i sentrum". Det er sikkert sant at jeg trives bedre i rampelyset enn mange, men jeg kjenner det som beinhard jobbing av og til å måtte være den som har ansvaret for at samtalen glir og det er god stemning.

Ja! Sånn er det.
Jeg synes det er utrolig deilig å være sammen med ekstroverte personer innimellom, for da kan jeg være introvert om jeg vil. Eller i alle fall la noen andre styre samtalen og ta ansvar for praten.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ja! Sånn er det.
Jeg synes det er utrolig deilig å være sammen med ekstroverte personer innimellom, for da kan jeg være introvert om jeg vil. Eller i alle fall la noen andre styre samtalen og ta ansvar for praten.

Yes!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Ekstros får også fylleangst når de har vært veldig plaprete sammen med masse intros. :avslører: Jeg får av og til følelsen av at intros ser bittelitt ned på ekstros som tar mye plass og "må være i sentrum". Det er sikkert sant at jeg trives bedre i rampelyset enn mange, men jeg kjenner det som beinhard jobbing av og til å måtte være den som har ansvaret for at samtalen glir og det er god stemning.

For det er vel ikke sånn at intros synes det er ok at 4 mennesker sitter helt stille og sjekker mobilene og neglene sine på mer eller mindre tvungne sosiale sammenkomster?

Ja! Nettopp! Sånn!

Og så får jeg lyst til å dra alene på hytta i et år etterpå.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg blir stressa og sliten hvis jeg ikke får nok alenetid for å lade batteriene, men samtidig skravler jeg (ofte) som bare det når jeg først har tvunget meg til å gå ut blant folk. For meg er det nok dette med måten å lade batterier på som er det sentrale i introvert-diagnosen. Jeg er i mitt eget hode også, bevares (mesteparten av tida skravler jeg jo nettop ikke med andre) - og det kan for øvrig være slitsomt, det også. Jeg er jo ganske slitsom og grubler altfor mye, samtidig som jeg kjeder meg gal.

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det er ikke bare ekstroverter som kan holde i gang en interessant samtale, altså. (Jeg sliter litt mer med å holde i gang en uinteressant samtale, men jeg har da trent litt på det også. )

Jeg surrer egentlig sammen masse rart i intro/ekstro-kategoriene, ser jeg. Jeg vet at det er feil, men så blir det slik likevel. Det jeg tenker på er egentlig noe helt annet, som har med det Toffen skriver videre å gjøre:

Sitat:

Alt det man koker opp inne i hodet sitt, skal jo ut også.

Slik er det nemlig ikke for meg! Skriftlig, ja, men ikke verbalt. Det virker som om tankene sitter fast i hodet og for det meste kommer ut gjennom hendene. Når jeg snakker er ikke tankene på riktig plass, slik at et foredrag uten manus er for eksempel ganske vanskelig for meg. Tankene surrer liksom rundt i en udefinerbar tåke før jeg får skrevet dem ned. Det innebærer at jeg ofte må tenke veldig mye på ting før jeg får lagt det frem på en forståelig måte verbalt (litt avhengig av hva det er, altså), og trenger derfor folk rundt meg som evner å trekke i de riktige tanketrådene og som prater mens jeg tenker meg om.

Dette må det jo være minst én diagnose for. Men, er det noen som kjenner seg igjen?

[Strutsen]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Slik er det nemlig ikke for meg! Skriftlig, ja, men ikke verbalt. Det virker som om tankene sitter fast i hodet og for det meste kommer ut gjennom hendene. Når jeg snakker er ikke tankene på riktig plass, slik at et foredrag uten manus er for eksempel ganske vanskelig for meg. Tankene surrer liksom rundt i en udefinerbar tåke før jeg får skrevet dem ned. Det innebærer at jeg ofte må tenke veldig mye på ting før jeg får lagt det frem på en forståelig måte verbalt (litt avhengig av hva det er, altså), og trenger derfor folk rundt meg som evner å trekke i de riktige tanketrådene og som prater mens jeg tenker meg om.

Dette må det jo være minst én diagnose for. Men, er det noen som kjenner seg igjen?

Jeg kjenner meg igjen.

I jobb klarer jeg fint å snakke uten manus. For da er jeg i en annen "rolle". Men kroppen reagerer likevel ved å prøve å flykte. Det er den indre Noldus som ikke vil samarbeide med jobb-Noldus.
Mitt problem er at jeg ikke tenker for mye. Jeg burde gjort det, for hele "tåken" kommer gjerne ut i et usammenhengende sammensurium. Jeg blir på en måte "stresset" av å være så introvert, at jeg prøver å gjøre det motsatte. Og da blir det ihverfall feil.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling;[QUOTE

For det er vel ikke sånn at intros synes det er ok at 4 mennesker sitter helt stille og sjekker mobilene og neglene sine på mer eller mindre tvungne sosiale sammenkomster?

Ehe. Joda. Det er sånn
De finnes folka er de som fikser en slik stillhet uten at det blir kleint

[frukt]

Tenk så slitsomt det er for en intro å skulle holde i gang en samtale med en som er enda mer intro! :btdt:

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Tenk så slitsomt det er for en intro å skulle holde i gang en samtale med en som er enda mer intro! :btdt:

Det er virkelig grusomt!