Mor vs. far

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Hos oss var det omvendt. Far var hjemme, og jeg studerte på fulltid. Jeg kom sliten hjem og skulle overta stellet av Poden, som jeg ikke kjente like godt som Temmern gjorde.

Jeg syns det var vanskelig. "Du må jo snakke med ham mens du gir han grøt!" sa Temmern og snakket med babyen mens han lurte i han grøten. Da var det nok. "Du må jo gi meg tid til å finne ut hva jeg skal si til ham!"

Summa summarum - det krever tilpassning, og det krever at den forelderen som er mest sammen med barnet tar sjansen på å slippe den andre til.

(Jeg var så sliten at hadde jeg ikke ammet, hadde jeg bare meldt meg ut. Jeg forstår godt at enkelte menn melder seg ut, uten at jeg skal forsvare det.)

Veldig bra innlegg. Gå på besøk på en barselavdeling og se omtrent hvor proffe nybakte mødre er på bleieskift eller å roe babyen sin. Det krever tid, og mye tid, å bli kjent med et lite, nytt menneske. Den første gangen pappaen er alene med babyen har kanskje mamma vært hjemme flere måneder, og mye sitter i fingrene. Se hvor utrolig fornærmet mange mødre blir om noen hinter om at de gjør ting feil. Jeg tror dessverre mange nybakte pappaer får mange slike kommentarer, og det av den som de har barnet sammen med.


En ting som aldri vil slutte å forundre meg er mødre som først vil være den som holder fortet på hjemmebane, vil være nummer en for barna, og degraderer pappaen til en lekekamerat - for så å klage på at de gjør myye mer hjemme enn mannen. Om jeg skulle bli så dum en gang ville heldigvis aldri pappaen her i huset akseptert det. (Han er nemlig oppvokst med en pappa som var lite til stede ).

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Er det sånn morsrollen er? Vil far oppleve det samme når det er hans tid til å ha permisjon? Er dette vanlig, eller er vi ikke så likestillte som vi trodde?

Det skal sies at jeg er ganske trygg på min egen morsrolle sånn egentlig, men lurer i blant når jeg leser om disse som ikke har forlatt huset de første 6 månedene. Og hvorfor er far så avslappet?

Det å være likstilte betyr ikke at man er like. Jeg tror det du beskriver er litt typisk, jeg kjenner meg i hvert fall godt igjen, til tross for at vi også er opptatte av å ikke gjøre foreldrerollen veldig stereotyp. Det handler ikke om hvem som er best egnet eller hvem som har maten. Sannsynligvis handler det litt om at du som er hjemme går veldig opp i dette akkurat nå, det er jo en kjennsgjerning at livet blir litt snevert når alt dreier seg om bleieskift og mat (jeg er hjemme med en på 2 måneder).

[Toffskij]

Jeg er helhjertet på Skilpaddas og torskens side her. Det hadde jammen vært trist og nedslående om mannehjernen var designet slik at den dessverre ikke mestret bleieskifting.

[Sitron]

Jeg antar jeg har kompensert for fravær av far, for jeg kjenner meg ikke igjen i bekymringsfull mor opplegget. Selv ikke med dausjuk unge var jeg der.

[D'Arcy]

Jeg har ofte forundret meg over opplegget hvor mor insisterer på at "joda, vi er så likestilte" for så å legge fram klærne som Mannen skal kle på ungen og bytter på samme babyen om fargene ikke matcher. Hos oss fokuserte vi mye på dette med at jeg ikke skulle henge over han og gi han oppskriften. Han fikk prøve seg fram og finne sin metode. Likestilt betyr ikke lik. Takk og lov for det.

Dragen sier det egentlig best!

[safran]

Jeg legger frem tøy. Det er ikke for at alt skal matche, men for at barna skal få passende klær etter været. Hvis helten skal levere, finner jeg ofte at toern har gått uten stillongs, lue og votter. Det er ikke veldig lurt når hun har vært syk omtrent sammenhengende hele høsten.

[Toffskij]

Jeg liker Esme.

[torsk]

Jeg liker skolekritt.

Ok, så liker jeg Esme jeg også.

[Alfa]

Eg likar også Esme

[Toffskij]

Men skolekritt er jo også veldig godt!

[Milfrid]

Du er en kjempesunn mor .

Slutt opp med å ha dårlig samvittighet umiddelbart, og vær glad for at du har oppdaget at du kan leve mer eller mindre "som normalt" selv om du er blitt mamma. Gratulerer .

[Sitron]

Ikke bare skal de mer tradisjonelle forsvare seg med genetikken, de skal forklare meg og min manglende samvittighet med at jeg har jo aleneansvaret 24/7/365 og dermed selvsagt har mer behov for fritid og ergo ikke dårlig samvittighet.

[Dragen]

Vi hadde jo valgt på forhånd at Temmern skulle ha permisjon med Poden, mens jeg skulle studere. Jeg har per dags dato enda ikke klart (eller ønsket) å mobilisere et snev av dårlig samvittighet for det valget.

