Bør skolen deles allerede på ungdomsskolen?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Problemet, bina, er at vi ikke utdanner tapere som ikke kan det de trenger i dag. Istedenfor får vi tapere som ikke har gjennomført noen skole. Og hvorfor stryker de? I matematikk strever de mest med temaer jeg tror er fullstendig irrelevante for dem: brøk, sannsynlighetsregning, proporsjonalitet og algebra. Ja, det er morsomme temaer som man kan få bruk for. Men de burde likevel bli kuttet ut av pensum for de svakeste elevene allerede på ungdomsskolen. De bør bruke tiden på å lære seg å sette opp et regnskap, fylle ut en selvangivelse for selvstendig næringsdrivende (det er ikke lett!) og regne ut moms. For disse elevene bør man også droppe alle krav om hoderegning så tidlig som mulig. Gi dem en kalkulator og lær dem å bruke den godt. Selvsagt er det beste om alle kan å regne i hodet, men det er ikke alle som har mulighet til å klare det.

Forsåvidt helt enig i at hoderegning ikke er noe must. Det er det jeg kaller tilrettelegging - la heller eleven bruke kalkulator enn at de ikke skal ha matematikk i det hele tatt. La dem heller bruke PC enn at de ikke lærer engelsk, osv.

Det er da ikke spesielt mange i Norge som ikke fullfører ungdomsskolen? Er det noen som har statistikker eller tall på dette? Jeg har ikke. For en del år siden kom den lovfestede retten til videregående opplæring, og fortsatt sliter man med stort frafall fra videregående opplæring. Men ungdomsskolen?

Tror nok at det kan legges opp på en bedre måte enn det er i dag. Klart alle trenger elementære kunnskaper i diverse fag for å kunne klare seg i arbeidslivet, men jeg tror også at det er mange måter å lære dette på. Andre måter enn å måtte sitte bak en pult.
Det er ofte gjennom praktisk erfaring man lærer best.
Bare for å dra den litt på sidelinja - i forhold til egen studiesituasjon, så må jeg si at det er først nå i praksis jeg virkelig forstår hva det er snakk om. Å lese anatomi er greit nok det, men det er nå når jeg kan knytte det opp mot den enkelte pasient at jeg virkelig forstår.
Og slik tror jeg det er for mange. Jeg ser ikke helt poenget med å tvinge noen til å sitte bak en pult, når de overhodet ikke er motivert for det. La de få lære på den måten som passer for dem, det er alle tjent med, og ved å skape mestring får vi mange flere "vinnere" enn i dag. Det negative forsterkes jo bare om de mistrives.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Har ikke Finland fremdeles en del spesialskoler? Og så vidt jeg har forstått det har de betraktelig mer pugg og disiplin enn oss.

Og der fant jeg litt tall også: 22% av elevene i den finske grunnskolen får spesialpedagogisk støtte, mot 1% i Norge.

Har du ikke lest det jeg har skrevet før? I Finland kartlegger de alle elevene med en gang og pøser på med ressurser i starten, så slipper de Norge-problemet der man sier til ungene er 14 og man blir litt over at de ikke kan lese og man pøser på med ressurser siste året uten at det nytter det spor og man sender ut en haug med elever som ikke kan lese fra ungdomsskolen.

Det er BRA at det er 22 % som får spes-ped-støtte og det er sannsynligvis minst like mange i Norge som trenger det. I Norge lar man det skure, i Finland tar man tak fra dag 1. I Finland trenger nesten ingen ekstra ressurser etter et par år.

Jeg deltok på en NHO-konferanse i går som hadde fokus på skole - og selv om Bergesen kom sine vanlige og "enkle" formuleringer, var det flust opp med mange gode innlegg.

Finland - ja de satser svært godt på det forbyggende arbeidet - og det får de betalt for i PISA-undersøkelsene. Finland er altså på topp, mens Sverige og Danmark er kun på gjennomsnittet - og så har Norge falt ned på alt for dårlig. Jeg synes det er en klar sammenheng mellom reform 94 og dette - og håper at ro rundt kunnskapsløftet og fokus på å utvikle skolen vil føre oss oppover igjen på PISA.

