Ulltveit-Moe og fleksibel permisjonstid

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Det er ikke slik at alle har en familiesituasjon hvor mannen sier ja til å være hjemme et halvt år. Hvis mannen da ikke kan, og kona heller ikke kan, er man i en vanskelig situasjon. Hva gjør du da?
.

Det var denne setningen jeg også reagerte mest på. Det å være en familie er en evig vekting av de ulike medlemmenes interesser. Jeg syns ikke det var spesielt klokt å foreslå at 8 måndeder gamle babyer skal "betale" for at mor og far ikke klarer å dele permisjonen mellom seg på en måte som er akseptabelt i et likestillingsperspektiv.

Barnets interesser er helt fraværende i Ulltveit Moes argumentasjon. Jeg velger nesten å tro at journalisten har presentert et litt skjevt bilde av hva hun egentlig sa.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Det å være en familie er en evig vekting av de ulike medlemmenes interesser.

Nettopp. Å være en familie er et samarbeid hvor man tar hensyn til hverandre.

[Maverick]

Jeg kjenner litt at jeg sliter med at det skal være så vanskelig å prioritere. Å ha barn tar tid. Å være i full jobb og midt i karrierejaget tar tid. Enten kan man gjøre det ene, eller så kan man gjøre det andre. Man kan ikke få både i pose og sekk. Er det så vanskelig å forstå?

[Ringblomst]

For det første vil jeg si: Ingen kan sitte utenfor å vite sannheten om hvem som er gode foreldre! Samtidig vet jeg godt hvorfor jeg har valgt å starte som frilanser fordi jeg vil ha mer tid med barna mine nå som de er små. Dette har jeg gjort i flere år nå, og trives med valget. For meg er det et verdivalg. Jeg arbeider som journalist og jakter nå på en mamma over 40 som har valgt å være hjemme med barna på fulltid og mener det er et kvalitetsvalg. Ikke bare lett å finne. Noen tips?

[Søster]

Opprinnelig lagt inn av Ringblomst, her.

Jeg arbeider som journalist og jakter nå på en mamma over 40 som har valgt å være hjemme med barna på fulltid og mener det er et kvalitetsvalg. Ikke bare lett å finne. Noen tips?

Her er det nok endel: http://toogto.com/forum/index.php

[Harriet Vane]

Jeg sendte ungen min i heldagsbarnehage da hun var 9 mnd. Jeg vet om folk som utøver omsorgssvikt og vold mot barna sine som har vært hjemme med dem i årevis.

Hvem burde få barn?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg sendte ungen min i heldagsbarnehage da hun var 9 mnd. Jeg vet om folk som utøver omsorgssvikt og vold mot barna sine som har vært hjemme med dem i årevis.

Hvem burde få barn?

Jeez, Mim. Det er ikke helt det vi diskuterer.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Ringblomst, her.

For det første vil jeg si: Ingen kan sitte utenfor å vite sannheten om hvem som er gode foreldre!

Nja. Vi har jo visse standarder å gå etter, og barnevernsloven og barneloven kan jo være en pekepinn?

[Ringblomst]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nja. Vi har jo visse standarder å gå etter, og barnevernsloven og barneloven kan jo være en pekepinn?

Hei igjen!
Selvsagt har du helt rett i det! Men min tanke, som sikkert ble noe overtydelig er at det er lett å gå i den grøften at vi tror vi kjenner sannheten uten egentlig å gjøre det Jeg mener også at vi bør våge å være gode "nabokjerringer" som småprater med barn vi møter regelmessig og viser at vi både ser dem og bryr oss om dem!

