Samlivsbrudd, del 2

[007]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Vi vet at vi klarer å være gode venner hvis et brudd noengang blir aktuelt, og jeg hadde fint klart å leve i samme hus (tomannsbolig) som pappaen, eller i et hus i umiddelbar nærhet.

Hvordan i all verden vet du det?
Han dumper deg for en annen (en venninne, kanskje), men det hadde gått greit? Han kjører rettsak for å få sølvtøyet fra farmor, båten og hytta - men det går likevel bra?
De færreste som bilr uvenner etter et samlivsbrudd hadde på forhånd trodd at dette skulle ramme dem. Likevel skjer det. Veldig ofte, til og med.

[allium]

Enig med Liven. Å bo vegg i vegg kan høres greit ut før bruddet er et faktum, men de aller færreste ville klare å gjennomføre det. Selv om bruddet er aldri så vennskapelig. Det er for eksempel sjelden bare greit og morsomt å se at det kommer nye partnere inn i bildet.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Enig med Liven. Å bo vegg i vegg kan høres greit ut før bruddet er et faktum, men de aller færreste ville klare å gjennomføre det. Selv om bruddet er aldri så vennskapelig. Det er for eksempel sjelden bare greit og morsomt å se at det kommer nye partnere inn i bildet.

Greit nok, men nye partnere er en normal følge etter et samlivsbrudd, og det må man bare innse, og dermed også tåle.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Hvordan i all verden vet du det?
Han dumper deg for en annen (en venninne, kanskje), men det hadde gått greit? Han kjører rettsak for å få sølvtøyet fra farmor, båten og hytta - men det går likevel bra?
De færreste som bilr uvenner etter et samlivsbrudd hadde på forhånd trodd at dette skulle ramme dem. Likevel skjer det. Veldig ofte, til og med.

Kanskje vi allerede har vært der? Og at erfaringen vår tilsier at vi er to oppegående mennesker som lar menneskelig feil være menneskelige feil, og dermed kommer oss videre for barnas skyld? Sølvtøyet fra farmor er ingen realitet, og her blir alt delt 50/50, dvs rettferdig.
Bitterhet er en ting, og hvis bruddet skyldes venninnepuling eller annet som kan fremkalle bitterhet, så kommer vi over det også, for ungenes skyld.

Her i huset hadde en 50/50 deling vært vanskelig, da faren jobber som langtransportsjåfør, og er veldig mye borte. Men hadde han hatt normal 8-16 jobb, så hadde vi nok delt likt.
Det er ikke utenkelig at han ville skaffet seg en mer normal jobb HVIS det skulle gå så galt, for å kunne vært mer sammen med barna.

Jeg er livredd for evt. å falle i den fella, der jeg sitter og synes synd på meg selv, og opphøyer meg selv til "denenestesomkanpassebarnaminegodtnok" om det skulle bli brudd her noen gang.
Pappa'n ville kanskje ikke gjøre ting på samme måte som meg, men det betyr ikke at det ville vært noe dårligere.
Jeg vet hvor grusomt det er når foreldre bruker barna mot hverandre - X til sambo gjør det, så mine gutter skal aldri høre meg si en negativ ting om faren. De skal slippe å havne i lojalitetskonflikt pga meg.