Fortell meg om din oppkjøring!

[Helle]

Eller oppkjøringer...

[annemede]

Jeg hadde oppkjøring i -94. Lå som regel godt over fartsgrensen, stod, og ligger stort sett godt over fartsgrensen fremdeles.

[Pelikan]

Jeg hadde oppkjøring for 20 år siden da jeg var 18år gammel. Å Herregud Appelsin, måtte du du minne meg på hvor fort tiden har gått
Oppkjøringen min gikk egentlig veldig bra. Jeg kjørte fra Biltilsynet i Fyllingen og til Paradis. Han tok meg selvfølgelig innom noen smale gater med fartshumper, slik at han så at jeg kjørte forsiktig. Tror nemlig jeg hadde en tendens til å være litt hard på gassen Men jeg bestod på første forsøk. Ønsker deg lykke til

[MokkMokk]

Hehe.. Selv om det er en del år siden nå, så husker jeg faktisk oppkjøringen min veldig godt.

Jeg hadde i forkant blitt servert ymse skrekkhistorier om spesielt to sensorer, som skulle være virkelig vanskelige å ha med å gjøre. Den ene ble kalt "strykejernet". Jeg fikk nå den andre, en eldre mann som så både alvorlig og brysk ut. Selve ruten jeg fikk var veldig grei, hovedsaklig motorvei og noen rundkjøringer. Kjørte fra Biltilsynet i Lier og motorveien utover mot Asker/ Slependen, snudde for så å kjøre gamleveien nedover Lierbakkene tilbake. Husker spesielt en rundkjøring der jeg i farten fikk med meg et sykkelsti-skilt som passerte forbi vinduet, og var et øyeblikk livredd for at jeg hadde tatt av fra rundkjøringen og inn på sykkelstien. Men det hadde jeg naturligvis ikke.

Underveis myknet gubben litt opp og forsøkte seg på litt smalltalk, og da han fanget opp at jeg jobbet i helsevesenet så viste det seg at han hadde mange sterke meninger om dette, spesielt eldreomsorgen. Jeg svarte ham så godt jeg kunne, selv om oppmerksomheten min naturlig nok var rettet mot veien og kjøringen. Nedover Lierbakkene så var han blitt virkelig varm i trøya, og det kom til et punkt der jeg sa klart ifra at jeg ikke ante hva fartsgrensa var akkurat der vi kjørte, fordi jeg hadde blitt så forstyrret av all pratingen. Han var tydeligvis ikke vant med å bli satt på plass, og ble ganske mutt resten av veien.

Jeg besto forøvrig med glans på første forsøk.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Hehe.. Selv om det er en del år siden nå, så husker jeg faktisk oppkjøringen min veldig godt.

Jeg hadde i forkant blitt servert ymse skrekkhistorier om spesielt to sensorer, som skulle være virkelig vanskelige å ha med å gjøre. Den ene ble kalt "strykejernet". Jeg fikk nå den andre, en eldre mann som så både alvorlig og brysk ut. Selve ruten jeg fikk var veldig grei, hovedsaklig motorvei og noen rundkjøringer. Kjørte fra Biltilsynet i Lier og motorveien utover mot Asker/ Slependen, snudde for så å kjøre gamleveien nedover Lierbakkene tilbake. Husker spesielt en rundkjøring der jeg i farten fikk med meg et sykkelsti-skilt som passerte forbi vinduet, og var et øyeblikk livredd for at jeg hadde tatt av fra rundkjøringen og inn på sykkelstien. Men det hadde jeg naturligvis ikke.

Underveis myknet gubben litt opp og forsøkte seg på litt smalltalk, og da han fanget opp at jeg jobbet i helsevesenet så viste det seg at han hadde mange sterke meninger om dette, spesielt eldreomsorgen. Jeg svarte ham så godt jeg kunne, selv om oppmerksomheten min naturlig nok var rettet mot veien og kjøringen. Nedover Lierbakkene så var han blitt virkelig varm i trøya, og det kom til et punkt der jeg sa klart ifra at jeg ikke ante hva fartsgrensa var akkurat der vi kjørte, fordi jeg hadde blitt så forstyrret av all pratingen. Han var tydeligvis ikke vant med å bli satt på plass, og ble ganske mutt resten av veien.

