Kvinner vil at mannen skal tjene mest (NRK)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Det som forbauser meg, er hvor mange som mener at de har rett til å bli forsørget, samtidig som de forlanger at mannen skal ta halvparten av husarbeidet.

Hvorfor i all verden skulle man ikke dele på husarbeidet?

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men da ville du ha aleneansvaret hjemme, ikke sant?

Det som forbauser meg, er hvor mange som mener at de har rett til å bli forsørget, samtidig som de forlanger at mannen skal ta halvparten av husarbeidet.

Alene og alene, fru Blom. Man kan kreve hjelp der også, dersom det passer seg sånn. Profeten er vårt fremste eksempel, og han fikset sine klær selv, børstet gulvene og belastet ikke sine koner med alt. Dersom man vil, har man og krav på hushjelp, fordi det er ikke min plikt å ta hånd om hjemmet, sånn egentlig.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men da ville du ha aleneansvaret hjemme, ikke sant?

Det som forbauser meg, er hvor mange som mener at de har rett til å bli forsørget, samtidig som de forlanger at mannen skal ta halvparten av husarbeidet.

OG vil jobbe 80 % for å ha en dag til shopping og kafé.

Et sånt drog ville ikke jeg ha forsørget, i hvertfall.

Dette er litt som de damene som er mot kvinnelig verneplikt, fordi de føder barn. Noe de forøvrig mener er en samfunnsplikt. Siste jeg sjekket var det høyst frivillig å sette barn til verden, mens det å gi noen ynkelige måneder for landet burde være noe alle gjorde. Men menn skal altså BÅDE avtjene tvungen verneplikt OG delta 50 % i hjemmet med hus og barn OG dra inn mesteparten av pengene, mens damene forlanger å ha hele fødselspermisjonen "sin" for seg selv, jobbe 80 % og kose seg. Er det rart menn dør yngre?

[Skremmern]

Jeg får ikke opp den aktuelle linken, men synes det høres absurd ut og det lukter dårlig journalistikk av det. Jeg bare nekter å tro at så mange kvinner ønsker at mannen skal dra inn mest penger.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Det som forbauser meg, er hvor mange som mener at de har rett til å bli forsørget, samtidig som de forlanger at mannen skal ta halvparten av husarbeidet.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

OG vil jobbe 80 % for å ha en dag til shopping og kafé.

Et sånt drog ville ikke jeg ha forsørget, i hvertfall.

Men, Mim. Du har jo tidligere snakket en del om at de hjemmeværende mødrene på 50-tallet nesten ikke brukte tid på barna. Nå er det en del hjemmeværende foreldre som er tydelige på at de er hjemme for barna, ikke husarbeidet. Og dermed er det kanskje mer husarbeid igjen når partneren kommer hjem fra jobb. Begge har ytt den dagen, og så deler man rettferdig på det som gjenstår fremfor at far ligger på sofaen med avisen og er ferdig med dagens arbeid mens mor svinser rundt ham og fortsetter sin arbeidsdag frem til hun stuper i seng. Er ikke egentlig det litt fremskritt?

Jeg kunne ha forventet at snurtne gamle tanter kalte dagens hjemmeværende mødre og fedre for drog for den prioriteringen, men du overrasker meg litt nå.

[amo]

Vi har jobbet redusert begge to noen år, men mannen er nå tilbake i 100%.Jeg kommer til å fortsette å jobbe redusert i to-tre år til.Dette er noe vi er fornøyd med begge to, og er så heldig at vi har råd til det.
Han tener mer enn meg, men det er jeg som tar meg av alt det økonomiske så vi har tilgang til hele potten begge to.
Det som har vært viktigst for meg ang. det å jobbe redusert, er å ha skikklige forsikringer. Har god ordning gjennom jobben, og har pensjonsparing privat i tilegg.
Jeg synes ikke det er viktig hvem som tener mest.
Det som er kjedlig er at jeg "sakker" ut karrieremessig.Jeg har ikke lyst til å reise mer enn det jeg gjør,ei heller jobbe lange dager. Jeg er fornøyd med livet slik det er nå, og får heller tenke på karrieren som ikke nådde høydepunktet, når jeg blir pensjonist.

Vi får barnetrygd omtrent til den tiden vi kan gå av meg AFT.

[Nenne]

Akkurat nå lever vi litt tradisjonelt. Jeg har en mye dårligere betalt jobb enn mannen min og jeg jobber litt kortere dager. Vi har lik utdanning og jeg søker andre jobber nå, så den dagen jeg faktisk bytter er det hans tur til å jobbe litt redusert. Da blir jeg hovedforsørger igjen, som jeg også har vært det tidligere.

