Hva er forskjellen på design og ikke design?

[Ulvefar]

Å kjøpe ting som er orginale, gode/stilige, produsert på en god måte og av god kvalitet er selvsagt verdt noe ekstra, og et designernavn kan være en garanti for noen av de tingene man setter pris på av dette.

Men når det sklir ut i det latterlige og tusenlappene blafrer for en lampe, veske, jakke, klokke etc. bare på grunn av formgivingen, eller i verste fall merkenavnet, da kjenner jeg at jeg blir småkvalm. Har man den typer penger til overs har man pokker ta meg et ansvar som menneske til å bruke dem på noe vettig heller enn en titanium-Rolex eller en Svada-veske.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Å kjøpe ting som er orginale, gode/stilige, produsert på en god måte og av god kvalitet er selvsagt verdt noe ekstra, og et designernavn kan være en garanti for noen av de tingene man setter pris på av dette.

Men når det sklir ut i det latterlige og tusenlappene blafrer for en lampe, veske, jakke, klokke etc. bare på grunn av formgivingen, eller i verste fall merkenavnet, da kjenner jeg at jeg blir småkvalm. Har man den typer penger til overs har man pokker ta meg et ansvar som menneske til å bruke dem på noe vettig heller enn en titanium-Rolex eller en Svada-veske.

Ikke enig. Dvs, hvis man kjøper noe pga navnet uten å like produktet, da sliter man litt. Men hvis man har penger og kjøper noe man synes er fint, så kan jeg ikke se at det er så galt.

Har man ærlig og rederlig tjent pengene sine, så bør man vel få bruke den akkurat som man vil, uten at noen skal gjøre seg til dommer over fornuften i det man velger å kjøpe?

Å mene at de som kjøper Prada og Rolex er uansvarlige lukter misunnelse lang vei etter min mening .

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ikke enig. Dvs, hvis man kjøper noe pga navnet uten å like produktet, da sliter man litt. Men hvis man har penger og kjøper noe man synes er fint, så kan jeg ikke se at det er så galt.

Har man ærlig og rederlig tjent pengene sine, så bør man vel få bruke den akkurat som man vil, uten at noen skal gjøre seg til dommer over fornuften i det man velger å kjøpe?

Å mene at de som kjøper Prada og Rolex er uansvarlige lukter misunnelse lang vei etter min mening .

Jeg kjenner at jeg er skikkelig uenig med deg nå. Selv om man aldri så ærlig og redelig har tjent pengene sine selv, så bør den sosiale samvittigheten slå inn på et tidspunkt. Når man har opp til flere fullt brukbare vesker fra før, så behøver man ikke kjøpe en Prada-veske til 10 000 kroner bare fordi man har råd. Da kan man kanskje heller se litt lenger enn sin egen nesetipp og spørre seg selv hvordan de pengene kunne brukes på en bedre måte. Man kan ikke bruke mer enn ei veske om gangen, ikke mer enn ei klokke heller for den sakens skyld. At man kan kjøpe hva man vil bare fordi pengene er tjent på ærlig vis, synes jeg det bør stilles store spørsmål ved. Når bør moralen slå inn? Når bør det sosiale ansvaret slå inn? Når bør man se lenger enn sin egen nesetipp? Når bør man ta ansvar for noen andre enn seg selv? Når bør man stille seg spørsmålet: Trenger jeg dette produktet eller har jeg faktisk flere andre som fungerer like bra fra før?

Jeg har hørt misunnelsesargumentet så mange ganger før. Vi har god råd, men det betyr ikke at vi handler hemningsløst av den grunn. Det at jeg stiller spørsmål ved andre folks lettere ustyrlige pengesløseri handler ikke om at jeg i all hemmelighet egentlig selv gjerne skulle ha kjøpt disse tingene og ikke har råd til det. Det handler om at jeg synes det er unødvendig og direkte umoralsk å kjøpe enda flere ting man ikke trenger og særlig for 10, 20 eller 100 ganger mer det det egentlig er verdt.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ikke enig. Dvs, hvis man kjøper noe pga navnet uten å like produktet, da sliter man litt. Men hvis man har penger og kjøper noe man synes er fint, så kan jeg ikke se at det er så galt.

Det kan jeg. Se under.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Har man ærlig og rederlig tjent pengene sine, så bør man vel få bruke den akkurat som man vil, uten at noen skal gjøre seg til dommer over fornuften i det man velger å kjøpe?

Jo, det er en gradvis overgang fra retten til å nyte gode levekår til der hvor ditt personlige forbruk er en hån mot dine medmennesker i en verden hvor millioner av barn lider av sykdommer som kunne forebygges for en tier. (Nei, jeg overdriver ikke. Google "Neglected Tropical Diseases" og se hva jeg håper å jobbe med som Post.Doc). Du mener jeg ikke har noen rett til å "dømme" folk med mye penger utfra hva de bruker dem til? Vel, jeg kommer tiil å gjøre det uansett. På akkurat samme måte som jeg "dømmer" folk som kjører forbi et skadet barn i veikanten uten å hjelpe eller tømmer septiktanken sin i en drikkevannskilde. Vi deler én verden med ikke ubegrensede ressureser, og det er en fundamental del av min virkelighetsoppfatning at vi har et ansvar for hverandre, slik at makt (inkludert økonomisk makt) forplikter.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Å mene at de som kjøper Prada og Rolex er uansvarlige lukter misunnelse lang vei etter min mening .

At det var? Misunnelse? Nei du verden. Noe så dumt har ingen sagt til meg på flere uker. Jeg trodde det var noe som bare ble sagt i Hollywood-komedier hvor en overklassebærte må gi et overfladisk inntrykk med bare én replikk til rådighet. Kom igjen, du kan bedre enn dette!

