Stigmatisering av overvektige

[Hulda]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Det tviler jeg ikke på. Og den personlige belastningen er sikkert like tung. Men jeg tror helt oppriktig at årsakene til at det tiskes og hviskes om en undervektig jente kan være atskillig mer sammensatte enn hvis det tiskes og hviskes om en overvektig jente. Det kan tiskes om den undervektige ut fra fasinasjon, (ubevisst) misunnelse, forundring eller vemmelse og avsky. De to første elementene her vil IKKE være til stede når det tiskes og hviskes om en overvektig person. Da tar jeg for gitt at reaksjonen er udelt negativ.

For ikke å glemme hånlig latter..det er ofte at de overvektige får høre.

[Ariel]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick

Og jeg skal love deg at de ekstremt tynne jentene jeg har sett, de blir pekt på og hvisket og tisket om temmelig åpenlyst.

Jeg har selv vært ufrivillig undervektig i forhold til min høyde og kroppsbygning, og jeg ble fortalt, rett i ansiktet, at jeg så syk ut. Og det er pokker meg ingen god beskjed å få.
Nå som jeg er normalt slank, kommer kommentarene om at jeg ser så bra ut, så sunn ut etc. Men det overskygger allikevel ikke kommentarene jeg fikk da jeg var for tynn(selv om jeg virkelig så syk ut uten å være det).
Jeg tror det blir hvisket og tisket minst like mye om de undervektige som om de overvektige, og skjønner dermed ikke helt problemstillingen.

[him]

Tror man skal være forsiktig med å sammenligne "hvem som har det verst", ettersom det er en individuell opplevelse som neppe er sammenlignbar uansett hvordan man snur og vender på det.

Jeg er helt enig i at overvektige blir stigmatisert, og jeg tror det kan være lurt å snakke om det. Rett og slett fordi man ved å diskutere ting blir mer bevisst på hvordan det fungerer. Jeg er ganske sikker på at overvektige kan bli diskriminert i enkelte situasjoner. Og jeg synes at det kan diskutere det uten å dra inn hvordan folk med undervekt oppfattes eller opplever ting.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Tror man skal være forsiktig med å sammenligne "hvem som har det verst", ettersom det er en individuell opplevelse som neppe er sammenlignbar uansett hvordan man snur og vender på det.

Jeg er helt enig i at overvektige blir stigmatisert, og jeg tror det kan være lurt å snakke om det. Rett og slett fordi man ved å diskutere ting blir mer bevisst på hvordan det fungerer. Jeg er ganske sikker på at overvektige kan bli diskriminert i enkelte situasjoner. Og jeg synes at det kan diskutere det uten å dra inn hvordan folk med undervekt oppfattes eller opplever ting.

Det som blir feil for meg er når det blir sånn "de har det verst! Nei, DE har det verst! Nei, JEG har det verst!" To tanker i hodet på en gang. Det er fint.

[HP]

Det må føles ganske håpløst å være undervektig, og ikke få aksept eller forståelse for at det kan være noe problem. Vi overvektige har synlige bevis på problemet. Klart, det er ikke lett å være overvektig, men det å bli undervektig er heller ikke noe å strebe etter.

[Tjorven]

AnneC skriver det jeg prøvde å si.

[Anne C]

Med en mamma som har hatt spiseforstyrrelser fra jeg ble født til jeg var ca 25 år, mener jeg har jeg har litt innsikt i akkurat det temaet. Og hvis jeg ser en syklig tynn person så tenker jeg nettop det. Ofte tenker jeg at de nok har anorexi, eller en eller annen veldig alvorlig sykdom. Men da skal de være tynne altså.

[Gulla]

Jeg har vært ekstremt overvektig og er nå undervektig. Utvilsomt og helt klart opplevde jeg det som verre å være overvektig. Det er godt mulig at noen tenker sitt om meg som undervektig, og også hvisker om det - men det går på langt nær så på selvfølelsen som når jeg var overvektig.
Jeg ble glodd på, vurdert, pekt på og latterliggjort, fikk slengbemerkninger etter meg, mange "gode råd" osv. Som tynn forsvinner jeg mer i mengden og det blir ikke så synlig for alle hva jeg måtte foreta meg.

[Maverick]

Vel. Som undervektig blir jeg tillagt egenskaper som forfengelig, med et skrudd forhold til mat (det kan jo forsåvidt stemme), svak o.l. Ikke veldig festlig det heller. I tillegg kommer alle de som da mener at "det er jo bare fint å være tynn, og deg kan jeg si hva faen jeg vil til om skjelett, stankelben og hva jeg egentlig vil."

