"Det lange håret er vår kulturs hijab"

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Jeg husker sketsjen, men ikke hvem som hadde den. Den er vel noen år gammel? Passer ikke i min omgangskrets, i hvert fall. De få over 50 som ikke har langt hår, har hatt kortere hår "alltid"; de fleste med langt hår holder på det.

Kristian Valen har hatt en om "kånehår". Hvordan kvinner på mystisk vis får kort hår og begynner med pilates når de blir 40.

Jeg har hatt mange ulike frisyrer, både kort, halvlangt og langt. Har aldri følt at jeg burde hatt langt hår, men akkurat nå er det det jeg har mest lyst på.

Men jeg har lagt merke til at spesielt unge jenter som regel har langt hår, og helst uten pannelugg. Det henger kanskje sammen med at mange av forbildene deres har sånn sveis.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Litt på siden, men var det Melonas som hadde en sketsj om kvinner som rundet 40, som klippet håret kort?

Det kamufleres som spøk men har nok en viss substans i vår omgangskrets (og hvorfor føler jeg et behov for å understreke at det er en velutdannet omgangskrets?) om at å klippe håret kort er noe kvinner gjør når de er gift, for da trenger de ikke lenger gjøre seg attraktive siden fisken er fanget. Underforstått at det lange håret er attraktivt, det korte ikke.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Litt på siden, men var det Melonas som hadde en sketsj om kvinner som rundet 40, som klippet håret kort?

Det var Christian Valen som hadde denne om kånehår.

(en av kånene er mora til en venninne av meg, derfor husker jeg det så godt)

(Kilde: youtube.com)

[Tallulah]

Jeg forstår veldig godt hva Trine Skei Grense mener, og forstår også hijabsammenlikningen, som jeg leste som litt humoristisk, med en en alvorlig undertone.

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Men ja, jeg ser jo at det er mye vanligere med langt hår blant yngre jenter, men jeg har liksom tenkt på det som mote jeg da

Og hva skaper og forsterker en trend, tror du?

Jeg har en lillesøster i begynnelsen av 20-årene, som for et par år tilbake snakket om å klippe seg kort. Men det hun anså som kort hår var hår til skuldrene. Når jeg påpekte at det ikke var kort, men sa at f.eks. pixiecut var kort så var det så utenkelig at hun både grøsset og lo. Det gikk rett og slett ikke an i hennes miljø.

[-ea-]

Da jeg leste startinnlegget ditt, m^2, så tenkte jeg 1) men du har jo langt hår, og 2) du jobber ilag med høyt utdannede menn(esker). Så jeg tenker at du har ikke vært borti "problemet" selv. Hårlengde er absolutt en del av kroppspress og skjønnhetstyranni.

Jeg har alltid hatt kort hår, bortsett fra en periode for kanskje femti år siden, så jeg kan si meg enig i dette som banana sier:

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg fikk motsatte vibber av artikkelen. Jeg er enig i at forventningen om at jenter og kvinner skal ha langt hår er så sterk at mange mener kort hår er en markør for mannlige, eller kanskje mer presist fravær av kvinnelige, egenskaper. Jeg opplever det i mitt nærmiljø. uten langt hår er du ikke kvinne nok, liksom.

Prøv å ha kort hår og være singel, så ja, jeg har ofte blitt tatt for å være lesbisk. Fordi jeg ikke har en mann:

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Jepp. Jeg har hatt kort hår hele voksenlivet. Har blitt spurt flere ganger om jeg er lesbisk, og når jeg har spurt hvorfor de spør, er det pga. håret mitt.

[Lhi-My]

Når jeg startet som leder i en håndverksbedrift, hadde jeg langt hår og hadde nettopp gått masse ned i vekt, så jeg synes det var gøy å kle meg i litt tøffe hverdagskjoler og skjørt for første gang i livet. Jeg var mye på møter med både håndverkere og andre i byggebransjen (iOslo) og det gikk jo tålelig greit. Det var vel dialekten min som var mest i fokus i starten (enkelte var ganske stygge i møte med min dialekt på den tida, men det er en annen sak). Etter et halvt års tid gikk jeg lei det lange håret fordi vektnedgangen gjorde håret tørt og stygt, så jeg klippet meg pinnekort. Samtidig besluttet bedriften at vi skulle koste på oss arbeidsklær med logo. Jeg tasset derfor rundt i håndverkerbukse med bedriftslogo og tilsvarende genser og med kort piggsveis. Det var komisk å oppleve at de jeg møtte faktisk trodde jeg var håndverker. Jeg ble tatt nye mer seriøst faglig sett, iallfall helt til jeg fortalte at jeg slett ikke kan dette faget, min rolle er administrativ. Jeg vet ikke om håret eller klærne var det avgjørende, men forskjellen var stor. Nå har jeg langt hår igjen, men nå er jeg så sjelden ute blant folk at jeg ikke har fått testet effekten.