En forsker fra UiO - Cathrine Schreiner - jobber på Naturfagsenteret (http://www.naturfagsenteret.no/) og har tatt doktorgrad på ROSE-prosjektet (http://www.naturfagsenteret.no/forskning/rose.html), hadde imidlertid mye fornuftige betraktninger rundt PISA - f. eks. at mange av de tingene vi mener er viktig har et negativt utslag på PISA-resultater. I norsk skole bruker vi jo nettopp en god del tid på å lære IKT, på selvstendigt arbeid med prosjekter, kreativt arbeid osv - og det gir oss mindre tid til å drille matte, norsk og engelsk.

Jeg mener at vi må sørge for å holde oss på et visst nivå i basisfagene - og vi er ikke der i dag - så det må vi bare få til. MEN - det vi nordmenn er så gode på - må vi også beholde. I Norge kan vi ikke konkurrere med Asia på produksjon av "ting", men vi er kjempegode på å sette sammen innovative og kreative produkter, og derfor må vi opprettholde at vi også får til det i skolen.

Derfor - Norge må få orden og struktur på innlæring av basisfagene - og sørge for at vi scorer i minimum øverste sjikt av gjennomsnittet på PISA. I tillegg må vi holde fokus på de mellommenneskelige egenskapene som vi er så avhengige av for å være en nasjon som kan konkurrere på innovasjon og ny teknologi.

[Mams]

Jeg heller nok mot å være enig med Bina her.
De bør ikke deles allerede på ungdomskolen, men legge mere til rette for de som sliter litt.
Enklegrep kan gjøres som f.eks å la de bruke kalkulator i matte, for mange vil det hjelpe.
Mere bruk av pc vil gjøre susen for de som sliter i norsk, gjerne med litt bedre retteprogram en Word har. LingDys, som også har et alternativ i engelsk (LingRight).
Når man har en elev som sliter med skrivingen sin bør man kanskje ha litt mindre fokus på rettskriving, men heller tilate litt av det og heller ha fokus på setningsoppbygging f.eks.

Men når man ommer over på vidregående kan de kutte ut all den uvesentlige tørre teorien på yrkesfaglige linjer. Ha de fagene som er relative for utdannelsen som skal bli tatt. Som tidliger nevnt en snekker har ikke veldig stor nytte av norrønt, ei heller den språklige utviklingen her i Norge. Når og hvorfor vi har hatt folkeavstemning her i Norge er lite relativt for noen yrker egentlig, men det er også noe man må lære av en eller annen grunn.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg heller nok mot å være enig med Bina her.
De bør ikke deles allerede på ungdomskolen, men legge mere til rette for de som sliter litt.
Enklegrep kan gjøres som f.eks å la de bruke kalkulator i matte, for mange vil det hjelpe.
Mere bruk av pc vil gjøre susen for de som sliter i norsk, gjerne med litt bedre retteprogram en Word har. LingDys, som også har et alternativ i engelsk (LingRight).
Når man har en elev som sliter med skrivingen sin bør man kanskje ha litt mindre fokus på rettskriving, men heller tilate litt av det og heller ha fokus på setningsoppbygging f.eks.

Men når man ommer over på vidregående kan de kutte ut all den uvesentlige tørre teorien på yrkesfaglige linjer. Ha de fagene som er relative for utdannelsen som skal bli tatt. Som tidliger nevnt en snekker har ikke veldig stor nytte av norrønt, ei heller den språklige utviklingen her i Norge. Når og hvorfor vi har hatt folkeavstemning her i Norge er lite relativt for noen yrker egentlig, men det er også noe man må lære av en eller annen grunn.

Når det gjelder videregående opplæring er jeg enig i at man i langt større grad bør skille ut de teoretiske fagene fra de praktiske, men på ungdomsskolen er jeg altså for tilrettelegging og hjelpemidler, ikke "fritak" for teori.

