Minoritetsflertall på 48 Oslo-skoler - et problem?

[Juste]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

De dårlige resultatene trenger jo ikke bety at skolen er dårlig, det kan også bety - flåsete sagt - at det er elevene som er dårlige. At fremmedspråklige elever gjør det dårligere i norsk enn landsgjennomsnittet er ikke uventet, særlig ikke når de har såpass få norsktalende rundt seg, og man kan ikke uten videre sammenligne resultatet på skoler med helt forskjellig elevdemografi og tro at man ut fra det kan vurdere hvor god undervisningen er. Og så er det kanskje flere ressurssvake familier på Tøyen enn på Ellingsrud, både norske og utenlandske, og de barna gjør det ofte dårligere på skolen, uten at det trenger være skolens skyld. (Når det er sagt, mistenker jeg jo, som tidligere nevnt, at tilbudet til de norskspråklige elevene må bli dårligere når de er i så ekstremt mindretall, og at det også er andre problemer som gjør tilbudet dårligere der, men det vet jeg jo ikke ut fra statistikken.)

Jeg snakket nylig med noen som har barn på Steinerskolen og som skrøt av pedagogikken der, og begrunnet skrytet med at elevene gjør det godt på normerte prøver. Jeg svarte at det er klart en liten skole med så å si utelukkende barn av ressurssterke, høyt utdannede foreldre med spesielt engasjement for utdanning og skole (og lærere av samme slag) gjør det bedre enn en hvilken som helst offentlig skole - det skulle da virkelig bare mangle, og sier fint lite om hvor god pedagogikken er. (At skolen er bra, og at de har grunn til å være fornøyd, betviler jeg ikke. Men jeg tror elevmassen, foreldremassen og lærermassen er det som i størst grad avgjør hvor godt en skole fungerer.)

Du har selvfølgelig helt rett i betraktningene dine her, dette er et sammensatt problem hvor mange forhold innvirker på resultatet. Jeg ser helt ærlig ikke noen klar løsning på problemet heller, all den tid den norske skolen er i den situasjonen den er med ressurs- og lærermangel.

[apan]

Bussing synes jeg blir helt feil Og det er da sannelig ymse blant ikke-minoritetsspråklige barn også, så da kunne man jo videre begynt å dele inn dem... Og da har man det gående. En viss justering innenfor skolekretsen mener jeg likevel må være mulig og ønskelig dersom det er skjev fordeling som den Elinblu skissere.

I likhet med Elinblu, Skilpadda mfl føler jeg at det i utgangspunktet er en berikelse og viktig å gå på skolen med barn av ulike bakgrunn og opprinnelse, og det er nå sånn det er mange steder i Norge idag, og iallfall i Oslo, særlig Oslo øst. Vi velger selv å bo i Oslo øst blant annet på grunn av den sammensatte befolkningen, og som Elinblu får jeg adskillig større panikk av en typisk "Vestkantskole" enn en skole med litt høy innvandrerandel. Likevel, som Tinetoff sier, når det plutselig gjelder ens egne barn, man ønsker ikke at andelen er ALTFOR høy.

Jeg ser at skolen vi sogner til har en andel på 23%, noe jeg synes er veldig ok. Jeg ville heller hatt opp mot 50% enn 0%, men jeg innrømmer at jeg ville vært skeptisk til en skole der langt over halvparten var minoritetsspråklige. Dette blant annet i forhold til ressursbruk og språkutvikling.

[Nooria]

I Oslo er det veldig mange gode skoler, og noen av de som har høyest andel minoritetsspråklige er veldig gode skoler (feks Vahl, Jordal, Stieg). Så lenge skolene er flinke til å håndtere de utfordringene som dukker opp, er det jo bare spennende. I motsatt tilfelle ville jeg vært skeptisk.

[Koma]

Litt på siden, men hvor finnes det en oversikt over hvilke adresser som hører til hvilke skolekretser?

[Juste]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Litt på siden, men hvor finnes det en oversikt over hvilke adresser som hører til hvilke skolekretser?

Her finner du det.

[Pamina]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

I Oslo er det veldig mange gode skoler, og noen av de som har høyest andel minoritetsspråklige er veldig gode skoler (feks Vahl, Jordal, Stieg). Så lenge skolene er flinke til å håndtere de utfordringene som dukker opp, er det jo bare spennende. I motsatt tilfelle ville jeg vært skeptisk.

