Har du gjort deg noen tanker om din egen begravelse?

[Kirsebær]

Jeg har et blandet forhold til det der.

På en måte så bør jo heller de som er igjen rundt meg få bestemme hva de syns er best å gjøre i forbindelse med mitt dødsfall, men jeg har et litt sånn snålt/dramatisk/romantisk forhold til døden, så jeg har jo tenkt litt på hvordan jeg vil ha det også.

Jeg vingler litt mellom å ville ha en fantastisk, tåredryppende sermoni, med solister, høytlesning av dagboksitat og roser herfra til evigheten, eller og en helt anonym, og nedtonet "takk og farvel.
Det kommer litt an på hvordan jeg dør også da. Hvis jeg dør i en alder av 110 på et eldrehjem, og ingen av mine nærmeste lever lenger ønsker jeg bare et stille "takk og farvel" tror jeg.
Dør jeg som 30 åring fodi jeg redder en blind gutt fra å falle utfor et stup, men faller utfor stupet selv, så vil jeg gjerne har litt oppstyr.

Jeg syns begravelser er fasinerende. De er i hovedsak alltid vonde/triste. Men det er utrolig hvor mange sanseinntrykk og følelser man kan føle samtidig som man er litt knust.