Hvis jeg var hiv-positiv ...

[Irma]

Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å omgås en hivpositiv som venn. Seksuell omgang hadde jeg nok ikke dristet meg til, selv med prevensjon. Jeg har hatt en del med hivpositive å gjøre i jobben min, men har ikke venner i privat nettverk med hiv. Ikke som jeg vet om iallefall.

Jeg så forresten et par episoder med Ekstrem oppussing fra USA for kort tid siden. De pusset opp hjemmet til en dame som blant annet hadde tatt til seg to hivpositive barn. Det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan barn med hiv eller med hivpositive i familien ble diskriminert. Tårene trillet rimelig bra da jeg hørte om en bror av en hivpositiv som ikke fikk lov til å bruke skolens fellestoalett. Eller om familien med en hivpositiv som fikk beskjed av presten om at de ikke var velkommen i kirken lenger.

Det er har vært stille på hiv-fronten i mange år, jeg tror det er på tide å blåse liv i forhold til informasjonsbiten. Både med tanke på forebygging og smitte, men også fordommer.

[Martis]

Jeg tror nok at det er mange fordommer mot folk som får hiv og at mange har en formening om at de må leve et dårligere liv for å pådra seg sykdommen, men for de fleste er det bare uflaks eller en kjip partner som ikke informerer om sykdommen før folk er intime.

Jeg kjenner ingen med hiv, så vidt jeg vet, men onkelen til en venninne døde av aids for noen år tilbake og han hadde fått sykdommen ved en blodoverføring (i Norge) på slutten av 80 tallet. Han levde et normalt familieliv med kone og 3 barn til han døde. De tok helt sikkert noen forhåndsregler med de bodde sammen helt til han døde uten at noen ble smittet.

Jeg håper at ikke blir en "hysterisk" mor om det begynner et hiv positivt barn i bhg eller skolen til mine barn og at jeg ville behandlet mine venner som normalt om de skulle være så uheldig å få denne sykdommen.

[leliane]

Det ville jeg nok ikke hatt de store betenkeligheter med, nei, men her i gården er dette foreløpig helt hypotetisk. Og selvfølgelig vet man aldri helt sikkert hvordan man vil reagere i en gitt situasjon.

Jeg ville nok ikke hatt seksuell omgang med en hiv-positiv uansett. Gitt at man visste, selvsagt.

Når jeg tenker på at ungene kan stikke seg på sprøytespisser er det heller ikke HIV som bekymrer meg mest. Hepatitt er vel så skummelt og mye mer utbredt og lettere å få.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hvorfor hadde dere ikke invitert MM hjem? Noe jeg har gått glipp av?

Ja, hva er dette egentlig?

Det skal så utrolig mye til for å bli smittet ved "normal" omgang, så ja - du hadde vært hjertelig velkommen hjem til oss.
Og jeg tror faktisk jeg heller ville hatt besøk av en hiv-smittet enn Mette Marit, men det går mer på hennes personlighet. Tror ikke vi hadde blitt perlevenner.

[annemede]

Det er lettere å få hepatitt B enn HIV, så jeg tror ikke jeg hadde brydd meg så mye, all den tid vi ikke vet så mye om hvem som har Hep B.

[Tertit]

Jeg har aldri vært i den situasjonen du beskriver og kan derfor vanskelig si hvordan min reaksjon ville blitt. Det er ofte enkelt og si en ting når det ikke er aktuelt der og da. Når man er midt oppi en situasjon, kan man ofte reagere helt annerledes enn man ville trodd. Men skulle jeg kommet opp i den situasjonen, så TROR jeg at jeg skulle takla det greit. Kan ikke se for meg at det skulle bydd på problemer å fortsatt være omgangsvenner. Ei heller å hatt omgangsvennen som barnevakt, om det var aktuelt før den evt. diagnosen.

[turi]

Gikk lenge på ett kurs med ei som sto frem som hiv-smittet, og hadde en god kontakt med henne. Det var ikke ett problem. Bare trist at hun noen år senere døde av følgene av det.

Ikke hadde jeg hatt noe problem med å invitere MM hjem heller, jeg kjenner jeg får mer og mer respekt for damen!

[polarjenta]

Jeg inviterer dem jeg har lyst til hjem, uavhengig av sykdom, så ja, jeg hadde invitert en hivpositiv hjem. HAdde invitert MEtte Marit også jeg.

[Ru]

Jeg har nevnt dette mange ganger før, men jeg har vært på Menneskebiblioteket til Norsk Folkehjelp, og flere av "bøkene" der er HIV-positive. Jeg tror det er de bøkene de har flest av, faktisk.
Jeg snakket lenge med en av dem etter biblioteket var ferdig, og folk har mange fordommer. Tør ikke spise av samme potetgullskål og i det hele tatt.
Selv har jeg ingen betenkeligheter med å invitere hjem en med HIV.

[Patsy]

Ja, du hadde vært velkommen.
MM også.

[Schnuppa]

Her er både HIV positive og MM hjertelig velkommen og vil bli behandlet som enhver annen besøkende som kommer til vårt hjem - med respekt og vennlighet.
Min far hadde en HIV positiv kamerat for noen år siden som dessverre døde av AIDS for noen år tilbake. Til tross for plagene han slet med de siste årene, utslett i ansiktet og voldsom svetting i ansikt og resten av kroppen var det å gi han en god klem en selvfølge.
Det er trist at enkelte ikke setter seg bedre inn i smittefaren enn de gjør slik at de menneskene som dessverre har blitt smittet kan bli litt bedre behandlet enn de ofte opplever.

