Spin-off: Hvilken mat bør middagsgjester være forberedt på på forhånd?

[Skilpadda]

Jeg er heldig nok til å være ganske altetende, så jeg har ikke selv noe behov for å få varslet på forhånd hva som skal serveres.

Hvis jeg selv skal ha middagsgjester, og jeg ikke vet disse tingene, pleier jeg å spørre om det er noe de (helst) ikke spiser, så kan de flagge eventuelle allergier, antipatier eller livssynsrelaterte diettvalg i god tid før jeg bestemmer hva jeg skal lage.

Jeg ville antagelig sjekket spesifikt om noen likte lutefisk før jeg disket opp med det. Men jeg kommer ikke på så mye annet. (Smalahove ville jeg også sjekket på forhånd, hvis det hadde vært noe jeg ville komme på å servere, men det er det egentlig ikke.) Andre retter med fisk - fiskesuppe, bacalao, sushi - ville jeg ikke tenkt på å flagge (ut over altså å sjekke generelt og dermed forhåpentligvis få vite det hvis de ikke likte eller tålte fisk). Men nå er det sjelden vi har middagsgjester som vi ikke har spist sammen med før, da, så jeg føler jeg har relativt grei oversikt over hva slags forhold de har til ymse mat. Hvis det skulle komme en helt ny person (typ den nye kjæresten til en venn), ville jeg sjekket litt ekstra for å være sikker på at de skjønte at jeg faktisk gjerne vil vite det hvis de for eksempel ikke liker sopp eller lammekjøtt.

[Magica]

Pinnekjøtt og klippfisk er noe jeg strever litt med i alle fall.

[Dali]

Jeg har advart mot smalahove en gang. Den ene gjesten som kom, kom pga resten av måltidet (min mors klubb), men hun hadde likevel en reaksjon som nærmer seg Floksa sin beskrivelse. Ikke helt, men kunne sikkert blitt tårer om hun ikke var advart.

Inviterer på spesifikk mat noen ganger. Ikke for å advare nødvendigvis, men slik at man eventuelt kan spise litt på forhånd om det ikke er favorittmat som serveres. Bacalao for eksempel.

[Skilpadda]

Noen ganger er det en bestemt rett man inviterer til, og da ville jeg jo sagt det ved invitasjonen. Og det fungerer jo som et varsel, såklart; da spør man jo folk om de har lyst til å komme og spise f.eks. reker eller smalahove.

Jeg synes egentlig det er fint å få litt bevissthet rundt det at folk kan ha ulik tilnærming til mat. Det koster ikke stort å spørre folk om de har preferanser/behov, eller ta en kjapp sjekk på om de spiser den tingen man hadde tenkt å servere. (Og hvis man som gjest synes det er pinlig å si nei takk på forhånd, så er man i det minste forberedt.)

[Malama]

Det jeg sitter mest igjen med her er.... Vi driver visst ikke med slikt.

Vi inviteres til middag hos mamma. Hun informerer om hva hun skal lage, og ordner noe alle barnebarna spiser.

Vi inviterer til middag 25.12 og tradisjonell tro serveres ribbe.

That's it.

Ja, ellers hender det vi har venner av ungene, av jentene i alle fall, til middag av og til. De får hva enn vi har den dagen og det avtales i form av "vi har xx til middag, skal du spise her eller hjem før?"

[C3PO]

Jeg har opplevd å være gjest i middag der det ble servert grøt (vassgrøt) som eneste alternativ. Der var vanskelig for meg fordi grøt er en av de få rettene jeg ikke klarer å spise. Så noen ganger kan det være retter som virker uproblematiske som faktisk er det.

[My]

Opprinnelig lagt inn av C3PO, her.

Jeg har opplevd å være gjest i middag der det ble servert grøt (vassgrøt) som eneste alternativ. Der var vanskelig for meg fordi grøt er en av de få rettene jeg ikke klarer å spise. Så noen ganger kan det være retter som virker uproblematiske som faktisk er det.

