Er det galskap å kvitte seg med hagen?

[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Hvor gamle må barna være før de kan leke ute alene i byen, tror du?

Vanskelig å svare på, synes jeg. Men her går i alle fall 2. klassingen til og fra skolen alene, han låser seg inn med nøkkel selv og er ute sammen med venner om ettermiddagen. Jeg kan ikke skjønne at det kan være så mye farligere i byen (bortsett fra trafikken, som vi da er nødt til å øve på). Jeg tenker at det må være en gradvis overgang, men at fra skolealder, litt avhengig av barnet også.

Hvis det er en avstengt bakgård så kunne jeg nok funnet på å sluppet dem ut litt før også, hvis jeg hadde mulighet til å følge med gjennom vinduet, og at vi hadde klare avtaler som barna fulgte.

Vi har akkurat begynt å tygge litt på denne ideen, så det er litt vanskelig å svare skikkelig på hvor i byen, men ikke for nært sentrum i alle fall. Vi er egntlig ganske åpne.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Hvor gamle må barna være før de kan leke ute alene i byen, tror du?

Tja, hadde vi bodd i byen vil jeg tro mine unger ville vært rundt 18 år når de fikk leke alene ute.

Vi har mellomstor hage og jeg ville aldri i livet byttet den ut
Bruker den mye, hele året.

[Martis]

Vi bor i leilighet og den skal byttes ut med et rekkehus/enebolig med LITEN hage i løpet av det neste året. Grunnen til dette er mye av det Scarlett skriver i sitt innlegg, om at det er mye pes å måtte planlegge alle uteaktiviteter og ikke bare kunne åpne døren ut til egen hage. Vi skal uansett bo såpass nærme Oslo at vi fortsatt kan treffe venner på løkka en lørdagsformiddag.*fortsatt litt urban*

Så ja, jeg syns det er galskap.

[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Det veier jo litt tungt at du vil ut av leilighetslivet da. Jøje meg, kanskje jeg ikke aner hva jeg snakker om?



Ja, det viktigste er jo å ha kort vei til sentrum. Det hadde jeg også før, men en idiot i sporveiene fant ut at banen skulle stanses i noen år, mens de pønsket ut en plan for en mer effektiv bane. Fiiint for oss som plutselig følte vi bodde på bygda. Jeg kunne godt tenke meg å bo der du bor, men fytti katta for noen priser. Da får jeg ikke mye større hus enn vi har i dag, og jeg ønsker meg 20 kvm mer. (Jeg så en leilighet på 90 kvm til 6,5 mill! )



Dette er akkurat hva jeg frykter. At ting endrer seg, og plutselig ser jeg behovet for en hage. Så det skjer noe i fireårsalderen altså?



Å nei da, så langt derifra. Vi er svært usikre. Vi har vært på et par visninger i dag, men ikke noe som falt i smak. Vi ønsker egentlig å bli boende, fordi vi er så fornøyde med barnehagen. Men vi bor trangt, rekkehus over tre plan er ikke bare praktisk. I tillegg så er det dette med kort tid til jobb. I dag bruker jeg 45 minutter. Jeg kunne tenkt meg max 20 minutter.

Akkurat nå heller vi mot å prøve en sommer til, og se hvordan vi fungerer med hagen i år. Er det fulltreffer så spørs det vel om vi kunne tenke oss å kvitte oss med hagen.

Dette synes jeg høres fornuftig ut! På den måten vil dere få litt ekstra tid til å vurdere hva dere gjør!!
JEG ville aldri kvittet meg med hagen (og jeg har satset på en hage som ikke MÅ stelles i all min fritid; jeg tåler at den er litt rotete og ustrukturert,). Ungene storkoser seg i hagen, sommer som vinter.,.. Snøfri vinter har gjort sitt til at hagen ikke har blitt fullt så mye brukt som vår, høst og sommer, men ungene er stadig vekk ute i sandkassa, leker litt i dukkestua (som er nesten mikroskopisk i størrelse)... Vi bor også trangt (65kv.m hus) men synes hagen veier opp for det! Selv om manar liten plass i hagen finnes det mnge muligheter er min erfaring...