Nå ble jeg litt glad her jeg sitter og surfer på jobb på Jordal.

Jeg tror det du sier er veldig riktig, og vi ser at avgiverskolene våre har veldig forskjellig måte å håndtere problemer på. Problemene kommer på skoler med store andeler minoritesspråklige, og det som blir vårt problem igjen som lærere, er at det så mange småkulturer innenfor hver enkelt minoritet. Det er et hierarki der enkelte kulturer setter seg selv høyere enn andre, og problemet er ikke at norske elever setter seg selv på toppen.

Skolen tar tak i problemene når de oppstår, vi veit at elevene har leser dårlig, og jobber med det og prøver å legge opp undervisning etter det.

Det er ikke til å legge skjul på at det er vanskelig når du har tiende klasse, og du får en elev fra Mottak (1 år på skole i Norge) og eleven skal ta eksamen på linje med resten av elevene som har har langt lenger fartstid. Hvordan tilrettelegger man for undervisning så alle får utbytte?

Det var vel en forsker som gitt ut og sa noe sånt som at, om man delte inn Pisa eller nasjonale prøver resultater i forhold til foreldres yrker og utdannelse, så ville man fått det samme resultatet.

Litt på sidelinjen og en digresjon, men likefullt en tanke tider

[Nooria]

Nyere forskning tyder på at elever som har innvandrerbakgrunn gjør det like bra som norske elever med samme sosiale bakgrunn.

Dette vil si at barn med innvandrerbakgrunn som har foreldre med lite utdannelse gjør det statistisk sett omtrent like bra på skolen som norske barn med foreldre som har tilsvarende lite utdannelse. På samme måte gjør innvandrerbarn med foreldre som har høyt utdannelse det statistisk like bra som norske barn som har foreldre med tilsvarende utdannelse/bakgrunn. Dette betyr altså at fremmedsspråklig bakgrunn ikke har betydning for elevenes prestasjon på skolen.

Dette er overraskende og vanskelig for meg å svelge, men dog. Kunnskapsdepartementet bruker denne forskningen som dokumentasjon for sitt arbeid.

[Tjorven]

Dette er veldig interessant. Til min overraskelse så var det ikke minoritetsandel på over 50% på "vår" skole, men det må være like i nærheten. Jeg ser på det som en berikelse at barna mine kan få forholde seg så naturlig til flere kulturer og språk, men kjenner at jeg vil bli bekymret om dette kom til å gå utover de barna som har mye ressurser. Dette har ikke egentlig bare med fremmedspråklige minoriteter å gjøre, men det å bo i et nabolag hvor det ikke er alle barn som har like mye ballast med hjemmefra.

Pamina: du må jo vite en del om hvor mye ressurser dette krever? Jeg sitter forresten å ser bort på skolen din nå.

[Obelix]

Sitat:

Nå ble jeg litt glad her jeg sitter og surfer på jobb på Jordal.

Der går ene nevøen min altså. :åpplyser:

[Kaz]

Vi snakke om mye av det samme før vår sønn begynte på skolen (hans skole står oppført med ca 70%), men har etter halvannet år samme erfaringer som Obelix; det går veldig greit. Det er jo ikke sånn at vårt barn blir en minoritet i eget land, selv om det bare er tre-fire andre etnisk norske i klassen hans. De andre barna i klassen kommer jo også fra ulike kulturer, og sammen har de få problemer med å finne en felles plattform.

Jeg synes det Athar Ali uttaler i Dagbladet er interessant, og for min egen del har jeg kommet frem til at det samfunnet og virkeligheten som mine barn vokser opp i er et mye mer sammensatt samfunn enn da jeg selv gikk på skolen, og at skolen nødvendigvis må være en refleksjon av dette. Norsk skole har vel vært heldige (eller uheldige?) som har kunnet forholde oss til en relativ homogen elevgruppe i såpass mange år (selv om det kanskje heller ikke stemmer så godt). Så lenge skolen likefullt kan gi en tilsvarende opplæring som skoler med lite eller ingen minoritet (noe jeg opplever at de gjør), så er vi fornøyd.

For oss foreldre så er det nok en større utfordring enn det ville vært hvis alle de andre foreldrene var "like" som oss. Jeg sitter i FAU, og vi sliter også litt med å få minoritetsforeldrene på banen. Her har både skolen og vi en jobb foran oss.

