Aftenposten i går? (Om barn som får for mye leker)

[Polyanna]

C3PO:Når du sier "jeg vil HELLER delta i livet til barna mine..." så høres det ut som om du synes det er en motsetning mellom å kjøpe mye og delta i livet til ungene. For meg er de to tingene helt uavhengige av hverandre, selv om det selvsagt sikkert skjer at de som feiler på det ene området også feiler på det andre.

[Hasselnøtt]

Min første tanke var at dette overhodet ikke bare gjelder barna. Jeg ønsker meg heller aldri noe. Ei heller noen i familien min. Jul er jo det rene mareritt, da alle flyr rundt å kjøper ting til hverandre som ingen hverken ønsker seg eller trenger.

Når det er sagt, så prøver jeg å være bevisst på dette. Det er strengt tatt ikke ofte jeg kjøper leker, og de har ikke så mye sammenlignet med mange andre.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Min første tanke var at dette overhodet ikke bare gjelder barna. Jeg ønsker meg heller aldri noe. Ei heller noen i familien min. Jul er jo det rene mareritt, da alle flyr rundt å kjøper ting til hverandre som ingen hverken ønsker seg eller trenger.

Godt poeng!

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Barna i dag er et resultat av vår tid. Vi snakker om at barna får og får, men jeg tror vi voksne "unner" oss langt mer enn det som var vanlig tidligere. Vi kjøper og kjøper. Det verste med denne karusellen er de som står på utsiden og nesten ikke har råd til husleia og mat engang.

Jeg synes dette er vanskelig. Nå er min så liten ennå (1 år), at det ikke er noe tema på en liten stund. Men det er greit å begynne med gode vaner allerede, som for eksempel tenke gjennom hva vi kjøper til ham og ved hvilke anledninger han får nye ting, leker og klær.

Som C3PO poengterte: Ja, det fantes bortskjemte barn som fikk alt de ville tidligere også. Men det jeg ser som en utfordring er at vi voksne stadig unner oss mer også, som Emm sier i sitatet over. Hvordan skal vi klare å balansere det at vi har god råd og kan kjøpe oss det aller meste, samtidig som vi skal be barna spare inn og holde igjen? At mamma kommer hjem fra butikken med nye klær/masse god mat/ferietur til hele familien stadig vekk, mens hun samtidig sier at man ikke bare kan gå og kjøpe seg alt man ønsker - blir ikke det litt kunstig?

Her i huset, for eksempel: Vi lever nå på en inntekt + studielån. Når jeg er ferdig utdannet og får meg heltidsjobb vil økonomien vår gå fra natt til dag, nesten uansett hvilket lønnstrinn jeg måtte starte på. For oss voksne betyr det at vi kan unne oss mer enn før - og dette er jo noe vi har jobbet for. Vil et barn oppfatte det på samme måte?

Utfordringene ligger kanskje i å lære barna takknemlighet for det de har og får og å kunne se at tingene har verdi? Merker at jeg gruer meg litt til den tiden kommer, for jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å takle det hele - selv om jeg har alle intensjoner om å være prinsippfast og fin.

[Appelsin]

Mine er så små enda, at jeg ikke har møtt problemet. Men jeg antar så absolutt det vil komme.
Foreløpig er LilleHvit et så takknemlig vesen at hun i skobutikken med prøveskoen på foten spør:
"Kan eg få to?"

[Blomst]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Mine er så små enda, at jeg ikke har møtt problemet. Men jeg antar så absolutt det vil komme.
Foreløpig er LilleHvit et så takknemlig vesen at hun i skobutikken med prøveskoen på foten spør:
"Kan eg få to?"

Ja jeg håper virkelig ikke du gir etter å gir henne to, hun får da klare seg med en

[ming]

Jeg tror oppriktig at ungene våre har et ganske fornuftig forhold til det å få ting, ønske seg ting, spare til ting. Heldigvis har vi familie som spiller på lag med oss.

Storesøster har bursdag i juni, så med henne er det veldig greit. Det er litt verre med lillebror som har bursdag i januar. Til jul går det i vinterutstyr (ski, skøyter, rattkjelke eller hva det nå er som trengs den vinteren) fra oss. Fra familene våre kommer det gjerne ullundertøy, ullsokker, luer, votter og annet fornuftig tøy, (penger til) vintersko, vinterdress og så gjerne bøker, spill, filmer eller musikk. Onkler og tanter er gjerne hakket mer ufornuftige og kan gi leker, men det blir ingen overflod. Vi kjøper sjelden store ting utenom jul og bursdag.

Storesøster ønsker seg og får sommerklær og sommerting til sin bursdag - sykkel, sparkesykkel eller hva det måtte være. I tillegg ønsker hun seg alltid bøker, så det blir noen av dem. Lillebror med bursdag i januar sliter vi litt mer med, men vi prøver å spare opp mer eller mindre fornuftige ting han trenger. I 5-årsdag fikk han CD-spiller, f.eks. Og så må jo også han få sommerting når sommeren kommer, selv om han ikke har bursdag...

For et par-tre år siden ønsket storesøster seg så inderlig en Amanda-dukke. Jeg gjorde det helt klart at det ble helt uaktuelt å kjøpe en dukke til 1000 kroner, så dersom hun ville ha den, måtte hun spare. Det ble dukke til slutt. Bursdagspenger og julegavepenger ble spart, i tillegg til småpenger hun fant eller tjente på ymse vis. Jeg tror det var mye mer stas med den dukka da, enn om hun hadde fått den med en gang!

Ungene har det de trenger. De skiller seg ikke ut på noe vis, men de får sjelden ting med en gang de ønsker seg det. Unntaket er bøker, for der er jeg veldig svak, og det har de nok merket... Men det ser jeg på mer som en absolutt nødvendighet for å leve et fullverdig liv, så det blir mer på linje med mat.