[gajamor]

Matematikk burde deles allerede i ungdomsskolen i praktisk og teoretisk linje. Det er ingen grunn til at en som virkelig sliter skal få 1 og matematikk virkelig i vrangstrupen, når kravene på praktisk linje i vgs er LAVERE enn i 10. klasse på ungdomsskolen! Hvorfor skal de lære masse brøkregning i ungdomsskolen når de slipper unna så å si alt av det på vgs? Hvorfor skal de lære sannsynlighetsregning på ungdomsskolen når så å si hele greia er droppet på yrkesfag vgs fordi det er for vanskelig for elevene?

Jeg har møtt mange elever som ikke klarte matten på ungdomsskolen, men som syns vgs-pensum er enkelt. Slik skal det vel ikke være? Man skal vel ikke gå ned i vanskegrad fra ungdomsskolen til vgs?

De som tar teoretisk matte på vgs har bruk for alt de lærte på ungdomsskolen, og vel så det.

[Acsa]

gajamor, problemet er jo hvordan man skal avgjøre hvem som skal ta en teoretisk og en praktisk linje. Skal en tolvåring få valget mellom "lett" og "vanskelig" matte? Skal foreldrene - og hvordan hindrer man i så fall at barn låses fast i foreldrenes yrkesvalg? Skal det testes og skal det i så fall testes i egnethet og evne til å tilegne seg kunnskap, eller i ferdigheter man eventuelt skal ha lært i løpet av barneskolen?

[gajamor]

Det er noen ungdomsskole som har eksperimentert med nivådelte klasser. Der velger ungdommene i samarbeide med læreren hvilken målsetning de har i faget: vil de stå, ha 3-4 eller ønsker de en toppkarakter. Det fungerer visst veldig bra. Problemet med disse klassene er at de likevel skal lære litt av alt. Jeg mener det beste hadde vært hvis de som var i den enkleste klassen kunne konsentrert seg om færre temaer.

Utfordringen er selvsagt å hindre at de binder seg til noe for tidlig. Men i de fleste fag i grunnskolen er det slik at hvis elevene behersker det de faktisk har vært gjennom og er motiverte nok, så kan de lære resten av pensum i et intensivkurs over noen få uker.

[Harriet Vane]

Med det gamle kursplansopplegget der de som var svake som 12-åringer ble skilt fra dem som var sterke, fikk man virkelig sementert forskjellene på folk og de var "dømt" for resten av livet. Ingen vei ut av kursplan C, for å si det sånn. Nå kan det faktisk være slik at svake og sterke elever har godt av å være sammen, selv om de trenger ulike utfordringer. Og å legge opp et livsløp basert på hvordan du er som 12-åring er ikke noe særlig. Man skaper tapere, rett og slett. Og de foreldrene som ikke akspeterte kursplan C for sitt barn, tvang igjennom at barna deres skulle ha en for vanskelig kursplan og så ble det jaggu tapere av dem også. Ikke bra.

Det som må gjøres er at det må bli mer informasjon om praktiske fag, mindre teori i de praktiske fagene, større oppfølging av dem som faller ut, mer fleksibiltet mellom linjene slik at man lettere kan rette opp et "galt" valg.

[Maylen]

Og flere ansatte lærere for å bedre kunne tilrettelegge for den enkelte elev.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Med det gamle kursplansopplegget der de som var svake som 12-åringer ble skilt fra dem som var sterke, fikk man virkelig sementert forskjellene på folk og de var "dømt" for resten av livet. Ingen vei ut av kursplan C, for å si det sånn. Nå kan det faktisk være slik at svake og sterke elever har godt av å være sammen, selv om de trenger ulike utfordringer. Og å legge opp et livsløp basert på hvordan du er som 12-åring er ikke noe særlig. Man skaper tapere, rett og slett. Og de foreldrene som ikke akspeterte kursplan C for sitt barn, tvang igjennom at barna deres skulle ha en for vanskelig kursplan og så ble det jaggu tapere av dem også. Ikke bra.