Jeg besto forøvrig med glans på første forsøk.

MokkMokk, vi hadde samme rute! Jeg hadde en sensor som likte båtprat (akkurat da var det kjekt at pappa hadde båt, hehe)

[Palmen]

Jeg kjørte opp på Lillehammer i 1991, må det vel ha vært? :hm: Jeg var 18 og en uke, jaffal.
Det eneste jeg husker er at sensor, kvinnelig og streng sådan, og jeg endte opp i en diskusjon i det jeg skulle kjøre forbi torget på Lillehammer. Vi var ikke enige om hvilket felt man skulle ligge i, og frøken Palmen sto på sitt. Jeg kjørte opp som det som dengang het privatist, så jeg hadde dobbelt så lang oppkjøring som til vanlig. Det gikk bra, og jeg stod med glans.

[Kate]

Jeg husker min oppkjøring så godt. Jeg hadde sånn angst for å måtte parkere inne i et av parkeringshusene i byen.

Jeg husker jeg kjørte opp i snøstorm dagen før lillejuleaften. Kjørte en tur som var 3 km hver vei. I 30 km/t pga føret. Så ikke en dritt. Ingen rygging, snuing, parkering. Ikke noe. Bare rett frem i snøkavet.

Jeg stod.

[GeekyGirrrl]

Jeg tok lappen i 97, da var jeg atten. Husker vagt at jeg strøk første gangen

Andre gangen stod jeg greit. Mange ener feil, men ingen to-ere.

Liker ikke å kjøre bil!

[Ru]

Hvilken av dem?
Det ble en del ja. Så det er ingen som kan komme å si at jeg ikke har fortjent lappen.

[Appelsin]

Så artig å lese om dere!
Jeg er veldig redd for at alt skal bli ødelagt av nervøsitet. Da jeg tok teorien her forleden, sa hun foran meg ved skranken følgende:
"Jeg skal gjøre leksene"
(mystisk stillhet og rart blikk fra resepsjonsdama)
"Eh, nei, jeg mener, jeg skal ha oppkjøring"

Gulp, liksom.

Jeg kommer nok til å klare det i løpet av året, men er veldig spent på om det går første gang. Hadde vært så fint - å kunne kjøre legevakt i egen bil og ikke i taxi

Fortsett, da, jeg vil ha flere!

[Ru]

Vel; får du time midt i rushen, så be om å få bytte.
Danmarksplass i rushtiden, i gamle dager med bompengeboder og tjohei, og da inkl. filbytte = stryk så det smeller.
Ellers: Det er lov med feil, så lenge du vet hva feil du gjør. Hvis du sier med en gang du skjønner at feil er gjort, at nå gjorde jeg sånn og sånn, men jeg vet at det er feil og riktig er bladibla, så kan du slippe unna med det. Har jeg hørt.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Vel; får du time midt i rushen, så be om å få bytte.
Danmarksplass i rushtiden, i gamle dager med bompengeboder og tjohei, og da inkl. filbytte = stryk så det smeller.
Ellers: Det er lov med feil, så lenge du vet hva feil du gjør. Hvis du sier med en gang du skjønner at feil er gjort, at nå gjorde jeg sånn og sånn, men jeg vet at det er feil og riktig er bladibla, så kan du slippe unna med det. Har jeg hørt.

Jeg har fått time 9.20, som kjørelæreren syntes var perfekt.
*grøsser litt til*

Selvinnsikt og etterpåklokskap er sikkert lurt, ja..

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Jeg har fått time 9.20, som kjørelæreren syntes var perfekt.

Det går nok fint. De har sikkert ikke endret rutene de siste 10 årene, og jeg har vært gjennom de fleste av dem:
Skal vi se:
Om du havner i sentrum, vær oppmerksom: Det er plusspoeng å få for god fletting. (Husk at buss/taxi-skiltet foran bystasjonen har et 200m skilt under seg, og gjelder således fra krysset ved lille lungegårdsvann.)
Ut mot Åsane: Nå du tar av motorveien mot Eidsvåg, om du havner der: Så må du huske å trykke på bremsen, selv om kjørelæreren har lært deg å bremse på giren. I hvert fall om du får kvinnelige nek til sensorer. Det er viktig at de bak vet at du skal bremse. At det er en avkjøringsrampe er visst ikke selvforklarende nok. Om du da kjører rundt og under motorveien, så kommer krysset ganske brått på etter undergrunnen; hold lav fart, så går det så greit så!