[Maverick]

Min nestenfemåring ser på meg med store øyne og sier "Mamma, jeg skulle ønske vi hadde hage." Så ja, litt galskap er det, men man må jo veie fordeler og ulemper opp mot hverandre.

[Katinka]

For å svare med ei lett omskriving: Men hagen min får du aldri.

[Optimist]

Opprinnelig lagt inn av Tosse, her.

For å svare med ei lett omskriving: Men hagen min får du aldri.

Tosse- dette var det første som falt meg inn da jeg leste overskriften på denne tråden!!!!!

[Tinka]

Jeg ville ikke gjort det, men dere må jo gjøre det som er best for dere.

[malena]

Når ungene er to og fire vil hagen være gull verd. Her brukes hagen hele året, men selvsagt mest om sommeren. Terrassedøren står åpen hele dagen og ungene springer ut og inn som de vil.
Jeg hadde aldri orket å ha det sånn at man må forlate bostedet hver gang ungene skal ut.

[Harriet Vane]

Hvor?

[Storm]

Hvor jobber du? Her vi bor formelig kryr det av barn i 0-5 års alderen.

[D'Arcy]

Ok, for en bra bakgård så skulle jeg overlevd. Vi har en helt inngjerdet hage som er ganske så stor, så ungen har lekt der "alene" siden han var gangbar. Men om det er snakk om å ha 3 m2 plen, så ser jeg ikke helt at det skal være bedre enn for eksempel en flott veranda eller ikke minst en klassisk bakgård med unger i andre leiligheter. For selv om vi har flott hage så er det ikke akkurat flust av unger i nærmiljøet. Og det teller jo og en del.

[Mams]

Jeg ville beholdt hageflekken.

Hagen blir brukt endel hos oss om vinteren, men vi ar nok litt merre en en flekk.
(sandkasse og huskestativ pluss litt friarealt)

Om sommeren derimot er det utrolig deilig. På varme dager kan man ha et lite plaskebasseng i hagen så de kan kose seg i (små barn, litt større barn vil ha litt større i forhold til høyde i allefall)
Jeg er ikke glad i hage arbeid, men har stor glede av hagen alikevel.
(har fjernet nesten alle blomsterbed)

[Inagh]

Jeg hadde aldri vurdert å kvitte meg med hagen engang. Guri så deilig det er å åpne døra og slippe ut barna i hagen - i grunn hele året.

[Kirsebær]

*har ikke lest svar*

Personlig ville jeg blitt glad for å slippe unna hagen. Jeg er ikke noe hagemenneske, og er svært glad for borettslagleiligheten jeg har.

Men jeg ser jo for eksempel hvor feil det ville vært for søstra mi å selge hus/hage for å bo i en leilighet et eller annet sted.

Vanskelig å si om det er likt for deg.

Det er lekeplasser og parker overalt her jeg bor, så jeg har aldrisavnet egen hage.
Når det blir sommer kommer jeg sikkert til å savne en skikkelig veranda, (den jeg har er ca 5 kvm)

[Observatøren]

Kvitt dere med den!

Vi hadde hus i Bærum, med stor hage på alle kanter, men bor nå i samme type leilighet som du linker til i hovedinnlegget. Jeg savner ikke hagen det minste, og det gjør ikke Posøren heller. Vi oppsøker natur - alt fra Slottsparken eller Bygdøy, eller hopper på tbanen til skogen. Det er nesten det beste med det hele, den korte avstanden og det å slippe å bruke bil alle steder. "Alle" misunte oss hagen da vi bodde i Bærum, men ærlig talt, vi brukte den svært sjelden. Og for å oppsøke mer spennende terreng (for ski eller lengre turer), måtte vi inn i bilen - noe vi syntes var styr.

Men ja - det krever at man pakker stelleveska med bleier og våtservietter ++ før man tar turen ut. For min del er det bare deilig.. Jeg jobber også i sentrum, og det å slippe transport, men gå til jobb/barnehage, sparer inn mye tid. Vi kan kose oss gjennom parken på vei hjem, gå innom en lekeplass dersom vi er i humør, eller ake i nærmeste park når det passer.

Jeg anbefaler flytting.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Hvor gamle må barna være før de kan leke ute alene i byen, tror du?