PS: Når du først klarer å antyde at det ligger misunnelse bak mitt sinne over enkeltes ansvarsløse luksusforbruk må jeg bare advare: Jeg mener ikke at man alltid skal gå rundt med dårlig samvittighet, aldri ikke unne seg ting man har lyst på osv, så ikke engang prøv å late som du tror det er det jeg mener når du svarer. En bra sjampo som møter dine personlige hodebunnsproblemer er deg derfor vel unt. En jakke til 10 000 euro er ikke det, så det må du bare regne med om du likevel velger å kjøpe en.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Å kjøpe ting som er orginale, gode/stilige, produsert på en god måte og av god kvalitet er selvsagt verdt noe ekstra, og et designernavn kan være en garanti for noen av de tingene man setter pris på av dette.

Men når det sklir ut i det latterlige og tusenlappene blafrer for en lampe, veske, jakke, klokke etc. bare på grunn av formgivingen, eller i verste fall merkenavnet, da kjenner jeg at jeg blir småkvalm. Har man den typer penger til overs har man pokker ta meg et ansvar som menneske til å bruke dem på noe vettig heller enn en titanium-Rolex eller en Svada-veske.

Jeg skal medgi at jeg synes vesker og klokke til mange tusen kroner er fjollete, men det er kanskje fordi jeg overhode ikke har interesse for slike ting.
Jeg er for så vidt enig i at folk som har så mye penger burde bruke pengene til gode formål, men de fleste vil vel heller bruke pengene på noe annet unødvendig (bil, interiør eller hva_har_du), eventuelt la pengene stå på konto.

[emm]

Design som begrep eller ikke; jeg er levende opptatt av form og utrykk innen interiør. Jeg bor så absolutt ikke i et designhjem, ei heller har jeg råd til å kjøpe meg Egget fra Arne Jacobsen. Men jeg nyter å kunne tråle Illum bolighus i København og se på alt det de forskjellige designerene har laget av nytt og gammelt. Det samme med leilighetene OBOS pusser opp på folkemuseet, der de lager en fra hver tidsalder desinmessig. Det artige er at designikoner i dag kan ha vært rene hatobjekter for dårlig smak i den tiden de ble laget.

Selv om det selvsagt ligger et design bak etthvert produkt er begrepet designmøbler i mitt hodet gjenstander som er noe mer enn bare en god sofa eller en stol. Det er også kunst der bakgrunnen for gjenstanden ikke nødvendigvis har vært å produsere billigst og å selge mest mulig.

Klær derimot har jeg ikke så god greie på

[Miss Norway]

Enkelt. Idag heter ALT et eller annet med "Design..." Design er blitt trendy, og dermed selger det, og dermed setter de dette prefixet foran absolutt alt som er til salgs.

Sånn virker det ihvertfall.

[emm]

Det er vel et langt større problem på den nordlige halvkule at alle kjøper for mye av alt enn at noen få kjøper alt for dyrt. Det kan kanskje lette på hjertet til noen å tro at millionærene står for overforbruket, men jeg er redd det er noe vi alle bidrar til.
Så en Pradaveske for mye for 100 mennesker i Norge er ille, men 100 000 H&M vesker til den jevne borger er dessverre ikke noe bedre tall. Men da er dette strengt tatt en debatt om forbruk og ikke design i seg selv, som jeg oppfattet HI å ville diskutere?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Det er vel et langt større problem på den nordlige halvkule at alle kjøper for mye av alt enn at noen få kjøper alt for dyrt. Det kan kanskje lette på hjertet til noen å tro at millionærene står for overforbuket, men jeg er redd det er noe vi alle bidrar til.
Så en Pradaveske for mye for 100 mennesker i Norge er ille, men 100 000 H&M vesker til den jevne borger er dessverre ikke noe bedre tall. Men da er dette strengt tatt en debatt om forbruk og ikke design i seg selv, som jeg oppfattet HI å ville diskutere?

Amen!

[Maverick]

Jeg synes det er litt oppbrukt å si at man snobber hvis man kjøper godt design (merk, GODT design, ikke bare design), og har ingen problemer med å si at jeg drømmer om å ha så god råd at jeg kan kjøpe den type møbler som treffer en nerve hos meg. Snobbete? Til og med wannabesnobbete? Jaja. Det er ihvertfall ikke pisspreik.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nytt og nyttigkatalogen har masse designvarer

Et godt eksempel på at design ikke nødvendigvis er det samme som kvalitet .

Man burde være mer fokusert på kvalitet og mindre på moter. Og på tidløshet. Hvor lenge synes man feks at turkis sofa er stilig .

Etter å ha gått gjennom klesskapet mitt pga at jeg har krympet tre størrelser fant jeg ut at det faktisk hang ting der fra da jeg var denne sizen sist, som fortsatt kunne brukes. Og det har fått meg til å bli mer bevisst når jeg handler klær. Selv om de klærene Fretex fikk av meg sikkert kommer til nytte, via gjensalg eller nødtepper, så ønsker jeg ikke å gi en tilsvarende mengde klær i året, bare fordi moten har endret seg.

Jeg synes at fokuset bør være vel så mye på forbruk som på pris. Er et verre å bruke mye penger en gang på en Rolex, enn å kjøpe seg billigklokke som det ikke går an å skifte batteri på hvert andre år?

Den bilen vi har nå koster mye, men forurenser mye mindre, og bruker under halvparten så mye bensin som den bilen vi hadde i studietiden. Det er ikke særlig miljøvennlig med en gammel bilpark.

Osv, osv.