I Drotningsvik: Om du kommer fra sentrum og tar av mot Rema, men skal over veien og mot Bohus: Husk at du har vikeplikt for de som kommer fra Rema. :strøk på den gitt:

Over Melkeplassen er nevnt: Hold lav fart, det er ørten avkjørsler og fotgjengeroverganger.

Om du havner på Varden: Stopp-skiltet ved Shell vet du om, går jeg ut fra. Husk å stoppe helt helt opp. Ellers er det masse fartsdumper og 30/40-soner, ta det kuli, så går det greit.

Lykke til!

[Appelsin]

Å kjære vene, Lille Ru! Jeg må jo le littegranne av hele deg, selv om du sikkert led sterkt under dette da det pågikk

Tusen tusen takk for råd og hjelp!
Kjørelæreren har for øvrig lovet meg en 3-timers runde med øving på vanskelige steder som erstatning for obligatorisk "kjøring etter kart" som han ikke skjønner vitsen med.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Å kjære vene, Lille Ru! Jeg må jo le littegranne av hele deg, selv om du sikkert led sterkt under dette da det pågikk

Jeg klarer selv å le av det nå, så det går greit.

Første gangen jeg strøk, så burde jeg ikke en gang ha kjørt opp. Det hadde IKKE vært forsvarlig å sendt meg ut i trafikken, jeg hadde kjørt i 3 måneder og det var det.

De andre gangene derimot ... Det ble verre og verre for hver gang. Kjørelæreren var med på turene og så jo at jeg sleit, jeg var så nervøs at jeg fikk ikke en gang på vindusviskerne ene gangen. Og det er tross alt et must å kunne i Bergen.
Til slutt fikk jeg en så kosetur, kjøre litt her og litt der, med sjefs-sensoren som passasjer, og da fikk jeg lappen. Kjørelæreren gikk massivt god for at jeg kunne kjøre, og uten han, , hadde jeg neppe hatt lappen den dag i dag.
Nå har jeg hatt den i 11 år i juni, jeg har aldri hatt et uhell, aldri fått en bot, og er i det hele tatt en flink sjåffis, om jeg bare gidder å sitte meg bak rattet.

[Lykkex3]

Dagen for oppkjøringen var kommet og kjørelæreren min tok meg på en oppvarmingstur. Vi tok Sinsenkryssruten selvom han så kjekt sa: denne blir stort sett aldri brukt. Ha, jommen sa han smør. Når vi kom til biltilsynet fikk jeg det berømte "strykejernet". En eldre mann som ikke greide å trekke på smilebåndet. Dette var en gnistrende januardag med nysnø og solen som hang lavt. Først ned til Grünerløkka hvor jeg måtte lukeparkere i en blindevei, for å så snu. Gaten var tettpakket med biler på hver side og store brøytekanter, men det gikk som en drøm.
Og så kom beskjeden: ja da kan vi kjøre opp til Sinsenkrysset

Pga den lave solen greide jeg ikke å lese skiltene (som henger over veibanen), før det nesten var for sent. Etter det sa han bare tørt at nå kjører du tilbake til biltilsynet. Trodde løpet var kjørt siden jeg lå i feil og nærmest måtte kaste meg inn i riktig fil. Ble utrolig lei meg, for jeg hadde absolutt ikke brukt opp tiden min. Når vi kom tilbake så han på meg og sa: ja, Lykke, hvordan syns du det gikk? Før jeg rakk å svare sa han videre at han var imponert over hvor raskt jeg handlet når jeg så at filvalget ikke var riktig. Fikk ett stort + på arket og ikke en eneste prikk
Å, for en deilig dag!

Lykke til med kommende oppkjøring!

[Maxine]

Oppkjøring ja.. For snart 13 år siden, det var nysnø og holke, så heldig var jeg..

