Har du gjort deg noen tanker om din egen begravelse?

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

For min del hadde mannen min kunnet stoppe meg ut og brukt meg som stumtjener etter at jeg var død.

Må innrømme at den tanken ikke akkurat har slått meg...

Og når jeg nå har tenkt litt på den, så fremstår det ikke akkurat som noen pådriver for resten av livet mitt å ha en utstoppet Andamann som stumtjener.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg har et blandet forhold til det der.

Jeg vingler litt mellom å ville ha en fantastisk, tåredryppende sermoni, med solister, høytlesning av dagboksitat og roser herfra til evigheten, eller og en helt anonym, og nedtonet "takk og farvel.
Det kommer litt an på hvordan jeg dør også da. Hvis jeg dør i en alder av 110 på et eldrehjem, og ingen av mine nærmeste lever lenger ønsker jeg bare et stille "takk og farvel" tror jeg.
Dør jeg som 30 åring fodi jeg redder en blind gutt fra å falle utfor et stup, men faller utfor stupet selv, så vil jeg gjerne har litt oppstyr.

Jeg syns begravelser er fasinerende. De er i hovedsak alltid vonde/triste. Men det er utrolig hvor mange sanseinntrykk og følelser man kan føle samtidig som man er litt knust.

Signerer helhjertet.

Utover det Kirsebær allerede har sagt så tror jeg at jeg vil kremeres. Og er det så langt fram i tid som jeg håper og tror, vil sikkert kremasjon være obligatorisk av plasshensyn. Jeg har et noe anstrengt forhold til kirkegårder og vil nok føle det som et skikkelig pliktløp den dagen stell av en grav faller på meg. Derfor vil jeg gi klar beskjed om at jeg ikke trenger en grav for egen del, men at de etterlatte selvsagt kan velge.

På et eller annet plan har jeg et sårt, egyptisk-klingende ønske om å være udødelig. Og jeg er redd for å bli glemt. Tror jeg må skrive en ættesaga med meg selv som hovedperson eller noe sånt, sånn at familien min aldri vil glemme at de kommer fra meg.

[Xian]

Jeg har en liste over sanger/dikt jeg ønsker i egen bisettelse. Denne legger jeg på et sted hvor den lett kan finnes hver gang vi skal reise med fly.

[konemor]

Opprinnelig lagt inn av Xian, her.

Jeg har en liste over sanger/dikt jeg ønsker i egen bisettelse. Denne legger jeg på et sted hvor den lett kan finnes hver gang vi skal reise med fly.

Siden det er farligere å kjøre bil enn å fly burde du vel forandret litt strategi eller?

[carmenzita]

Eneste ønsket mitt er at jeg vil kremeres.
Dette har jeg sagt fra om både til mamma og sambo.

[Filifjonka]

Nei. Jeg har ingen spesielle tanker om det.

[Fibi]

Jeg vil kremeres, og både måneskinnsonate og "Hello" av Evanescence skal spilles. Muligens også To where you are av Josh Groban, alt ettersom.

Etter bisettelsen vil jeg det skal være mer fokus på å ha det gøy, og å minnes med glede og latter, enn tårer.

[Honda]

Jeg skal kremerest, og skal sprees ut i finnmark, fra fyret "mitt".
Det er drømmen. Nå vet jeg at man må vel søke om å sprees ut i naturen?!?


Og så skal jeg ikke ha noe spes gudelig begravelse, ikke noe sanger om hvor høyt gud elsket meg.


Med at vi har bare kirke her, og noe annet religiøst greier. ikke humanetisk og sånt.Så "må" begravelsen holdes i en kirke.

[Solice]

Nei

[Gerbera]

Har sagt i fra til mine nærmeste om at jeg ønsker humanistisk gravferd. Bortsett fra det, står de fritt til å velge, jeg får jo ikke protestert.

Mannen vil ikke prate om det, så hva han ønsker vet jeg ikke.

[MsM]

nei, det kasn de etterlawtte få ordne selv. For meg spiller det jo liten rolle. Det eneste jeg har sagt er at jeg vil donere organer, om noe kan brukes. Etter det kan de gjøre akkurat hva de vil med meg.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Marianne, her.

Jeg skal kremerest, og skal sprees ut i finnmark, fra fyret "mitt".
Det er drømmen. Nå vet jeg at man må vel søke om å sprees ut i naturen?!?


Og så skal jeg ikke ha noe spes gudelig begravelse, ikke noe sanger om hvor høyt gud elsket meg.