[Gaia]

For så vidt så er det vel allerede ”mulig” å gå ut i jobb når barnet er ni måneder, ved at man velger å ta ut 100 % lønn, fremfor å ta ut 80 %. Det vet jeg om flere som velger, spesielt i de tilfeller der både mor og far har en karriere som må pleies, og hvor det ikke blir sett på som så veldig akseptabelt at man velger 80 %-løsningen (hvis man har et ønske om å klatre videre på stigen). Jeg vet også at det er flere fedre som har problemer med å ta ut seks uker sammenhengende permisjon, fordi det skaper store problemer for arbeidsgiveren. Dette er likevel mennesker som jeg vil påstå er gode foreldre, og som evner å kombinere karriere med familieliv, blant annet ved å gå fra jobben klokken 16 og heller jobbe etter barna har lagt seg, ved å kjøpe seg unna en del av de tingene som må gjøres hjemme gjennom bruk av vaskehjelp og au pair. Men jeg syns heller spørsmålet burde være hvem det er som skal betale for tilrettelegging av dette – og jeg mener vel strengt tatt det burde være arbeidsgiver som eventuelt gir tilskudd til vaskehjelp som frynsegode, ikke staten som betaler for dette.

Sånn jeg ser det så er fødselspermisjon et tilbud man har muligheten til å benytte seg av. Og ønsker man ikke å benytte det tilbudet så skal man ikke få igjen pengene på annet vis. At barnehagedekning fortsatt kunne vært bedre er det vel ingen tvil om, men først og fremst bør man vel prioritere å skaffe dekning til de barna som ikke lenger har foreldre hjemme i lønnet permisjon, fremfor å skaffe dekning for de barna som har foreldre som ikke ønsker å være hjemme i permisjon.

[Pelikan]

Jeg for min del kokte da jeg leste avisen i dag. Hun drar frem hjelp av aupair og bestemor. Men ingenting (som jeg så) om far. Hun trenger jo ikke å være hjemme 1år i perm. Hun kan jo dele på det med mannen. Og hvis man ikke har tid i det hele tatt til å være hjemme med barnet, da lurer jeg veldig på hva som er poenget med å få barn. Jeg er så glad hun ikke er min mor. Min mor er karrierekvinne, men jeg hadde synes det var fælt hvis hun hadde synes at det å få meg, var en slik "ulempe" at hun heller ville hatt penger.

Vil forøvrig bare si at når jeg skriver dette innlegget, så er jeg irritert, og har akkurat nå problemer (vil ikke) se dette synspunktet fra en annen vinkel.

[Candy Darling]

Jeg synes artikkelen er litt tøysete, og er enten litt lite gjennomtenkt eller dårlig skrevet. Men jeg synes det er enda mer tøysete å si på andres vegne at de kanskje ikke burde få barn hvis de vil starte å jobbe etter 8 i stedet for etter 9 mnd. Det er en viktig, men tross alt svært liten del av livet, og det kan godt hende at man i den type jobber har andre fordeler som veier opp ganske mye.

Nå er jo mannen hennes temmelig kjent, og jeg blir ikke forbauset hvis det er vanskelig for ham å være helt borte fra jobben sin i lengre tid. Til gjengjeld kan det hende at han har fleksibilitet til å være sammen med barna sine på andre tider og måter enn oss vanlige lønnsmottakere, og det er vel dét Karen UM etterlyser: mer fleksibilitet. Én ting er alder for start (begge mine har fått plass i 0-3), en helt annen sak er at det er veldig mye vanskeligere å få plass til barn utenom hovedopptaket.

Hva hvis man er student? Er det fremdeles forkastelig å sende barnet i barnehagen ved semesterstart hvis barnet er 8 mnd, hvis alternativet er å vente et helt år med studieprogresjonen? Eller er det bare galt hvis man trenger å komme tilbake i jobb?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Men jeg synes det er enda mer tøysete å si på andres vegne at de kanskje ikke burde få barn hvis de vil starte å jobbe etter 8 i stedet for etter 9 mnd.

Jeg vet ikke om noen har sagt det i denne diskusjonen, jeg har hvertfall ikke gjort det.
Jeg vet godt hvem mannen hennes er, og jeg kan ikke se at han ikke greier å ta en eller to måneder permisjon. Det kan til og med gjøres med tidskonto.