Etter min erfaring så er det de voksne som har vanskeligst for å knytte kontakter på tvers av kultur, på foreldremøter og lignende så har jeg lett for å søke mot de som er mest lik meg selv, det er enklest og mest konfortabelt.

Og Osloskolene gjør det vel også jevnt over bedre enn resten av landet, til tross for den høye andelen av minoriteter. (Husker ikke om det var PISA eller de nasjonale prøvene, men leste i alle fall om dette i avisene rett før jul.)

Jeg synes derfor at den høye minoritetsandelen ikke nødvendigvis er et problem i forhold til mitt eget barns opplæring, så lenge skolen har nok ressurser og kunnskap til å takle de utfordringene som kommer som en følge av dette.

[Pamina]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Pamina: du må jo vite en del om hvor mye ressurser dette krever? Jeg sitter forresten å ser bort på skolen din nå.

Det krever enormt med ressurser, og hittil har Oslo Indre Øst skolene vært heldige og hatt en del ekstra midler for å drive sosial utjevning. Vi har for eksempel hatt råd til å ta med hele klasser på kino uten at de må betale selv, og vi har hatt flust med rufuskort (sporveiene) og har kunnet reist på turer uten å måtte telle hver krone.

Disse midlene flyttes nå til Groruddalen, dit de mest ressurssterke minoritesspråklige har flyttet. De som bor i sosialboliger er det definivt flest av i Oslo Indre Øst og på Bjølsen (som også har nytt godt av disse midlene)

Det blir spennende å se hva vi har igjen av ressurser.

Mest ressurser tar det selvfølgelig å undervise, og det å få holdt et nivå som passer alle er mildest talt vanskelig. Politikken i norsk skole har vært veldig konsentrert om å hjelpe de svake, og det å gi de sterkeste nok utfordringer har vel nærmest vært sett på som en elitedyrking den norske enhetsskolen har sett seg for god til. Vi prøver så godt vi kan å kjøre tolærer inn i norsktimer, men mangelen på begreper gjør vel så mye for de fleste andre fag, særlig naturfag, samfunnsfag og krl. Ideelt sett burde det vært mulig å tilpasse opplæringen, men å treffe nivåer fra 1-6 i alle klasser er bortimot umulig.

Det gir også utslag i atferd hos de elevene som blir sittende å tape. Den store fella, om man kan kalle den det, er spranget mellom fjerde- og femteklasse der alle lærebøker går ut fra at elevene kan lese for å lære og svært mange av elevene leser alt for dårlig og sakker akterut. Fram til fjerdeklasse klarer de seg som regel ok, men fra femte blir spranget mellom de som fikser skolen og de som ikke gjør det større og større.

Vi har elever fra alle typer samfunnslag på skolen vår, og familiebakgrunn og foreldrenes holdning til skolen og egen utdannelse er det som betyr aller mest for hvordan ungene klarer seg på skolen.

[Blånn]

Jeg er lærer ved en av de skolene med mer en 50 prosent innvandrerbarn. Det gir oss både utfordringer, problemer og mye positivt. På skolen er det representert et sted mellom 40 og 50 land med en overvekt tamiler. I min klasse er det barn fra 9 forskjellige land. Språket barna bruker seg imellom er norsk.

Norskkunnskapene blant de tospråklige barna varierer fra helt flytende norsk til et mer begrenset ordforråd. Det gir selvsagt enkelte utfordringer når barn ikke kan norsk når de begynner på skolen. Men fordi språket som blir brukt i alle sammenhenger er norsk, klarer alle etter hvert å gjøre seg forstått.

Jeg har en klasse som er forholdsvis svak faglig, men blant mine sterkeste elever er det flere av de tospråklige og noen av de "norske". Det samme i den andre enden.

En av elevene mine spurte meg helt uoppfordret i høst om hvorfor det var så mange brune barn på skolen. Jeg tenkte at det var et pussig spørsmål, siden eleven selv har "brun" hud. Jeg forklarte som sant var at det er fordi så mange med brun hud har valgt å flytte til området. Og det slo han seg til ro med.

Det største problemet vi møter i forhold til mange av de tospråklig er at de mestrer norsk for dårlig. Dette er vanskelig å gjøre noe med, men én vei å gå er å få flere inn i barnehagene tidligere. Det er først når de bruker språket at de lærer det. I tillegg må tilbudet til de barna som ikke kan noe norsk når de begynner i 1. klasse bli bedre.