Ja, da sønnen var liten greide han ikke å spise lasagne (tror det handlet om at han en gang satte osten i halsen). Flere ganger fikk vi servert det hos andre, fordi "det er noe alle liker". Og da var det som regel dårlig med alternativ. Kjedelig, siden han likte mer eller mindre alt annet, og var absolutt ikke et kresent barn.

[Serafin]

Jeg er veldig altetende, og jeg er oppdratt til at man spiser det man får servert. Så selv om jeg egentlig ikke liker noe, så spiser jeg nok til å bli mett, og til å være høflig.

Jeg elsker rakfisk, men kan ikke spise det, da det ender i heidundrende migrene hver eneste gang. Jeg elsker også blåmuggost, men kan ikke spise det heller, heller ikke varmebehandlet, da det også ender med migrene hver eneste gang.
Så det har jeg ikke spist på sikkert 15 år.

Men jeg deler hus med en hel gjeng som har et snevert utvalg av mat de spiser, så jeg bruker å opplyse og høre med folk når jeg inviterer, det har egentlig blitt en vane.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Ja, da sønnen var liten greide han ikke å spise lasagne (tror det handlet om at han en gang satte osten i halsen). Flere ganger fikk vi servert det hos andre, fordi "det er noe alle liker". Og da var det som regel dårlig med alternativ. Kjedelig, siden han likte mer eller mindre alt annet, og var absolutt ikke et kresent barn.

Skikkelig uflaks det da! Jeg hadde en dårlig pizzaopplevelse i et barneselskap når jeg var liten, og fikset ikke å spise pizza på mange år, det var litt ugreit i barnebursdager faktisk.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Skikkelig uflaks det da! Jeg hadde en dårlig pizzaopplevelse i et barneselskap når jeg var liten, og fikset ikke å spise pizza på mange år, det var litt ugreit i barnebursdager faktisk.

Jeg hadde det sånn med wienerpølser som barn, etter en dårlig opplevelse. Det ble mye lompe.

[Blå]

Voksne gjester informerer jeg vanligvis ikke om hva jeg har tenkt å servere. De fleste som kommer til middag kjenner jeg godt nok til å vite hva de eventuelt ikke tåler/spiser. Om det er noen jeg ikke har hatt som gjest før så spør jeg. Vanligvis tilpasser jeg sånn at alle kan spise det som skal serveres. Av og til med unntak av vegetarianere, da kan jeg finne på å lage ett vegetaralternativ til hovedretten. Som feks sopp bourgignon om resten får biff bourgignon.

Jeg har aldri vurdert å servere smalahove, men om jeg hadde gjort det så hadde jeg nok sjekket ja.

Har gjestene med barn så spør jeg ofte om det er noe de liker spesielt godt eller helst ikke spiser og tilpasser så godt jeg kan.

[Tjorven]

Eh ... jeg tror kanskje ikke at jeg er så god på dette. Hvis folk inviteres på middag, så informeres de ikke om hva vi skal ha på forhånd. Vi har ikke middagsgjester som jeg ikke kjenner allergiene til, så det klarer vi å ivareta. Maten vi serverer har ofte flere bestanddeler slik at de aller fleste kan finne noe de kan spise.

I går hadde vi ribbemiddag. Til den inviteres min bror med familie hvert år, for ettersom vi har skilte foreldre kan vi ikke tilbringe julaften sammen. Da vet de at det serveres ribbe med tilbehør, men jeg sitter jo på ingen måte og kontrollerer om alle forsyner seg med alt. De bestemmer selv om de vil ha medisterkaker, rosenkål eller rødkål. Ja, selv ribba kan de velge bort hvis de vil (men vi er ivrige ribbespisere hele gjengen).

Til søndag kommer pappa på middag. Jeg vet at de virkelig er altetende, men pappa med kone spiser mer enn oss 4 i kjernefamilien, så jeg vet at vi må lage veldig mye mat. Det er jo også noe som er greit å være klar over.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Er pinnekjøtt sær mat?

Her var det mye annet som overrasket meg også.

Det er ikke sær mat, men for folk som ikke er vant til det, så kan det være en aquired taste. Det handler sikker om kulturelle forskjeller, det er jo ikke alle steder i landet det er vanlig å spise tørka sau.