Det er mye lettere å få AS Familien til å gå rundt hvis ikke begge jobber 100%, men det er ikke gitt at det alltid er jeg som skal jobbe deltid. Jeg blir forundret over at så mange ikke regner det som sitt ansvar å bidra på lik linje med mannen og jeg er overrasket over at så mange menn ønsker seg deltid. Det aner meg vel at de ikke akkurat drømmer om en dag i uken der de kan få gjort unna ukeshandling, rydding, baking av brød og annet som gjør hverdagen lettere slik kvinner vel i mange tilfeller bruker slike dager.

[Skremmern]

Jeg tviler egentlig ikke på at slike kvinner eksisterer, på samme måte eksisterer det late, uansvarlige menn. Jeg antar bare at denne gruppen er i et sterkt mindretall og ikke representative for noe som helst. Eller regner du med at tallene i HI er kvinner som føler og tenker slik du beskriver?

[Veronal]

Mannen og jeg har studert det samme bare at han nøyde seg med hfag og jeg tok drgrad. Jeg var i tillegg på arbeidsmarkedet før ham, så det er rimelig naturlig at jeg tjener mer enn ham.

[kie]

Siden jeg er oppdratt av en sterk og selvstendig kvinne som den meste av tiden var aleneforsørger og (da hun ble samboer med min stefar) var fast bestemt på at hun skulle stå på egne ben på alle måter, så var jeg ikke forberedt på dette.

Som voksen opplever jeg at en del andre kvinner har menn som tjener mer enn dem og dermed noen ganger stiller seg uforstående til en del av mine tanker om økonomi etc. På samme måte som jeg før opplevde at enkelte antok at noe måtte være galt med meg som mor siden min mann tok seg såpass mye av barna som han gjør (og at jeg "lot" ham *skingrestemme*), så har jeg også merket antagelsen noen ganger om at mannen min må ha "sviktet" som forsørger siden jeg altså står for mest av inntekten.

Det er selvsagt ikke alle som tenker slik, og jeg merker at dette er i rask endring til det bedre. Men det er slett ikke uvanlig at jeg treffer på kvinner som nesten stiller seg uforstående til at min inntekt ikke bare er for lommepenger og noen småregninger.

Jeg tror jeg kan takke min fine innvandrerbestefar for mye av dette. Det var bl.a. han som pushet min mor litt slik at hun ikke dengang skulle droppe ut av utdanningen fordi hun nå var gravid og gift med bygdas prestesønn. Andre betegnet nok hennes fortsatt skolegang som alt fra "nykker" til dårlige mor/kone-egenskaper.

Men altså; jeg tror mye er i endring og at det skjer ganske raskt. Jeg tror derfor det ville ha vært interessant å se og sammenligne aldersgruppene av de kvinnene som ble spurt. Jeg er rimelig sikker på at man kan se et generasjonsskille. Heldigvis.

[kie]

For å si det sånn: Da mannen min var husfar ville jeg ha blitt rimelig gretten dersom ungene hadde vært nedprioritert om dagen mens han gjorde husarbeid. Da kunne han like godt ha pelt seg på jobb og overlatt ungene til en barnehage.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

For å si det sånn: Da mannen min var husfar ville jeg ha blitt rimelig gretten dersom ungene hadde vært nedprioritert om dagen mens han gjorde husarbeid. Da kunne han like godt ha pelt seg på jobb og overlatt ungene til en barnehage.

Nå er det du som svart-hvitt maler.

Man kan fint få gjort mye husarbeid uten at barna blir forsømt. Kanskje de til og med har godt av å se at det må gjøres, og å være med på det? Å være med på foreldrenes virkelighet?

Men jeg har jo også sagt at det viktigste er at begge har noenlunde lik belastning.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nå er det du som svart-hvitt maler.

Man kan fint få gjort mye husarbeid uten at barna blir forsømt. Kanskje de til og med har godt av å se at det må gjøres, og å være med på det? Å være med på foreldrenes virkelighet?

Men jeg har jo også sagt at det viktigste er at begge har noenlunde lik belastning.

Lik belastning er bra, ja. Selvsagt kan barna være med på mye av husarbeidet. Men jeg ser ikke på det som noe rart om noe gjenstår når arbeidsdagen er slutt, og jeg finner det rimelig at begge derfor tar seg av dette.

Her var det sånn at det gjensto mer de dagene mannen hadde hatt med ungene på skogstur, til museum etc. Noe som for meg tydet på at han prioriterte riktig.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Lik belastning er bra, ja. Selvsagt kan barna være med på mye av husarbeidet. Men jeg ser ikke på det som noe rart om noe gjenstår når arbeidsdagen er slutt, og jeg finner det rimelig at begge derfor tar seg av dette.