[TheVoice]

Hadde min venn fått hiv hadde jeg støttet h*n i tykt og tynt. Sykdommen skulle ikke vært hinder for vennskap. Om vedkommende skulle passet barna mine, hadde ikke gått på evt diagnose - men på om jeg stolte på vedkommende til å gjøre den jobben...! Om personen har hiv eller astma har ikke noe med saken å gjøre.

Eget bestikk? Nej, vedkommende får samme behandling som alle andre.

[Nessie]

Jeg hadde invitert både MM og evt hivpositiv hjem.

Men jeg har lest litt om det med hiv og dagens samfunn. Det er fortsatt mye skam rundt hiv, og enkelte velger til og med å si at de har kreft - eller at et evt familiemedlem døde av kreft enn av aids feks. Fryktelig trist.

I et blad for en stund tilbake var det intervju med 3 stk som var smittet av samboer, totalt uvitende om at vedkommende hadde vært syk.

[him]

Jeg tror ikke det hadde betydd noe for meg. Jeg er generelt sett lite redd for smitte og sykdom. Jeg er heller ikke spesielt redd for barna mine med tanke på sykdom (på andre områder derimot ...)

Er HIV en sykdom som det er mange som har i dag? Noen som vet. Jeg kjenner ingen som jeg vet er HIV positive, men det er jo godt mulig at folk som er det ikke ville ha sagt noe med tanke på fordommene som nevnes.

[emm]

Det hadde sikkert vært veldig fint om alle tok så lett på det og åpnet døren sin, som det tilsynelatende er her. Jeg har aldri vært i den situasjonen, og håper inderlig jeg ikke sliter med den skrekken som ble plantet i oss på 80-90 tallet. Jeg husker Jan-Erik som artikkelen skrev om, og flere andre fra skoledagene som fikk hiv via urene sprøyter. Dette var uansett ikke min vennekrets, men likevel folk jeg kjente fra skole og nærmiljø. Jeg vil være dønn ærlig å si at jeg den gang var redd for denne sykdommen. Det må jammen være å komme i helvetes forgård å dø en slik død, og det skremte.

Verden har kommet videre, og jeg kjenner jeg ikke er så redd. Mye fordi opplysningen er bedre, og fordi man kan leve med HIV i mange år. Men opplysningskampanjer osv tror jeg hadde vært fint om de fortsatte med.

Hva om en barnehageansatt i barnehagen der barna dine gikk fortalte at hun/han var HIV smittet?

[him]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Det hadde sikkert vært veldig fint om alle tok så lett på det og åpnet døren sin, som det tilsynelatende er her.

Jeg tviler på at FP er representativt for RL. I tillegg er det jo mange her som faktisk ikke har reellt sett vært i situasjonen (jeg innbefattet), så da blir man nok mer frisinnet enn man kanskje vil være i virkeligheten?

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tviler på at FP er representativt for RL. I tillegg er det jo mange her som faktisk ikke har reellt sett vært i situasjonen (jeg innbefattet), så da blir man nok mer frisinnet enn man kanskje vil være i virkeligheten?

Tror det går litt på kunnskap. Det er mange myter ute og går om HIV.
Vi har hatt om dette på skolen, og hvor vi fikk se film av en god venn av læreren - som var HIV-positiv. Han delte med seg av hvordan det virkelig var. Og jeg tror ikke det har blitt så veldig mye enklere å stå frem som smittet i dag enn på 80 tallet. Det er ikke lett for de som står den smittede nær heller, for setter du deg ned på f.eks en kafe sammen med en alle vet er smittet, blir du sett litt rart på.

[Michelle]

Hvis du var HIV positiv så hadde du vært hjertelig velkomme i mitt hjem og jeg skulle gitt deg den omsorg/oppmerksomhet og kjærlighet som du fortjente. Med dagens tilgjengelighet på informasjon og kunnskap så er det helt utrolig hvor sneversynt mange er.

[Silence]

I utgangspunktet tror jeg ikke at jeg ville ha behandlet noen annerledes pga at de var HIV-positive, men det er mulig at jeg hadde blitt så fokusert på å ikke diskriminere at jeg hadde behandlet dem annerledes?

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tviler på at FP er representativt for RL. I tillegg er det jo mange her som faktisk ikke har reellt sett vært i situasjonen (jeg innbefattet), så da blir man nok mer frisinnet enn man kanskje vil være i virkeligheten?

Logisk sett, og når man får tid til å tenke over det, er det selvsagt å behandle HIV-positive og -negative på samme måte. Men hvis situasjonen kom bardus på meg, og det involverte barna mine, kan jeg ikke love at jeg hadde reagert logisk. Jeg ville sannsynligvis angret som en gris i ettertid, og bedt personen om unnskyldning, men jeg ser ikke bort i fra at en førstereaksjon på slik informasjon ville vært at jeg trakk meg litt unna personen.

Fordelen med å få slike artikler med jevne mellomrom er at man rekker å tenke gjennom ulike scenarier på forhånd, slik at man ikke får slike negative førstereaksjoner. Kanskje er det noe av grunnen til at HIV-positive har det verre i dag enn for 20 år siden: det er mindre oppmerksomhet rundt saken, så folk får ikke tid til å tenke logisk gjennom hva dette egentlig betyr for dem.