Bare det at vi kaller en kort frisyre for tøff, forteller vel sitt. Jeg har aldri hørt noen omtale langt hår som tøft.

[sindrome]

Faren min har alltid frontet en holdning om at alle burde ha en sveis som er så kort at man kan vaske håret med en klut. (Det praktiske står sterkt i fokus ja.) Det er noe jeg setter mer og mer pris på at jeg ble utsatt for i ung alder.

[Serafin]

Jeg som er født i 1980 ble klippet kort som barn.

De fire søskenbarna mine, som er født fra 1990-1994, de hadde langt hår som barn (og nå som voksne), og det hadde de fleste av ungene på samme alder.

Nå ser jeg at 99% av jentene på skolen har langt hår. Lillesøster skulle så absolutt ha hatt kortere hår, men hun blånekter, for ingen andre har kort hår.
Har innimellom fått klippet det til rett under ørene, og da har hun absolutt kortest hår av alle rundt henne.

Jeg ser flere gutter med langt hår, enn jenter med kort hår, egentlig.

[C3PO]

Jeg reagerte på vinklingen til Skei Grande. Men jeg er enig i at langt hår er en uniform blant tenåringer, og har vært det i minst 20 år. Jeg merker det veldig i min bydel i Oslo, der jeg som utlending sliter litt med å skille mellom jentene. Jeg skal ikke nekte for at jeg synes at datteren min ble veldig fin da hun klippet håret til litt over skuldrene.

Jeg synes at langt hår er flott på andre enn meg. Jeg har hatt kort hår siden jeg var 15 år, med kort periode med langt hår som jeg opplevde som rimelig plagsomt. Men håret mitt er for tynt til at det blir kort-kort.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av C3PO, her.

der jeg som utlending sliter litt med å skille mellom jentene.

Er det noen trøst at også vi "innlendinger" kan ha vansker med det samme? De går med likedanne klær, så man kan ikke skille dem på det heller.

[Lavender]

Innlegget var nok for provokasjon og diskusjon, det er dagen for det. Men ja, det er merkelig hvor lite variasjon det er i hårfrisyrer og til dels øredobbene. At alle jentene her har langt hår uten lugg, tilflyttere med kort lugg har fort spart den lang. Nå har tenåringen curtain bangs, men det er kun en trend.

Jeg kommer ikke til å lede an med kort kult hår, skulle gjerne ha gjort det. Men har litt traumer etter å ha vokst opp på 70 tallet med hår som Karius og Baktus, verver overalt som ikke lar seg temme med litt vann på kammen. Jeg er lat og foretrekker hårstrikken.

[Stompa]

For meg som lærer er jentenes hår faktisk et stort problem når jeg får nye klasser. Det er krevende å lære navn når alle jentene ser like ut: de kler seg likt, og har enten langt, glatt mørkt hår eller langt, glatt lyst hår. Det er alltid navnene til de som skiller seg litt ut på hårfronten som fester seg først, og så må jeg lage meg diverse triks for å lære de andre. (Det verste er hvis de i tillegg har fornavn som starter på samme bokstav. Et år hadde over halvparten av jentene i en klasse M-navn. Har aldri strevet sånn, verken før eller siden ...)

[My]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

For meg som lærer er jentenes hår faktisk et stort problem når jeg får nye klasser. Det er krevende å lære navn når alle jentene ser like ut: de kler seg likt, og har enten langt, glatt mørkt hår eller langt, glatt lyst hår. Det er alltid navnene til de som skiller seg litt ut på hårfronten som fester seg først, og så må jeg lage meg diverse triks for å lære de andre. (Det verste er hvis de i tillegg har fornavn som starter på samme bokstav. Et år hadde over halvparten av jentene i en klasse M-navn. Har aldri strevet sånn, verken før eller siden ...)