Men det er forskjell på å forvente deling av det som gjenstår, og å forvente lik deling av alt, når den andre i tillegg har aleneansvaret for å skaffe det som trengs av penger.

Jeg opplever at veldig mange undervurderer hvilken belastning det er å være den eneste som tjener penger.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men det er forskjell på å forvente deling av det som gjenstår, og å forvente lik deling av alt, når den andre i tillegg har aleneansvaret for å skaffe det som trengs av penger.

Jeg opplever at veldig mange undervurderer hvilken belastning det er å være den eneste som tjener penger.

Jeg føler at mange undervurderer hvilken belastning det er å være hjemmeværende med barn. I mine øyne er det like slitsomt og like mye verdt som en betalt jobb utenfor hjemmet.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men det er forskjell på å forvente deling av det som gjenstår, og å forvente lik deling av alt, når den andre i tillegg har aleneansvaret for å skaffe det som trengs av penger.

Jeg opplever at veldig mange undervurderer hvilken belastning det er å være den eneste som tjener penger.

Hva andre tenker kan jeg selvsagt ikke vite sikkert, men siden den som har tjent penger i lengre perioder her har vært meg så kan jeg i alle fall forsikre om at jeg ikke undervurderer belastningen såvidt jeg vet. Jeg synes bare at den jobben som gjøres hjemme oftere blir undervurdert.

Man har jo også dette med avveksling. Da jeg f.eks. kom hjem og var sliten, var det allikevel mannen som kanskje hadde størst behov for å gjøre noe annet. Om det så bare var å gå en lang tur med hunden alene.

Heldigvis ser det ut til at jeg har giftet meg med en mann som får til langt mer på hjemmebane enn jeg noen gang har gjort, så jeg har som regel kommet hjem til ferdig middag og fornøyde unger. :bortskjemt:

[kie]

Jeg synes det blir for dumt om man bruker likestilling som påskudd for å tre en tvungen fordeling av permisjon ned over hodene på folk. Men så er jo jeg en steil kvinne som ikke liker at noen bestemmer over meg og mitt liv. Enten det er en mann, menighet eller velmenende "likestillingsforkjempere".

For meg er min rett til å selv ta noen avgjørelser for mitt liv det viktigste ved hele kvinnefrigjøringen. Jeg opplever "kvinnefrigjørere" som vil diktere mitt liv som hyklere. Men så er jo jeg en steil type også.

[Irma]

Jeg blir mer og mer overbevist om at kvinner har en stor del av ansvaret for at vi har et godt stykke igjen i forhold til likestilling i arbeidsliv og på hjemmefronten. (Og da snakker jeg om like muligheter for menn også altså). I dag har det kommet fram at likelønnskommisjonen foreslår en tredeling av foreldrepermisjonen på bakgrunn av at dagens foreldrepermisjonsordning gjør at kvinner sakker akterut lønnsmessig. Dette sier et av medlemmene i lønnskommisjonen, BI-rektor Tom Colbjørnsen:

Sitat:

- Dette vil være en unødvendig begrensing i familiens rettighet til å ta denne type beslutninger selv. Det er ikke godt nok dokumentert at gevinsten rettferdiggjør et slikt inngrep, sier Colbjørnsen til VG Nett.

Han mener foreldrepermisjonen ikke utgjør et så stort problem, fordi kvinner tar igjen lønnsgapet senere i karrieren. Dessuten mener han kvinnen også tjener på at mannen får større inntekter i småbarnsfasen.

- At mannen tar jobben og bringer inn størsteparten av inntekten er også til fordel for kvinnen, som er med på å bestemme hvordan pengene skal brukes, sier Colbjørnsen.

Han mener også at mange kvinner ikke ønsker å gi fra seg deler av permisjonen.

- Jeg vet at mange kvinner verdsetter høyt muligheten til å ha tid med barnet.

Jeg blir trist av å lese slikt, men med spørreundersøkelseresultatene som Mim viser til, så forundrer det meg dessverre ikke dersom Colbjørnsen har rett i sin tolkning av "mange kvinner".

[annemede]

Min mann trives bedre hjemme enn det jeg gjør, så når jeg er ferdig utdannet (igjen) og forhåpentligvis får en litt bedre betalt jobb enn det jeg har i fra før, så har mannen lyst til å redusere sin stilling.

[Alfa]

Men det mange henger seg opp i her er jo dette med å jobbe deltid medan borna er små. (Sjølv om vi ikkje gjer det slik så kan eg til ei viss grad forstå at andre vel å gjere det.) Dette utgjer jo ein liten del av det totale arbeidslivet til dei fleste. Kva med resten av dei yrkesaktive åra? Omfattar denne undersøkinga dei åra også?