Det startet såklart med et teoretisk spm jeg ikke skjønte hva han mente noe med, men det var visst ikke så viktig. Kvalte motoren da jeg skulle kjøre ut fra biltilsynet, men selv om sensoren var en halvtraust fyr, dro han på smilebåndet og sa at jeg ikke var det første som hadde gjort det. (Jeg fikk såklart en bil på oppkjøringen jeg aldri hadde kjørt før...)

Vel, det var som sagt glatt, så jeg kjørte jo veldig forsiktig. Det gikk veldig greit, skulle etter en stund svinge over veien og til venstre, fikk en liten sladd på bilen til tross for veldig lav fart, men klarte heldigvis rette den opp igjen med en gang.

Bykjøring gikk greit, skulle egentlig lukeparkering i ei gate, men heldigvis for meg var det bare parkert en annen bil der, så det slapp jeg visst Men det hadde ellers gått helt fint altså

Tilbakemelding fra en fortsatt rimelig tørr sensor, var at jeg var veldig oppmerksom, veldig vàr og la merke til ting i god tid (f.eks. noen skolebarn som skulle krysse veien..). Fikk også ros for at jeg klarte holde kontroll på bilen under den lille sladden jeg fikk. Så forklarte han litt bedre hva han mente med spørsmålet, og da skjønte jeg det og svarte før han fullførte, så sa han at jeg måtte være litt ekstra obs på bakspeilet i rundkjøringer (vi kjørte vel to rundkjøringer..). Så fikk jeg vite at jeg sto Og han smilte ikke engang da han gratulerte meg..

Så gikk jeg på kafè og kjøpte meg et stykke sjokoladekake mens jeg ventet på bussen ned igjen til byen

[Fadese]

Det gikk helt greit. Jeg var fryktelig nervøs, og at det i baksetet satt en mann i som var under opplæring (skulle begynne som sensor ved Biltilsynet) gjorde ikke nervøsiteten bedre. Rygging var det verste jeg visste, og da jeg fikk beskjed om å snu kjørte jeg så lenge for å finne en stor nok snuplass (på slike småveier) at jeg kom tilbake til stedet der sensoren ba meg snu. Så da slapp jeg unna det. Jeg måtte rygge da vi kom tilbake til Biltilsynet. Det var heldigvis helt ledig på parkeringsplassen, men jeg var alt for nervøs til å prøve å rygge skikkelig. Derfor latet jeg som jeg virkelig så i speilene, rygget bakover og håpet på det beste. Og bilen havnet utrolig nok perfekt mellom to hvite streker.

Pessimistisk som jeg kan være, var jeg sikker på at jeg ville stryke, men jeg ble gledelig overrasket. Jeg gråt av glede da sensoren sa at han syntes jeg kjørte godt og at jeg hadde bestått oppkjøringa.

Dette går helt sikkert bra, Appelsin! Men må du forresten kjøre legevakt i egen bil? Har du ikke sjåfør, sånn at du kan diktere og svare på telefoner og slikt underveis?

Lykke til!

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Dette går helt sikkert bra, Appelsin! Men må du forresten kjøre legevakt i egen bil? Har du ikke sjåfør, sånn at du kan diktere og svare på telefoner og slikt underveis?

Lykke til!

Takk :-)
Nå for tida kommer jo de fleste pasientene til legevakten selv, så når vi en sjelden gang må ut (enten på besøk eller på utrykning), er en avhengig av egen transport. Tidligere har jeg brukt taxi, eller hoppet på ambulansen. Men jeg gleder meg til å ha mer kontroll selv.
Eneste ekstra stress er at da må jeg også finne veien på egenhånd...

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Takk :-)
Nå for tida kommer jo de fleste pasientene til legevakten selv, så når vi en sjelden gang må ut (enten på besøk eller på utrykning), er en avhengig av egen transport. Tidligere har jeg brukt taxi, eller hoppet på ambulansen. Men jeg gleder meg til å ha mer kontroll selv.
Eneste ekstra stress er at da må jeg også finne veien på egenhånd...

GPS er tingen da altså! Jeg er kun kjent på Oslo Vest (det er jo her jeg bor) og så fort jeg skal en annen plass i Oslo bruker jeg GPSen, genialt!