De fleste foreldrene jeg kjenner i det strøket du ønsker å flytte til lar ungene begynne å leke ute alene i 8-9 årsalderen.

Jeg tror dere vil få såpass mye igen for å flytte nærmere jobben at det veier opp for eventuell hage man ikke bruker noe særlig. Og savner du hagen etterhvert får du søke deg en kolonihage eller parsell.

Vi bor i leilighet og ønsker hus med hage på grunn av luft, slit å drasse trøtte unger opp fire etasjer, liten plass, alltid måtte planlegge utetid voldsomt (alt som skal med, tenkes på osv før man kan gå ut) og mange gjenboere og lytt mellom leilighetene.

[Tertit]

Hagen har i alle år vært brukt av ungene sommer som vinter. Vi har lekehytte, slengdisse, vanlig disse, turnringer og trampoline. Ellers har ungene en krok i hagen som er "deres" og der har de snekra mang en hytte, for senere å ta den ned når behovet for en ny meldte seg. Vi hadde også ei "Mac Gyver" renne (som vi kalte det) tidligere. Vi spente tau mellom to trær og festa ei talje med tau til å henge med hendene etter. Den var veldig populær og trakk mange unger til hagen. Ellers har vi to terasser som ungene kan leke på. Vi har ingen fin hage, men en brukshage hvor vi har lagt vekt på ungenes trivsel.

Ellers trekker jeg og gubben ut i hagen ved påsketider og trekker inn igjen utpå høsten.

Vi kunne absolutt ikke greid oss uten hagen!

Men siden dere ikke bruker hagen så mye i dag, er det jo ikke sikkert at dere kommer til å savne den senere heller. Vi er jo forskjellige. Kanskje leilighet i byen viser seg å være det rette for dere.

Uansett valg, Lykke til

[Azi]

Ja det er galskap. Man kan grille, ungene kan bade, sole seg, barna kan lage snømann, telte, plante jordbær ol., ha hageselskap. Ja man kan finne på mye å gjøre med/i/på hagen sin!
Jeg er ihvertfall veldig glad i hagen vår.

[Candy Darling]

Jeg er den nest mest urbane MinaX kjenner ( ), men bor et godt steinkast fra henne. Frem til poden var 1,5 bodde vi i en fantastisk loftsleilighet midt i sentrum med en flott, nyoppgradert stor felles bakgård. Nå bor vi i et rekkehuskompleks med en liten hageflekk og fellesområde som begge er avstengt. Jeg har aldri angret.

Jeg savner å bo midt i sentrum, men verdien av å kunne åpne døren og la poden løpe, evt. sette meg i en stol og lese avisen med et halvt øye på ham er uvurderlig. Det var et sant pes bare å gå ned alle sammen 4 etg. til den flotte bakgården vår, innse at man hadde glemt noe viktig, pakke på seg alt igjen og gå opp 4 etg., så ned igjen med en baksende makk, leke i 20 min til han ble lei og traske opp. Når man skal lage middag, er det bare å få med seg alle inn. Her kan han mer eller mindre holde på på egenhånd, og til sommeren tenker jeg han kan være helt alene.

Vi sa mange ganger at det er helt topp å leke i parker og på lekeplasser og bakgårder, men vi gjorde det aldri på hverdager. Det ble for pes for veldig kort tid. Til gjengjeld drar vi nå med buss, bane eller bil til kaféer og muséer hver helg, og trives med det. Vi har enklere hverdag, og litt mer stressende helger. Og det er det verdt.

Og egentlig tenker jeg aller mest på når de blir enda litt større. Her er det tennis og fotball og alpint i gang- eller baneavstand, og de kan dra alene med kompiser fra tidlig alder. I sentrum må du kjøre nesten over alt (og ikke pokker om du får parkeringsplass når du kommer tilbake på kvelden), eller satse på aktiviteter langs busslinjen.

Vi er nok heldig med komplekset vårt, for her er det barn over alt, fra 0-8, og de løper inn og ut hos hverandre. Og likevel er du i byen på 15 min.

(nevnte jeg at jeg har verdens dårligste grønne fingre? Her blir det klippet plen, that's it.)