Svigermor måtte derimot forsvare oss på bygda der hun bor.

[Toffskij]

Er humanister liksom spesielt negative til evolusjonsteorien?

[Alfa]

Amen til Teo.

[Maverick]

Oi.

Esme.

[Dronningen]

Jeg er nok mye mer mamma i alt jeg gjør, enn pappaen. Antagelig fordi jeg har latt det bli slik, samtidig som vi er de vi er. Jeg bekymrer meg nok mer, organiserer det meste, har oversikt og styrer det meste. Det er mamma som bestemmer i huset. Det er nok det. Både fordi det faller meg naturlig, men også fordi mannen antagelig synes det er praktisk. Jeg reiser så og si aldri bort fra barna (liker ikke det og har ikke behov for det), mens mannen av og til gjør det i jobben. Det er enklere for han enn for meg, siden han er pendler. Reiser jeg bort, så krever dette mye styr med hans jobb for å rekke barnehage innen normal tid. Dessuten vil jeg ikke at de skal ha så lange dager der, som de vil få hvis jeg er vekk. Synes det er leit det, å plutselig skulle endre rutinene over natta. Å måtte dra hjemmefra 7.30 når de vanligvis leveres før 10. Å bli hentet før 17 når de vanligvis hentes 15.30. Sånn tenker jeg. Vi er glad vi har barnehage, men merker det godt når det har blitt litt mye og barna er slitne.

Ellers.... Så lenge jeg ammet og sto opp om natten, og mannen skulle på jobb, så sov han på et annet rom. Han snorker dessuten, så der har han sovet ofte utenom amming også. Det er helt greit for oss begge. Jeg har sovet mye med barna sammen med meg, og jeg har sovet litt her og litt der. Det funker for oss. Jeg våkner av et liten lyd. Mannen våkner ikke nødvendigvis av at noen roper til han.

"Å være borte" sånn på andre ting gjorde jeg så snart barna tok flaske. Ingen problemer med å ha mann eller moren min hjemme med baby. Jeg og mannen dro også tidlig ut på byen, etter å ha fått både med nr.1 og nr.2. De var vel bare noen måneder. Pumping og flaske funka fint. Jeg må ikke være der av slike grunner for å kontrollere noe. Det er ikke det det handler om. Mannen har skiftet sine hauger med bleier, funnet sine rapeteknikker og tørka gulp, han som meg.

Forskjellen er kanskje mer at jeg har med meg barna mer på ting, og er den som iverksetter ting. Jeg inkluderer dem lett i det jeg gjør. Et typisk eksempel er: Mannen handler før han henter barna i barnehagen. Praktisk og raskt. Jeg henter barna og handler. Tar lengre tid, men de synes det er gøy.

Jeg har på en måte videreført litt mine foreldres rollefordeling i forhold til organisering. Samtidig så deltar vi jo begge i hverdagen, omsorg, kos, stell, det som skjer, ordning i hjem, et.c. Vi gjør ikke noe noen av oss ettermiddager uten å sjekke med hverandre, vi deler på sykedager, deltar i barnehagen, prioriterer familien. Vi gjør begge vår del, men bidrar på hver vårt måte. Jeg merker godt når han er borte. Men jeg styrer liksom skuta "in the end".

Vi er ikke overopphengt heller i at alt absolutt skal fordeles helt likt eller være likt. I det daglige må bare ting gå rundt. Liker liker dessuten å ha kontroll på ting og tang, og mannen liker vel at jeg har det. Men når han må ta litt mer ansvar, så gjør han også det. Det blir som man legger det opp.

[Røverdatter]

Det er så deilig å lese innleggene til Esme og Teofelia i denne diskusjonen. Nydelige damer som vet hva de snakker om. Fint at slike som dere fins til.


Men dette ble jeg litt snurt over på generell basis.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Han er datamann og burde holde seg til å tukle med kontrollpanelet i Windows.

[Teofelia]

Tusen takk for hyggelige ord, Kasia.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Men dette ble jeg litt snurt over på generell basis.

Det synes jeg ikke du trenger å bli: esme er, i tillegg til å være kirurg, en særdeles oppegående datadame og mente ganske sikkert ikke å disse datafolk på generelt grunnlag. At hun hevder at en informatikkdoktor ikke nødvendigvis er en bunnsolid kilde innenfor kjønnsforskning, har i alle fall jeg veldig få problemer med å svelge.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

At hun hevder at en informatikkdoktor ikke nødvendigvis er en bunnsolid kilde innenfor kjønnsforskning, har i alle fall jeg veldig få problemer med å svelge.

Det er rett det Kasia, absolutt ikke dissing generelt av datafolk som egentlig er min yndlingsgruppe med folk. Det var han Anfindsen, som hadde skrevet side opp og side ned med sludder, som jeg synes skal holde seg til kontrollpanelet.

Men det er klart: neste gang jeg er uenig med en av datafolkene her så skal jeg bare be dem ta en titt på skriverinnstillingene eller fargevalget eller noe sånt.