Abort grunnet tvillinger?

[Tinka]

For henne så var det desverre grunn nok til å ta abort.

[Mams]

Jeg for min del ville ikke klart å tatt det valget, men jeg er ikke henne.
Hun er heller ikke meg og har tatt sitt valg basert på egene tanker og følelser.

Vi er så heldige at vi har muligheten for selvbestemt abort her i Norge, og hun benyttet seg av sin rettighet til å ta et valg som for henne var det beste.

Ingen andre kan ta et valg for henne, ingen andre går i henes sko og tenker hennes tanker.

[Dixie Diner]

Jeg blir skikkelig uvel. Og enda mer når jeg leser at de kommer til å prøve igjen.

[Alfa]

Etter å ha tenkt og fundert litt så går det opp for meg at eg reagerer på dette på om lag samme måten som dersom ein hadde tatt abort fordi det var "feil" kjønn. Det er noko med det å henge seg for mykje opp i ei viss forventning om korleis ting skal vere/bli. Ein har ingen garanti for at det er ettare å få eitt barn enn to. Ein kan få eit kolikkbarn som skrik heile døgnet, og ein kan få eit tvillingpar som søv heile natta frå dei er 4 mnd. Slikt veit ein aldri.

Men eg synest kanskje det verkar litt umodent og naivt å ha så konkrete forventningar til korleis livet med barn vil bli at ein fjernar to barn, både eit ønska og eit "uønska" (for å setje det på spissen) i jakta på "den perfekte familien".

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Etter å ha tenkt og fundert litt så går det opp for meg at eg reagerer på dette på om lag samme måten som dersom ein hadde tatt abort fordi det var "feil" kjønn. Det er noko med det å henge seg for mykje opp i ei viss forventning om korleis ting skal vere/bli. Ein har ingen garanti for at det er ettare å få eitt barn enn to. Ein kan få eit kolikkbarn som skrik heile døgnet, og ein kan få eit tvillingpar som søv heile natta frå dei er 4 mnd. Slikt veit ein aldri.

Men eg synest kanskje det verkar litt umodent og naivt å ha så konkrete forventningar til korleis livet med barn vil bli at ein fjernar to barn, både eit ønska og eit "uønska" (for å setje det på spissen) i jakta på "den perfekte familien".

Enig med Alfa.

[Ivrig]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Etter å ha tenkt og fundert litt så går det opp for meg at eg reagerer på dette på om lag samme måten som dersom ein hadde tatt abort fordi det var "feil" kjønn. Det er noko med det å henge seg for mykje opp i ei viss forventning om korleis ting skal vere/bli. Ein har ingen garanti for at det er ettare å få eitt barn enn to. Ein kan få eit kolikkbarn som skrik heile døgnet, og ein kan få eit tvillingpar som søv heile natta frå dei er 4 mnd. Slikt veit ein aldri.

Signerer denne. Vil aldri kunne forstå hvorfor noen velger bort barn. Spesielt ikke to. Vi kjenner flere som har tvillinger, og alle får sjokk når de får vite at det er 2 små i magen, men ville aldri hatt det annerledes senere.
Senere støtter jeg selvbestemt abort, og synes hver enkelt må ta det valget de synes passer dem og deres situasjon.

Fikk en vond og ekkel følelse i magen av å lese innlegget

[Trulte]

Helt alvorlig så blir jeg kvalm. Ta abort med to friske barn? Nei. Jeg slutter aldri å undre meg over menneskeheten.

[Tilden]

Som tvillingmamma kjenner jeg at jeg blir skikkelig opprørt og kvalm. Velge bort to barn kun i egenskap av at de er to... Vet det er feil å føle slik - men tar meg selv i å håpe at de ikke lykkes i å få flere barn.

[Arran]

Jeg fikk vondt av å lese dette. Når en velger å bli gravid, så vet en at det kan være både en, to og flere, og en har heller ikke noen garanti for at barnet/barna er friske. Selvsagt er det et sjokk å finne ut at det er to der inne. Jeg var selv redd for at jeg skulle være gravid med tvillinger, rett og slett fordi jeg syntes det var skummelt å få barn i det hele tatt, og tanken på å få to på en gang, skremte meg skikkelig. Hadde jeg fått beskjed om at jeg ventet to, så hadde jeg vært sjokkert en stund og så sett framover.

Jeg er for fri abort, men jeg sliter med abort på et grunnlag som dette. Noe av det verste synes jeg er at de nå prøver igjen. Holdningen at om det blir to igjen, så er det skjebnen, og da beholder de dem, er for meg ganske usmakelig ovenfor de to hun faktisk har abortert bort.

[Aminta]

Jeg blir bare uvel av å lese dette.

[MissS]

De umiddelbare følelsene kjenner jeg veldig godt igjen, dessverre. For oss var det et sjokk i seg selv at jeg var blitt uplanlagt gravid, og det ble ikke lettere da vi fant ut at det var to (selv om jeg hadde en sterk følelse av det fra første stund). Vi klarte ikke tanken på abort, men jeg respekterer andres valg. De skal leve sitt liv, jeg lever mitt.

Når det er sagt så legger jo alltid sjokket seg etter en stund, og man finner nye måter å tenke på. Alt går, tenker jeg.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av MissS, her.