Med at vi har bare kirke her, og noe annet religiøst greier. ikke humanetisk og sånt.Så "må" begravelsen holdes i en kirke.

Nei, begravelser må ikke holdes i en kirke, jeg har vært på i begravelse på samfunnshuset. Humanetisk-forbund sender en representant til hvor det måtte være.

[Joika]

Etter at venninnen min døde i høst så har jeg sagt til mamma at jeg vil kremeres og at organer skal doneres om det er mulig.
Ellers så vet det godt at jeg ikke er så veldig hypp på "guds budskap" i min begravelse... så jeg håper de respekterer det.

[Anne C]

Det jeg har sagt til mannen min er at jeg vil donere bort organer hvis det er mulig og så ønsker jeg å bli kremert. Sistnevnte er ikke et krav, donasjon er noe jeg har et sterkt ønske om.

[MorStine]

Har angst for å prate om døden, så for meg er det ett IKKE tema...

Den tid, den sorg. Klarer ikke ta stilling til noe rundt det... Ikke en gang til organdonasjon. Kall meg gjerne feig...

[ILY]

Opprinnelig lagt inn av MorStine, her.

Har angst for å prate om døden, så for meg er det ett IKKE tema...

Den tid, den sorg. Klarer ikke ta stilling til noe rundt det... Ikke en gang til organdonasjon. Kall meg gjerne feig...

Har vel ikke direkte angst for å prate om døden men sier som Morstine; den tid, den sorg. Om jeg skulle være så uheldig at noe skjer før min alderdom bestemmer at det er tid for å "ta kvelden", tror jeg min familie skal få stå fritt til å gjøre hva de vil.

Enn så lenge skal jeg leve livet mens jeg kan

[Filifjonka]

Enig i at begravelsen er for de som er igjen. Jeg syns ikke det virker helt sunt å være veldig opptatt av sin egen begravelse. (Har møtt på ett tilfelle...)

[Søster]

I slekta jeg kommer fra er det kultur for å si klart i fra om ønsker til hvordan bisettelsen og graven skal være.

Eks: Min oldefar plukket selv ut gravsteien fra bak utedoen på hytta, nesten 20 år før han døde. Også var det bestemt. Mens han levde kunne man godt høre formaningen "ikke piss på gravsteinen min" hvis man snek seg bak det lille huset.

Min mormor tilkalte sin bror til sykesengen for å forsikre seg om at han kunne bygge en liten benk som skulle stå ved graven hennes, sånn at vi kunne få sitte og tenke og prate hos henne. Hun fikk gjort nekrologen sin som et intervju.

Morfar døde plutselig på intensiven, han hadde fått en alvorlig diagnose få uker tidligere. I lommen hans fant de en liten notatblokk med ønsker om bisettelsen: talere, musikere, flagg, fagforeningsfaner og en stigebil fra brannvesenet deltok i seremonien. (Jeg vet ikke om vi hadde turt alt det hvis han ikke hadde sagt det selv)

Sånn for min egen del, kan det gjerne være litt mindre brask og bram. Og jeg stoler på at familien kjenner meg så godt at de ville fått til noe fint. Skulle jeg falle død om i dag, er det jo alt for trist til å tøyse med. Hvis jeg er 87 når jeg legger på røret, er jeg sikkert litt mindre selvhøytidelig.

[trøtt]

Det eneste jeg har ytret ønske om er kremering. Ingen markmat her heller.

Jeg syns det er ganske spesielt å fortelle hvilke sanger/melodier som skal spilles i ens egen begravelse. Begravelsen er for de etterlatte og da må de nesten få velge sanger som de mener passer til den avdøde. Det er deres minne av den avdøde som skal gjelde.

Jeg har diskutert litt med min mor. Hun har sterke meninger om at asken hennes skal spres. Jeg har sagt at jeg syns det er egoistisk siden det er de etterlatte som burde avgjøre det. Hun blir fly forbanna og forteller at hun vil faen ikke ha noe grav som noen føler de må stelle. Hun har bestemt hva som skal spilles i begravelsen også.

Min datter har også bestemt hva som skal spilles i hennes begravelse, hun vil ha en av de samme sangene som var i min fars begravelse. Syns det er ekkelt når hun sier sånt.

[Skytte]

Vi har ikke snakket så mye om det utover at jeg har sagt at jeg vil kremeres og at jeg gjerne vil at organene min doneres bort dersom det er mulig. Sistnevne er Mannen også helt enig i. Mer usikker på hva han tenker om begravelse/kremasjon.