Men har ikke tenåringsjenter alltid vært slik? Hadde ikke "alle" Levisbukser, BALL-gensere og permanenthår i 1988? Når jeg ser på klassebildet mitt fra ungdomsskolen så ser i allefall alle klin like ut.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men har ikke tenåringsjenter alltid vært slik? Hadde ikke "alle" Levisbukser, BALL-gensere og permanenthår i 1988? Når jeg ser på klassebildet mitt fra ungdomsskolen så ser i allefall alle klin like ut.

Sikkert, men da jobbet ikke jegxsom lærer.

[Hyacinth]

Jeg har ikke lest det Trine skriver.

Sånn ut fra det jeg leser her, så er det et poeng. Da jeg var barn, var kort hår nokså vanlig. Nå har ingen det. Jeg er lærer, så jeg ser mange barn. Som Stompa sier, så er det ofte vanskelig å skille mange jenter fra hverandre. De er kliss like og jeg blander mye mer navn enn før. Jeg opplever det som en slags uniformering, helt klart. Og en forventning.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men har ikke tenåringsjenter alltid vært slik? Hadde ikke "alle" Levisbukser, BALL-gensere og permanenthår i 1988? Når jeg ser på klassebildet mitt fra ungdomsskolen så ser i allefall alle klin like ut.

Jeg tror ikke vi kan bruke permanentperioden som mal for NOE normalitet.

Selv er jeg født i '83 og jeg husker pannelugger, kort hår, krøllete hår, mellomlangt hår, langt hår, rett hår, og et snev variasjon. På ungdomsskolene på Nordstrand i Oslo er det ikke sånn i det hele tatt.

(Og så er det ikke sånn at alt var bedre før, men det der synes jeg har blitt ganske trangt.)

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg tror ikke vi kan bruke permanentperioden som mal for NOE normalitet.

Selv er jeg født i '83 og jeg husker pannelugger, kort hår, krøllete hår, mellomlangt hår, langt hår, rett hår, og et snev variasjon. På ungdomsskolene på Nordstrand i Oslo er det ikke sånn i det hele tatt.

(Og så er det ikke sånn at alt var bedre før, men det der synes jeg har blitt ganske trangt.)

Ok, på tenåringsbilder av min mor på 60-tallet hadde alle jentene høysåter og glattkjemmet foran. Mulig det var mange individualister blant de miss-sixty-og-buffalokledde tenåringene på nittitallet, men da vil jeg snarere si at det var det som var unntaksperioden.

Er enig i at kjønnsrammene har blitt trangere, særlig for barn (noe jeg synes er svært bekymringsfullt), men at tenåringer er relativt identiske er virkelig ikke et nytt fenomen.

[Syrinx]

En viss uniformering var det på 80/90-tallet også, og sikkert før det og etter og i fremtiden osv. Men er det mer nå? En ting er samme håret og jakkene, men i tillegg skal man ha samme øyenbrynene, samme farge i fjeset, helst samme syltynne kroppen (mulig det var slik før også, jeg har aldri hatt den fasongen innen rekkevidde så det har jeg aldri forholdt meg til) og samme, samme, samme. Når jeg ser på gamle klassebilder så var i alle fall ansiktene annerledes. Fregner og roser i kinnene og bryn i alle varianter.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Ok, på tenåringsbilder av min mor på 60-tallet hadde alle jentene høysåter og glattkjemmet foran. Mulig det var mange individualister blant de miss-sixty-og-buffalokledde tenåringene på nittitallet, men da vil jeg snarere si at det var det som var unntaksperioden.

Er enig i at kjønnsrammene har blitt trangere, særlig for barn (noe jeg synes er svært bekymringsfullt), men at tenåringer er relativt identiske er virkelig ikke et nytt fenomen.

Hmja. Jeg blander barneskoleminner fra barndommen og ungdomsoppfatning nå. Du har rett. Vi var kliss like på ungdomsskolen.

(Eller, de andre var. Jeg var freak. )

[Tallulah]

Sammenlikningen er vel i at det å velge det bort kan i noen sammenhenger være vanskelig, fordi det er en kulturell forventning om at man har det. Samtidig som den som har det mener at det er et personlig valg.