Jeg liker både fisk, smalahove (ville aldri laget det selv) og pinnekjøtt, men ville ikke servert det til folk jeg ikke visste likte det.

[My]

Jeg synes heller ikke pinnekjøtt er sært på noen måte, men er klar over at smaken av sauekjøtt er det en del som ikke liker, derfor ville jeg sagt fra om pinnekjøtt (og fårikål, for den saks skyld) hvis det var folk jeg ikke kjente. Men trolig ville jeg invitert til "pinnekjøttlag" og det hadde gitt seg selv. Det samme med rakfisk og lutefisk. Det siste er jeg ikke så glad i selv, og ville åpenbart ikke invitert til, men ble jeg invitert på lutefisklag ville jeg dratt for det sosiale, spist litt fisk, masse tilbehør og skylt ned med øl og akevitt. Og hadde ikke trengt noen advarsel. Rakfisk er kanskje det beste jeg vet, men vet jo at det er litt enten eller der, så jeg ville aldri servert kun rakfisk til folk jeg ikke kjente uten å si fra, eller uten å ha noe annet i tillegg.

Jeg har aldri smakt smalahove, og drømmer stadig om at noen skal invitere meg på det, men det er det aldri noen som gjør. Så hvis jeg uten advarsel fikk servert det et sted hadde jeg blitt lykkelig.

[Tallulah]

Ja, det er noen retter som liksom er hele anledningen. Og både pinnekjøtt og fårikål er blant dem.

Jeg har også dratt i potetball-middag for det sosiale og spist tilbehør og vossakorv.

[Blondie]

Jeg spiste pinnekjøtt for første gang langt inn i førtiåra og har fremdeles ikke spist sushi, så det er jo ulikt hva folk er vant til.

[Bokormen]

Som regel tror jeg at vi nevner retten i innbydelsen (dette høres mer formelt ut enn det gjerne er ), som i "vil dere komme på pizza/grilling/kalkun på søndag".

Om vi har invitert mange og det er en god blanding i alder, så har vi gjerne noe litt buffetaktig, så alle kan plukke det de vil.


Om jeg inviterer til ost og kjekt er det alltid noen milde, trygge oster, så der opplyser jeg ikke på forhånd om eventuelle litt særere og sterkere varianter. Men om vi tenker å servere rakfisk så spør jeg nok gjerne. Men da er nok sjansen større for at vi inviterer noen vi vet er glade i det, og omvendt, om poenget er å treffes, så vet jeg stort sett hva nære venner og familie synes er godt. Jeg vil jo at gjestene skal kose seg og spise seg mette.

[Blå]

Pinnekjøtt kan jeg finne på å servere uten å ha gitt beskjed. Men, det er alltid potet og kålerabistappe og pølser til og de fleste som spiser kjøtt kan få en god middag av det.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Ja, da sønnen var liten greide han ikke å spise lasagne (tror det handlet om at han en gang satte osten i halsen). Flere ganger fikk vi servert det hos andre, fordi "det er noe alle liker". Og da var det som regel dårlig med alternativ. Kjedelig, siden han likte mer eller mindre alt annet, og var absolutt ikke et kresent barn.

Mens jeg har et barn som i mange år ikke klarte å spise pølser. Det er jo standard servering i alt som involverer barn fordi alle antar (og det stemmer nok for det meste) at alle barn spiser pølser. Det ble veldig mye enklere for ham da han begynte å like pølser igjen.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er ikke sær mat, men for folk som ikke er vant til det, så kan det være en aquired taste. Det handler sikker om kulturelle forskjeller, det er jo ikke alle steder i landet det er vanlig å spise tørka sau.

.

Nei, men det var akkurat det jeg tenkte, at pinnekjøtt jo bare er salt lammekjøtt, liksom, iallfall sånn omtrent.

Jeg har ikke vokst opp med pinnekjøtt (heller ikke ribbe) og jeg har aldri tenkt på pinnekjøtt som aquired taste. Men jeg har nok av andre slike ting jeg ikke likte før jeg hadde øvd på det, for eksempel oliven og tomater. Så jeg skjønner konseptet.