Nå tror jeg ikke at det er bedre å være overvektig, men jeg tror at det er forskjellige måter det er kjipt på, og at det ikke kan sammenlignes. Og ikke bør sammenlignes.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nå tror jeg ikke at det er bedre å være overvektig, men jeg tror at det er forskjellige måter det er kjipt på, og at det ikke kan sammenlignes. Og ikke bør sammenlignes.

Enig igjen.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

, men jeg tror at det er forskjellige måter det er kjipt på, og at det ikke kan sammenlignes. Og ikke bør sammenlignes.

Det er jeg helt enig i. Jeg tror at samfunnets holdning til de to gruppene er så utrolig forskjellig at det er poengløst å prøve å sammenligne dem.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nå tror jeg ikke at det er bedre å være overvektig, men jeg tror at det er forskjellige måter det er kjipt på, og at det ikke kan sammenlignes. Og ikke bør sammenlignes.

Signerer denne.

[Anne C]

Antakelig er det lettere for meg å bli "normalvektig", nå som jeg har funnet løsningen for meg, enn det er for en ufrivillig veldig tynn person å legge på seg. Men da snakker jeg bare om meg selv. For det søren meg ikke lett å slanke seg heller, det har ikke BARE med selvdisiplin å gjøre!

[safran]

Jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv skal kommentere andres kropp - uansett om det er fordi man mener de er for tykke eller for tynne.

[ullmor]

Å være "for tynn" kan bli sett på som å være skranglete og andre negativt ladede ord, men også bli beundret og at det ikke blir tatt på alvor siden overvekt er et langt større problem, samfunnsmessig, enn undervekt - iallfall hvis man ser på "unge" og ikke gamle.

Når det gjelder gamle er undervekt et stort og alvorlig problem som fører store utgifter med seg, samfunnsmessig.

Å være "tjukk" forbinder noen med det du nevnte, mens andre har en oppfatning av at tjukke er blide og glade mennesker.

Er man kraftig overvektig (som man ofte ser på overvektsbilder av amerikanere) tror jeg folk har en holdning om at det er ekkelt og i beste fall at det er synd på de. Man dømmer ut fra hvordan folk ser ut; fordommene spretter fram og man behandler den andre som om h*n er slik man har forhåndsdømt.

Samtidig kan middels stor overvekt forbindes med "pondus", med slagkraftighet, handlingsstyrke, troverdighet i en del sammenhenger. Da er det gjerne personligheten som trenger gjennom det ytre og som gjør at vi legger merke til den eller hva vedkommende formidler i stedet for utseende til mennesket.

[Maverick]

Skilpadda: og

[Divine]

Skilpadda sier det bra. Og takk for uttrykket "organisert stigmatisering". Det var noe sånt jeg var ute etter.

Jeg har fått komplimenter for overvekten min, jeg. En helt ukjent fyr som løpende bort til meg på en bar i Bergen og begynte å legge ut om hvor herlig det var å se store jenter på byen, siden alle var så altfor tynne nå for tiden. Jeg ble bare lei meg. Jeg hadde svevd hadde han sagt noe pent om hår, øyne – ja til og med pupper eller rumpe hadde vært bedre( ), men jeg taklet ikke at TYNGDEN min var det eneste han så.

[HP]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har fått komplimenter for overvekten min, jeg. En helt ukjent fyr som løpende bort til meg på en bar i Bergen og begynte å legge ut om hvor herlig det var å se store jenter på byen, siden alle var så altfor tynne nå for tiden. Jeg ble bare lei meg. Jeg hadde svevd hadde han sagt noe pent om hår, øyne – ja til og med pupper eller rumpe hadde vært bedre( ), men jeg taklet ikke at TYNGDEN min var det eneste han så.

Det er akkurat det mange undervektige opplever, det er hvor tynn en er som blir kommentert og fokusert på. Ikke andre kvaliteter. Og det er noe de opplever ofte, fordi det "er lov" å snakke om. Det føles ganske håpløst for en som jobber hardt for å gå opp i vekt, enten det skyldes SF eller andre fysiske årsaker.

Ellers så er det jo bare å signere Skilpadda.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Det er akkurat det mange undervektige opplever, det er hvor tynn en er som blir kommentert og fokusert på. Ikke andre kvaliteter. Og det er noe de opplever ofte, fordi det "er lov" å snakke om. Det føles ganske håpløst for en som jobber hardt for å gå opp i vekt, enten det skyldes SF eller andre fysiske årsaker.

Ellers så er det jo bare å signere Skilpadda.

[amo]

Nå har ikke jeg lest hele diskusjonen, men mine erfaringer er at undervekt blir godtatt som en sykdom, mens overvekt blir sett på som selvforskyldt.