For elever fra 3. klasse og oppover kan man søke mottaksklasser hvor fokuset er å lære norsk, mens de minstes tilbud må konkurrere med ressursene til de andre barna på skolene rundt omkring. Det tilbudet blir ofte ikke godt nok.

Jeg er også mor til en gutt i 3. klasse som går på en skole med 64 prosent tospråklige. Jeg ser på hans skolehverdag som positiv og fin. Han får den undervisningen han har krav på og i forhold til kunnskapsløftet er nivået helt greit. Vi tok en avgjørelse den dagen vi flyttet hit (sommeren før skolestart) som vi ikke har angret på. Skulle det bli for vanskelig for ham på skolen han går på kan vi heller vurdere en annen skole senere.

[Muad'Dib]

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil likevel komme med mitt siden jeg er mamma til 2 minoritetsspråklige barn (det siste har det vært vanskelig å overbevise kommune- og skolepersonell om, men siden hverken mannen eller jeg snakker norsk eller samisk hjemme, er guttene vores minoritetsspråklige).

På storebror sin skole (liten landsbyskole hvor storebror er den eneste som ikke snakker norsk hjemme) har alt gått fint inntil i år. Hans kontaktlærer presterte å komme med utsagn til storebror, i mitt nærvær, som "Stakkars X, med så mange språk som han skal lære seg", hun kalte ham også språkforvirret og sein, og viste alt i alt lite kunnskap og mange foredommer omkring flerspråklige. Under foreldrekonferansen ble jeg nærmest oppfordret til å snakke norsk med gutten og kutte ned på stillingsprosenten min. På ingen måte ble hans flerspråklighet av henne oppfattet som ressurs. Jeg måtte vise henne regelverket fra min arbeidsplass (en videregående skole) for å vise til at han skulle ha fritakk fra nynorsk - i femteklasseboken i norsk blandes nynorsk og bokmål fullstendig sammen - og ekstra tid på prøver hvor oppgavespråket er norsk.

I minstemann sin nye barnehage ble det laget to grupper barn på hans alderstrinn: alle med utenlandsk bakgrunn kom i en gruppe, alle norske barn i den annen. Gjett om det var vanskelig å innstille til styrer, uten å virke som rasist eller "vi er bedre enn de andre innvandrere" at vi ønsket vores sønn over til avdelingen med norske barn, og det ville vi absolutt, siden minsten skal lære norsk i barnehage.

Mange minoritetsspråklige foreldre ønsker nettop større integrering mellom deres barn og norske barn, så deres barn har en chance for å lære seg ordentlig norsk språk og kultur. Som fremmedspråklig forelder blir man uansett ikke det beste språkmodell i norsk for sitt barn, for selv om man snakker "flytende" norsk, har man ikke samme følelse for språkets finesser, ikke samme nuanserte uttale, og ikke samme kulturelle referanser.

Så ja, jeg synes skjevfordelingen i Osloskolene er et reelt problem, og er forstander av at barn om nødvendig blir busset til skoler lengre ute, så vi unngår skoler hvor nesten alle elever har fremmedspråklig bakgrunn. Unntaket må da være de skoler hvor foreldrene bevisst har valgt et utenlandsk språk og skolesystem, à la Ecole Francaise eller Deutsche Schule. Men det er nok ikke disse som man tenker på i denne sammenheng.

[Pamina]

Muad'Dib

Skulle gjerne ristet litt i storebror sin lærer - hun viser jo total mangel på å ha satt seg inn i flerspråklighet .

At han har en noe senere språkutvilking er helt normalt, jeg kjenner jeg blir helt matt av uttalelsene hennes.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Pamina, her.

Muad'Dib

Skulle gjerne ristet litt i storebror sin lærer - hun viser jo total mangel på å ha satt seg inn i flerspråklighet .

At han har en noe senere språkutvilking er helt normalt, jeg kjenner jeg blir helt matt av uttalelsene hennes.

Forskning (bl.a Vygotsky) viser at å være tospråklig ikke er en belastning for barnet men heller en berikelse.