Det som må gjøres er at det må bli mer informasjon om praktiske fag, mindre teori i de praktiske fagene, større oppfølging av dem som faller ut, mer fleksibiltet mellom linjene slik at man lettere kan rette opp et "galt" valg.

Helt enig med deg!

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det som må gjøres er at det må bli mer informasjon om praktiske fag, mindre teori i de praktiske fagene, større oppfølging av dem som faller ut, mer fleksibiltet mellom linjene slik at man lettere kan rette opp et "galt" valg.

Ja, det er jeg i grunnen enig i. Men også flere lærere.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Ja, det er jeg i grunnen enig i. Men også flere lærere.

Og bedre rådgivere. Og sosionomer på skolen, slik de feks har på Holmlia, som kan hjelpe til med en del utenomfaglige utfordringer som kan gå utover skoleprestasjonene.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Og bedre rådgivere. Og sosionomer på skolen, slik de feks har på Holmlia, som kan hjelpe til med en del utenomfaglige utfordringer som kan gå utover skoleprestasjonene.

Ja! Det kan være gull verdt. Noen som har tid til elevene, å høre på dem og slikt. Som de faktisk har tillit til.

[Sitron]

Poenget er ikke å unngå teoretisk kunnskap, men at enkelte trenger å lære teorien gjennom praktisk læring. Jeg ser ikke hvorfor det skal være så galt.

Igjen, ingen stor kunnskap på området annet enn personlig erfaring; de ungdommene jeg kjenner til som har falt utenfor den type skole som tilbys i dag og som har fått lov til å lære i sitt tempo på såkalte spesialskoler, de har blomstret der. Problembarn har blitt mindre problematiske og de opplever mestring og aksept på et helt annet nivå enn en vanlig skole. Jeg er av den oppfatning at disse barna har behov for en annen skole enn den de tilbys i dag.

[Maylen]

De som oftest går på spesialskoler er ikke akkurat det jeg kaller for "problembarn".
Det er oftest barn med diagnose psykisk utviklingshemming osv.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Maylen, her.

De som oftest går på spesialskoler er ikke akkurat det jeg kaller for "problembarn".
Det er oftest barn med diagnose psykisk utviklingshemming osv.

Nei, ikke slike skoler som jeg mener. Det er skoler for ungdom som er helt normale mentalt sett, men som sliter med andre ting, blant annet det å lære på samme måte som de som tar teoretiske fag lettere.

[Maylen]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Nei, ikke slike skoler som jeg mener. Det er skoler for ungdom som er helt normale mentalt sett, men som sliter med andre ting, blant annet det å lære på samme måte som de som tar teoretiske fag lettere.

Sånn å forstå ja. Da hadde vi egen klasse for de når jeg gikk på ungdomsskolen. De brukte oftest praktisk opplæring - feks verksted osv.

Tenkte bare det var den type spesialskoler du mente når jeg leste lengre opp om at det man kunne forvente var at de skulle klare seg i hverdagen. Såkalt ADL opplæring, som jeg har drevet med med mine PU-elever i den videregående skole.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hva mener du med kursplan C Mim? Mener du de som valgte bort tysken?

Nei, nei, dette var det vanlige opplegget på den såkalte realskolen etter krigen. Frem til ungdomsskolen kom på slutten av 60-tallet. Det var 4 kursplaner, en for de smarte, en for de ganske smarte, en for de som ikke var så smarte og en for de som var helt bakom, men ikke så ute at de måtte på spesialskole. Husk også at det var mye mer bruk av spesialskoleer tidligere, så klassene var mer homogene enn de er nå. Alle med ekstra behov av noe slag ble sendt avgårde på inetrnatskoler fra de var små. POFF, så var det problemet borte. Ikke noen med ADHD på femtitallet nei. De var på spesialskole, de, nemlig. Alt var bedre før?