Jeg ser at presset sikkert kommer til å øke etterhvert som ungene blir større. Jeg får allerede høre fra storesøster på 8 om hva den og den i klassen har, men prøver å snakke åpent med henne om hva vi ønsker at de skal lære, og om økonomi, hva som kommer inn og hva som går ut. Enkelte måneder er det smalhans, og vi kan ikke kjøpe det bladet selv om det er lørdag. Andre måneder er det mer romslig, og vi kan kanskje ta en tur på en klesbutikk og supplere litt med basistøy. Jeg tror det går inn, smått om senn. De blir ihvertfall glade for alt de får, og evner å ønske seg ting og skrive laaaange ønskelister.

[Nessie]

Her arver vi mange leker, så det kjøpes faktisk ikke så mye. Men jeg synes liksom vi har litt for mye likevel. Mer enn hva som blir brukt iallefall.

Jeg har forøvrig ingen problemer med å la barn arve sykler, ski og slike praktiske ting. Og mine barn får gjerne "praktiske" gaver til jul av besteforeldre og sånn. Men nå har jeg jo såpass små barn enda, at de sjelden har konkrete ønsker selv å komme med.

[Nessie]

Jeg synes det er kjekt å lære at barn kan arve. Hannah på snart 3 har arvet masse, blant annet klær. Og det er stor stas. Vi har 3 litt større jenter vi arver av, og hun spør nesten alltid når det dukker opp et "nytt" plagg hvem det er fra.

Og så sier hun selv når hennes plagg er for små, at det skal den og den arve (yngre jenter vi kjenner). Tror nok hun hadde blitt like glad får å arve en sykkel som å få en ny faktisk.

[Maryan]

Her i huset er arv en selvfølge og en glede for barna. Det er like stas å være den det arves fra som den det arves til.
Og hva gavers sum angår, er det ikke tema hos oss. Vi kjøper gaver etter hva vi tror gleder mottakeren, er det en gave til 40 kroner eller 400 kroner, så er det ikke av videre betydning.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Jeg synes det er kjekt å lære at barn kan arve. Hannah på snart 3 har arvet masse, blant annet klær. Og det er stor stas. Vi har 3 litt større jenter vi arver av, og hun spør nesten alltid når det dukker opp et "nytt" plagg hvem det er fra.

Og så sier hun selv når hennes plagg er for små, at det skal den og den arve (yngre jenter vi kjenner). Tror nok hun hadde blitt like glad får å arve en sykkel som å få en ny faktisk.

Her arves allt fra klær til leker, sykler etc mellom våre egne barn og venners,familie og kollegers barn.

Ikke noe problem.
Kjøper brukte klær og vi.

Noe leker har vi og kjøpt brukt.

[Michayla]

Jul kan det fort bli mye gaver fra hele familien.

Men her får de ingenting utenom jul og bursdag.
Da må de spare til det selv av ukepengene sine eller bursdagspenger.

De får ikke av besteforeldre utenom jul og bursdag heller.
Svigers gir litt klær og sko etc, men det er ting de trenger og noe de er NULL inntresse av. De legger knapt merke til hva som er nytt og gammelt i skapet.

Men leker, spill etc må de jobbe eller spare for å få utenom bursdag og jul.

(hender svigerfar stikker til dem litt leker når vi er hos dem, men det meste blir liggende der så de har noe å leke med der)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Vi har "instruert" våre foreldre i forhold til dette. Til jul og gebursdag ønsker vi konkrete ting. Blant annet fikk mellomstemann ny bokhylle og nattbord til jul. Han ble kjempestolt for dette. Det ble nok leker i julegave likevel. Både mine foreldre og svigers kan nok ha litt "pøntehubrotendenser" i forhold til det å kjøpe dill og derfor har vi snakket en del med dem om det, ikke minst også i forhold til å kjøpe gaver til oss voksne.

Jeg får meg ikke til å "instruere" slekt og venner til noe som helst når det gjelder gaver. Blir jeg spurt om det, svarer jeg selvsagt hva de evt. måtte trenge av nødvendige klær, saker og ting, samt det de ønsker seg. Jeg ser ikke på gaven, det være seg genseren eller leken som enda en ting på gavehaugen og det overfyllte rommet, men som noe denne personen personlig har plukket ut og kjøpt av kjærlighet til mine barn. Hva gaven inneholder er på en måte helt og holdent opp til dem, selv om jeg naturligvis håper de spør meg på forhånd. Jeg synes egentlig det er litt frekt å instruere.

Jeg tenker også at det er mye gaver i omløp, men det er opp til oss foreldre å lære barna om takknemlighet, det å sette pris på det man har, samt å ta vare på tingene sine. Vi har oss årlige raid på jenterommet, og da plukker jeg og barna ut de lekene som ikke brukes slik at de kan komme til bedre nytte hos barn som ikke har så mye å rutte med.

[Polyanna]

Libra: Jeg har også en sånn. Men jeg kjenner meg selv godt igjen i ham og husker at jeg godt kunne ønske meg ting, litt sånn diffust, men delte det aldri med foreldrene mine. Jeg vet ikke hvorfor - om jeg antok at jeg ikke ville få det lell, eller om jeg trodde de kunne lese tankene mine?

Men det er klart, det er enda lettere å si "ja" med en gang når det ER så sjelden at det faktisk spørres etter noe konkret. (Bortsett fra en og annen gang etter lesing av en lekekatalog, selvsagt. Da ønsker han seg jo ALT. Så det kan være et tips: Få ham ti å lese mer reklame. )