[Tallulah]

Skolene i vår bydel har pluss/minus 50% fremmedspråklige elever, og jeg har tenkt mye på om dette vil bli problematisk. Jeg har kommet frem til at det er et sammensatt problem, og jeg har etterhvert blitt mer redd for at sønnen vår skal komme i et miljø med svært mange barn fra ressurssvake familier, ikke hvilken kulturell bakgrunn de har. Slike oversikter blir så voldsomt forenklet og sier null og niks om miljø og skolehverdag. Man kunne like gjerne hatt en oversikt over hvor mange barn med konsentrasjonsproblemer det finnes på skolen, eller foreldre med inntekt under enn viss sum, alkoholikerforeldre, skilte foreldre osv. Miljøet kan forandre seg fra år til år, fra trinn til trinn,og avhenger av ekstremt mange fler faktorer enn gettofisering.

Lite engasjement fra innvandrerforeldre er et reelt problem, men vi norske foreldre må bli flinkere til å involvere dem også.

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det er helt sikkert en motesak, ja, eller en slags sosiolekt om du vil. Uansett er det fare for at Liv vil få med seg en tung ballast hjemmefra.

Kan jeg berolige deg med at jeg snakket sånn når jeg var 14, men sluttet i 16-års alderen? Jeg regner meg selv som relativt stø i norsk, og gjør det veldig bra på studiene mine nå.

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

I minstemann sin nye barnehage ble det laget to grupper barn på hans alderstrinn: alle med utenlandsk bakgrunn kom i en gruppe, alle norske barn i den annen.

Så snodig å gjøre det slik? Jeg syns barnehage er et flott integreringsverktøy, men da krever det jo at barna med utenlandsk bakgrunn går sammen med de norske.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg har kommet frem til at det er et sammensatt problem, og jeg har etterhvert blitt mer redd for at sønnen vår skal komme i et miljø med svært mange barn fra ressurssvake familier, ikke hvilken kulturell bakgrunn de har.

Det er dette jeg også har kommet frem til. Dessverre tror jeg ikke at "vår" skole kommer spesielt godt ut på dette området heller, og det bekymrer meg mer enn at mange av klassekameratene til barna mine vil være fremmedkulturelle.

Jeg finner det særdeles betryggende at dere som er lærere sier at det er mest viktig hva slags ballast barna har med hjemmefra er viktigst, for da skjønner jeg at dette i stor grad er noe jeg kan påvirke selv.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg har kommet frem til at det er et sammensatt problem, og jeg har etterhvert blitt mer redd for at sønnen vår skal komme i et miljø med svært mange barn fra ressurssvake familier, ikke hvilken kulturell bakgrunn de har.

Dette er jeg helt enig i. Jeg vil heller ha Snupp på en skole med en høy andel som har annet undervisningsspråk enn morsmål, men som kommer fra resurssterke hjem, enn en skole som har en høy andel med samme morsmål som undervisningsspråket, men hvor de fleste familiene er å anse som resurssvake.

[HSJ73]

"Vår" skole har 15 % minoritetselever, og det er egentlig litt for lite. Men likevel: heller det enn 85 % minoritetselever (dersom det snus på hodet).

[Gaia]

Jeg har erfaring både fra skole hvor de færreste av elevene har hatt undervisningsspråket som morsmål (internasjonal skole, som hadde engelsk som undervisningsspråk) og fra norsk skole hvor klassen har vært 100 % norsk. Det er ingen tvil om at de internasjonale skolene har holdt et mye høyere faglig nivå enn den norske barneskolen jeg gikk på. I stor grad så tror jeg dette både har en sammenheng med skolens tilnærming til språkproblematikken og foreldrenes innstilling til skoles formål (et nødvendig onde eller en institusjon som sørger for gode muligheter senere i livet.)

På de internasjonale skolene var aldri språkferdigheter en problemstilling. Det ble lagt opp til et nivå på undervisningen, og hadde man ikke tilstrekkelige språklige eller faglige kunnskaper til å følge den ordinære undervisningen fikk man ekstraundervisning. Man slapp ikke videre til det neste klassetrinnet før man holdt et visst faglig nivå (dvs. at man måtte kunne lese for å komme opp i tredje klasse). Det ble krevd at man kommuniserte med hverandre på engelsk, å snakke sammen på morsmål var ikke akseptabelt, selv ikke for de som hadde vertslandets språk som morsmål.

Jeg tror at norske skoler kan lære både av skoler som har gode resultater å vise til, selv med en høy andel minoritetsspråklige elever, men jeg tror også de har mye å lære av skoler innenfor det internasjonale systemet som må forholde seg til at en stor andel av elevene ikke har undervisningsspråket som morsmål.