Nå er det slik i Norge, som både Gaia og jeg har påpekt, fint mulig å kun være hjemme med barnet i 9 mnd, hvis far kun tar ut den permisjonen han "skal". Jeg skjønner ikke at denne ene måneden betyr så mye for videre karriere, siden Ulltveit-Moe mener det er 8 måneder som er ideelt?

Det jeg reagerer å er hennes manglende fokus på far i situasjonen. Et fokus hun selv kritiserer, det er det som gjør meg så forvirret.

[Candy Darling]

Tja, ikke ordrett, men det er flere som sier at man bør vurdere det, og det er vel ikke så langt unna å si at de kanskje ikke bør få.

Jeg er på ingen måte noen Ridder Av Karrierekvinnenes Bord, men du er jo like fullt i møkka om du venter til 9 mnd hvis det ikke er mulig å få barnehageplass før barnet er 1 år? Poenget hennes er at systemet er veldig lite fleksibelt, særlig hvis du ikke kan betale deg ut av det, og det har hun jo rett i.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Tja, ikke ordrett, men det er flere som sier at man bør vurdere det, og det er vel ikke så langt unna å si at de kanskje ikke bør få.

Nei, det kan jo være en konsekvens. Men sånn er det jo med alle valg i livet, jeg kan ikke skjønne at det å få barn er liksom noe man har rett til, selv om man ikke vil gjøre endringer i livet ellers. Når vi valgte å få barn var det fordi vi var på et sted i livet det passet, hvor vi begge var så fleksible at vi ville kunne ta ut permisjon, i tillegg til å være veldig tilgjengelig de første årene. Hadde vi begge f. eks. hatt en jobb hvor vi reiste mye og ikke ønsket å gi opp dette på noe som helst vis, så hadde vi nok utsatt det å få barn. Jeg valgte faktisk å slutte i jopbben min, fordi jeg ikke så den som spesielt forenlig med det å få barn.

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg er på ingen måte noen Ridder Av Karrierekvinnenes Bord, men du er jo like fullt i møkka om du venter til 9 mnd hvis det ikke er mulig å få barnehageplass før barnet er 1 år? Poenget hennes er at systemet er veldig lite fleksibelt, særlig hvis du ikke kan betale deg ut av det, og det har hun jo rett i.

Er man student finnes det barnehageplasser til barn under ett år, og som jeg fant ut i løpet av denne tråden, så fines det kommunale plasser også. Når målet om full barnehagedekning er oppnådd, vil det vel være lettere for de små å få disse plassene også.

Ja, jeg er enig med henne i at slik det er i dag så må man betale seg ut. Jeg personlig er i mot at man skal gjøre det, fordi jeg syns det er viktigere at foreldrene faktisk er sammen med barnet sitt i permisjonstiden, enn at de skal kunne hoppe tilbake i karrieren én måned tidligere.

Som sagt enig i mange av problemstillingene hun legger fram, men jeg mener løsningen må i stor del være at far kommer mer på banen.

Her er forresten en oppfølgingsartikkel i Aftenposten.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Nei, det kan jo være en konsekvens. Men sånn er det jo med alle valg i livet, jeg kan ikke skjønne at det å få barn er liksom noe man har rett til, selv om man ikke vil gjøre endringer i livet ellers. Når vi valgte å få barn var det fordi vi var på et sted i livet det passet, hvor vi begge var så fleksible at vi ville kunne ta ut permisjon, i tillegg til å være veldig tilgjengelig de første årene. Hadde vi begge f. eks. hatt en jobb hvor vi reiste mye og ikke ønsket å gi opp dette på noe som helst vis, så hadde vi nok utsatt det å få barn. Jeg valgte faktisk å slutte i jopbben min, fordi jeg ikke så den som spesielt forenlig med det å få barn.