De umiddelbare følelsene kjenner jeg veldig godt igjen, dessverre. For oss var det et sjokk i seg selv at jeg var blitt uplanlagt gravid, og det ble ikke lettere da vi fant ut at det var to (selv om jeg hadde en sterk følelse av det fra første stund). Vi klarte ikke tanken på abort, men jeg respekterer andres valg. De skal leve sitt liv, jeg lever mitt.

Men det ligg jo ein heilt grunnleggjande skilnad i at de faktisk ikkje prøvde på fleire, og at svangerskapet i seg sjølv kom som eit sjokk. Eg trur det er veldig naturleg å sveipe innom tanken på abort når ein vert uplanlagt gravid, og har sett seg ferdig med den delen av livet. Det er jo noko heilt anna å faktisk prøve, men ta abort fordi talet er feil...

[MissS]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men det ligg jo ein heilt grunnleggjande skilnad i at de faktisk ikkje prøvde på fleire, og at svangerskapet i seg sjølv kom som eit sjokk. Eg trur det er veldig naturleg å sveipe innom tanken på abort når ein vert uplanlagt gravid, og har sett seg ferdig med den delen av livet. Det er jo noko heilt anna å faktisk prøve, men ta abort fordi talet er feil...

Ja, det er jeg helt enig i. Men som sagt så respekterer jeg at andre har andre kriterier og grunner for abort enn det jeg har, selv om jeg ikke forstår det.

[Koma]

Jeg har lest denne før, og jeg synes det er forferdelig trist. Jeg kunne til en viss grad ha forstått det dersom de hadde blitt uplanlagt gravid, men når man med åpne øyne prøver, og deretter avbryter fordi vareopptellingen var feil, blir det bare trist. På lik linje med abort pga. feil kjønn.

Jeg føler meg også uendelig heldig som har fått tvillinger, og siden graviditeter ikke er helt min greie, er det bare bonus å få to barn på en graviditet. (Skulle bare ønske man fikk dobbelt perm også )

[Shamu]

Føler meg bare tom.

Mulig jeg har lite evne til å engasjere meg i andres følelser.. men jeg har virkelig null forståelse for ett slikt valg.

At de i tillegg skal prøve på nytt med det samme, gjør meg kvalm.

[Siw]

Opprinnelig lagt inn av Shamu, her.

Føler meg bare tom.

Mulig jeg har lite evne til å engasjere meg i andres følelser.. men jeg har virkelig null forståelse for ett slikt valg.

At de i tillegg skal prøve på nytt med det samme, gjør meg kvalm.

Signerer her jeg skjønner ikke at det går ann.........

[Anne C]

Hvis jeg kommer i den situasjonen at valget er abort, så er det IKKE fordi det er to. Husker jeg var livredd for at sistemann skulle være to. Hadde det vært det så hadde vi ikke valgt abort, selv om jeg hadde blitt utrolig fortvilet og svett av tanken på to. Vi valgte å bli gravide og det er jo en av de tingene som kan skje.

[Joika]

Jeg kan forstå henne meg. Hun innser egne begrensninger og tror ikke hun kommer til å kunne takle tre barn. Det er ett barn mer enn jeg kunne tenkt meg også, ideelt sett og det er en person ekstra å følge opp, passe på osv.

Syntes folk må få velge selv jeg. Man kan aldri sette seg inn i hvordan andre har det 100%. Sier ikke at jeg syntes dette var et bra grunnlag for abort, men syntes ikke man skal dømme.

[MokkMokk]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg kan forstå henne meg. Hun innser egne begrensninger og tror ikke hun kommer til å kunne takle tre barn. Det er ett barn mer enn jeg kunne tenkt meg også, ideelt sett og det er en person ekstra å følge opp, passe på osv.

Jeg tenker at man bør ta høyde for at det faktisk kan bli mer en ett barn ut av en graviditet. Det skjer jo ikke akkurat sjelden i dag. Av den grunn så syns jeg det er rett og slett hårreisende å velge abort fordi det viste seg å være "en for mye". Særlig når graviditeten var planlagt og de praktiske og økonomiske forhold strengt tatt ligger til rette for at de kan klare å ta vare på barna. Og når de nå går på'an igjen med et "nytt forsøk" blir jeg rett og slett uvel.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Jeg tenker at man bør ta høyde for at det faktisk kan bli mer en ett barn ut av en graviditet. Det skjer jo ikke akkurat sjelden i dag. Av den grunn så syns jeg det er rett og slett hårreisende å velge abort fordi det viste seg å være "en for mye". Særlig når graviditeten var planlagt og de praktiske og økonomiske forhold strengt tatt ligger til rette for at de kan klare å ta vare på barna. Og når de nå går på'an igjen med et "nytt forsøk" blir jeg rett og slett uvel.

Ja det er det. Jeg ville nok ikke gjort det samme, men forstår mye av følelsene.
Men hva vet vi egentlig? Kan hende deres forhold ikke tåler tre barn? Kan hende at de føler utfordringen blir uoverkommelig. Kan hende de ikke føler de klarer ha "tre baller i lufta". Kan hende, kan hende.. mye man ikke vet tenker jeg. De tok vel ikke høyde for at det kunne være tvillling og det syntes jeg var veldig synd, men syntes likevel at antall barn må være et fritt valg. De skal leve med avgjørelsen sin og ingen andre.

Hilsen en som helt klart ser sine begrensninger når det kommer til antall barn.