Har du gjort deg noen tanker om din egen begravelse?

[~TM~]

Har du snakket med dine nærmeste om det?

Husbonden og jeg har snakket om det, og vet litt om hverandres ønsker i så måte. Selv ønsker jeg f.eks. å kremeres.



... og sent i tenårene/tidlig i tyveårene hadde jeg en klar idé om at det skulle spilles Sid Vicious sin versjon av My way i begravelsen.

[Misteri]

Snakket å snakket, har nevnt at jeg vil kremeres. Mannen har ikke sagt noen ting om hvordan han vil ha det.

[Mams]

Noe stot diskusjonstema har det ikke vært akkurat.
Jeg skal kremeres (vil ikke bli markfor)
Gubben driter i hva vi gjør sier han, kan godt trekke aska ned i do for hans skyld (hans ord) Eneste han ønsker er at det skal være gravøl.

[Maz]

Jeg skal kremeres og urnen skal settes ned på min datters grav.

Jeg har litt angst rundt begravelser. Føler meg ofte alene da.

[polarjenta]

Jeg har ingen "ønsker " rundt min egen begravelse. Det spiller liksom ingen rolle, for jeg er jo likevel død.

[him]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg har ingen "ønsker " rundt min egen begravelse. Det spiller liksom ingen rolle, for jeg er jo likevel død.

Enig.

[Pebbles]

Ingen ønsker.
Begravelsen er for dem som er igjen - og de kan markere meg på den måten som vil være best for dem.

[Hasselnøtt]

Jeg så nettopp et intervju med en døende mann, han ble spurt om det samme. Han sa at han ikke hadde tenkt noe på det- han syntes ikke det var å bruke tiden sin godt. Jeg må si meg enig i det, selv om jeg ikke er i samme situasjon. Det er ikke noe å gruble mye på, nei.

[Skilpadda]

Jeg har ingen preferanser selv; mener også at begravelsen er for de etterlatte, så de får gjøre det som føles riktig og fungerer best for dem. Jeg tror likevel at det ofte kan være enklere for de etterlatte å planlegge begravelsen dersom de har en anelse om hva avdøde selv ville ha likt, så det vil sikkert være fint å ha en vag anelse om det på forhånd, men jeg antar at mannen min kjenner meg såpass at han for det første vet litt hva jeg foretrekker, og for det andre er klar over at jeg synes han kan gjøre akkurat som han vil.

Det jeg derimot har tenkt på, er hvordan ting burde gjøres dersom mannen min døde, for da ville jo jeg nettopp være den etterlatte som måtte bestemme ting. For eksempel hvor han skulle begraves - vi har ingen tilknytning til Oslo ut over at vi har bodd her i ti år, og skulle jeg bli alene, er det meget mulig jeg ville flytte nordover, og da ville det være merkelig å ha graven i Oslo.

[Kirsebær]

Jeg har et blandet forhold til det der.

På en måte så bør jo heller de som er igjen rundt meg få bestemme hva de syns er best å gjøre i forbindelse med mitt dødsfall, men jeg har et litt sånn snålt/dramatisk/romantisk forhold til døden, så jeg har jo tenkt litt på hvordan jeg vil ha det også.

Jeg vingler litt mellom å ville ha en fantastisk, tåredryppende sermoni, med solister, høytlesning av dagboksitat og roser herfra til evigheten, eller og en helt anonym, og nedtonet "takk og farvel.
Det kommer litt an på hvordan jeg dør også da. Hvis jeg dør i en alder av 110 på et eldrehjem, og ingen av mine nærmeste lever lenger ønsker jeg bare et stille "takk og farvel" tror jeg.
Dør jeg som 30 åring fodi jeg redder en blind gutt fra å falle utfor et stup, men faller utfor stupet selv, så vil jeg gjerne har litt oppstyr.

Jeg syns begravelser er fasinerende. De er i hovedsak alltid vonde/triste. Men det er utrolig hvor mange sanseinntrykk og følelser man kan føle samtidig som man er litt knust.

[Nenne]

De eneste tankene jeg har gjort er at jeg håper den er langt frem i tid. Minst femti år.

[Xian]

Jeg har en liste over sanger/dikt jeg ønsker i egen bisettelse. Denne legger jeg på et sted hvor den lett kan finnes hver gang vi skal reise med fly.

[carmenzita]

Eneste ønsket mitt er at jeg vil kremeres.
Dette har jeg sagt fra om både til mamma og sambo.

[Filifjonka]

Nei. Jeg har ingen spesielle tanker om det.

[Fibi]

Jeg vil kremeres, og både måneskinnsonate og "Hello" av Evanescence skal spilles. Muligens også To where you are av Josh Groban, alt ettersom.

Etter bisettelsen vil jeg det skal være mer fokus på å ha det gøy, og å minnes med glede og latter, enn tårer.

[Honda]

Jeg skal kremerest, og skal sprees ut i finnmark, fra fyret "mitt".
Det er drømmen. Nå vet jeg at man må vel søke om å sprees ut i naturen?!?


Og så skal jeg ikke ha noe spes gudelig begravelse, ikke noe sanger om hvor høyt gud elsket meg.


Med at vi har bare kirke her, og noe annet religiøst greier. ikke humanetisk og sånt.Så "må" begravelsen holdes i en kirke.

[Solice]

Nei

[Gerbera]

Har sagt i fra til mine nærmeste om at jeg ønsker humanistisk gravferd. Bortsett fra det, står de fritt til å velge, jeg får jo ikke protestert.

Mannen vil ikke prate om det, så hva han ønsker vet jeg ikke.

[MsM]

nei, det kasn de etterlawtte få ordne selv. For meg spiller det jo liten rolle. Det eneste jeg har sagt er at jeg vil donere organer, om noe kan brukes. Etter det kan de gjøre akkurat hva de vil med meg.

[Joika]

Etter at venninnen min døde i høst så har jeg sagt til mamma at jeg vil kremeres og at organer skal doneres om det er mulig.
Ellers så vet det godt at jeg ikke er så veldig hypp på "guds budskap" i min begravelse... så jeg håper de respekterer det.