For all del. Alle bør ta en vurdering om når og om man skal få barn. Jeg bare liker ikke helt at man antyder det på vegne av andre man ikke kjenner.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick

Er man student finnes det barnehageplasser til barn under ett år, og som jeg fant ut i løpet av denne tråden, så fines det kommunale plasser også. Når målet om full barnehagedekning er oppnådd, vil det vel være lettere for de små å få disse plassene også.

Ja, jeg er enig med henne i at slik det er i dag så må man betale seg ut. Jeg personlig er i mot at man skal gjøre det, fordi jeg syns det er viktigere at foreldrene faktisk er sammen med barnet sitt i permisjonstiden, enn at de skal kunne hoppe tilbake i karrieren én måned tidligere.

Som sagt enig i mange av problemstillingene hun legger fram, men jeg mener løsningen må i stor del være at far kommer mer på banen.

For det første er det ikke nødvendigvis bare snakk om den ene måneden. Det er veldig vanskelig å få plass til et oktoberbarn overhodet, fordi de fleste barnehager ikke
a) tar inn dette barnet i august, fordi det er for lite eller
b) tar inn særlig mange barn i løpet av året.

Og spørsmålet mitt rundt studenter var bare om det var OK for studentforeldre å levere en 8-mnd gammel baby i barnehagen, men ikke for hr. og fru Karriere.

Ja, forhåpentligvis blir det lettere når det blir full barnehagedekning og man kan velge litt selv. Da vil kanskje flere barnehager sette fleksibilitet på dagsorden, både mht. åpningstider og starttidspunkt.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Og spørsmålet mitt rundt studenter var bare om det var OK for studentforeldre å levere en 8-mnd gammel baby i barnehagen, men ikke for hr. og fru Karriere.

Vel, jeg synes nok det er mer ok for en student enn for herr og fru Karriere. Det har noe med konsekvensene å gjøre. Det kan være krise å måtte utsette studiene et helt år (hva skal man leve av, for eksempel?), mens at herr og fru Karriere velger å begynne å jobbe tidligere muligens handler om behovsdekning på et høyere plan i Maslow.

Jeg er enig i mye som er sagt i denne debatten, og føler UM kjører problemstillingen inn i feil spor. Det må absolutt fokusere på at kvinner sakker akterut i arbeidslivet, men det kan vi hente inn ved at menn og kvinner blir mer likestilt i permisjonsfordelingen. Ikke ved at kvinner er kortere hjemme. Fullt likestilte kan vi vel ikke bli før menn er like "ustabile" arbeidstakere som kvinner på grunn av barneomsorg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Og spørsmålet mitt rundt studenter var bare om det var OK for studentforeldre å levere en 8-mnd gammel baby i barnehagen, men ikke for hr. og fru Karriere.

I utgangspunktet syns jeg det går ut på ett, selv om en student nok kan ha større fleksibilitet i hverdagen enn Herr og Fru Karriere.

Jeg syns bare det er helt merkelig at en dame som tydeligvis er såpass feministisk som henne ikke ser det absurde i at mannen hennes ikke "kan" være hjemme. Og at vi sier at noen menn har så viktige jobber at de ikke kan ta permisjon. De får da like mye barn de, som oss.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg er enig med henne i mye, men ikke løsningen hennes.

Det var samme følelse som jeg satt med da jeg leste hele intervjuet. Jeg synes mye kunne løses med fleksibilitet i når et barn starter i barnehage. Permisjonen er et privilegium for at man skal kunne være hjemme med barnet, enten mor eller far.

[annemede]

Jeg hørte henne på radioen i dag sammen med Anniken Huidfelt (?), og jeg er på linje med Ap-politikeren, at om man ikke nytter seg av et gode så skal man ikke få en kontantutbetaling i "premie" for det.
Men UM var ikke helt oppdatert på at det fantes barnehager som tok i mot barn på under et år, så kanskje hun skulle sjekket litt mer før hun skrev en slik artikkel.