Når er et foster "liv"? (Spinoff med poll)

[Ru]

Stemte ved unnfangelsen.

[Olympia]

"Liv" er det ved unnfangelsen. For meg er liv et rent biologisk begrep i denne sammenhengen, på lik måte som at et menneske er like mye liv som en bananflue.

Men det betyr ikke at jeg ikke synes det kan aborteres frem til abortgrensen på 12 uker. (Og den utvidede i spesielle tilfeller)

Jeg er fornøyd med abortloven slik den er i dag.

[Mani]

Ved unnfangelsen.

[Mams]

Jeg svarte at det var et liv når det kan reddes ved fødsel.
Før det er det begynnende liv for min del.
IKKE dermed sagt at jeg er for abort fram til den tid, for å presisere det.

Ser forresten nå at jeg svarte litt feil på en måte.
Jeg svarte ut fra at det var et barn, foster/embryo er jo på mange måter noe annet.
Men embryo/foster er vel bare et annet navn på begynnende liv for min del.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg svarte at det var et liv når det kan reddes ved fødsel.

Åh. Jeg så ikke det alternativet. Det er det som passer for min stemme også.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg svarte at det var et liv når det kan reddes ved fødsel.
Før det er det begynnende liv for min del.
IKKE dermed sagt at jeg er for abort fram til den tid, for å presisere det.

Ser forresten nå at jeg svarte litt feil på en måte.
Jeg svarte ut fra at det var et barn, foster/embryo er jo på mange måter noe annet.
Men embryo/foster er vel bare et annet navn på begynnende liv for min del.

La meg se om jeg forstår: om du da hadde mistet et foster før uke 22/23, så ville du ikke sørget, for det var ikke et liv? Hva hadde du følt du mistet? Jeg skjønner ikke hva du mener med "begynnende liv".

[Divine]

Jeg personlig mener det er et liv fra unnfangelsen av.

[Blå]

I mine øyne er ikke et foster et selvstendig liv før det kan reddes ved fødsel. Jeg synes dagens abortgrense er grei, men ville ikke reagert om den ble utvidet.

Dette betyr ikke at jeg mener at alle skal ta abort hele tiden, men at abort skal være en mulighet for den som ønsker det.

[Divine]

Men hvis fosteret ikke er et selvstendig liv, hvorfor kan man ikke da "ta abort hele tiden"? Hvorfor er abort likevel en ugrei ting? Er det for mors del? Fordi det er en fysisk påkjenning?

[Bokormen]

Jeg endret synet på dette etter at vi mistet. For oss var det definitivt et liv som gikk tapt, og vi sørget over dette. Rasjonelt sett visste vi jo fra en tidlig UL at det var noe som var galt, utviklingen gikk ikke som den skulle. Men det var like fullt et liv, selv om det ikke var levedyktig.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

La meg se om jeg forstår: om du da hadde mistet et foster før uke 22/23, så ville du ikke sørget, for det var ikke et liv? Hva hadde du følt du mistet? Jeg skjønner ikke hva du mener med "begynnende liv".

Jeg har mistet i uke 16 så sorgen har jeg følt.
For meg er et barn som ikke kan leve på utsiden av magen, blant annet pga uferdige lunger, begynnende liv. Da det ikke kan leve på "egen hånd" selv med all verdens av maskiner o.l. fordi kroppen rett og slett ikke er ferdig utviklet.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg har mistet i uke 16 så sorgen har jeg følt.
For meg er et barn som ikke kan leve på utsiden av magen, blant annet pga uferdige lunger, begynnende liv. Da det ikke kan leve på "egen hånd" selv med all verdens av maskiner o.l. fordi kroppen rett og slett ikke er ferdig utviklet.

Men selv fullbårne barn kan fødes med umodne/underutviklede organer?

[Fibi]

For meg er liv synonymt med hjerteslag, så jeg ser på fosteret som et liv når hjertet begynner å slå.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Ms.Lee, her.

For meg er liv synonymt med hjerteslag, så jeg ser på fosteret som et liv når hjertet begynner å slå.

Det tenker jeg også.

[Kirsebær]

Jeg valgte faktisk at det er avhengig av om det er et uønsket svangerskap eller ikke.
Jeg ser at det ikke er helt det jeg mener, men det er det nærmeste jeg kommer.

I teorien mener jeg at det er liv helt ifra begynnelsen, men ikke i en slik forstand at jeg ville hatt problemer med å ta en abort.
Jeg klarer ikke sette en klar definisjon for når i svangerskapet jeg mener det er for sent å ta abort heller. Men jeg vet at jeg ikke hadde ønsket å ta meg av enda et barn nå. Og om jeg hadde merket at jeg var gravid først i uke 15, hva skulle jeg gjort da?

Inni meg merker jeg at jeg ikke anser livet i magen for å være et barn før et godt stykke ut i svangerskapet.

Og jeg syns ikke vi har noen gode alternativer i Norge. Hvis jeg hadde båret fram barnet, men ville gitt det fra meg, hadde ikke det vært så enkelt heller. (Jeg har ikke satt meg inn i hvordan det fungerer, men jeg vil tro at så lenge du er skikket som omsorgsperson skal det mye til å få adoptere bort barnet sitt etter fødselen)

[Martis]

Jeg syns dette er vanskelig, og tenkte egentlig litt feil når jeg leste HI så jeg stemte 18 uker (tenkte mer på når jeg begynte å kalle fosteret en baby ). Så egentlig syns jeg det er et "liv" når hjertet begynner å slå.

[Røverdatter]

Det er selvsagt liv i fosteret helt fra det blir opprettet - altså ved unnfangelsen og i realiteten er det liv i eggcellene og sædcellene før det også. Det er ikke noe jeg trenger å ha en personlig mening om, for sånn er det bare.

Men jeg syns det er svært problematisk å blande sammen liv, som i at noe lever og eksisterer, med et livsløp - det å eksistere som menneske. Når noen velger bort et uønsket barn ved å gjennomføre abort så abryter de livsløpet før det begynner. Hvis jeg hadde ment at det var å ta et menneskeliv (drepe) så ville jeg samtidig vært imot alle former for prevensjon og ment at man tar menneskeliv ved å ikke gi sædcellene en sjanse til å befrukte egget. For meg er det to sider av samme sak. Og siden jeg ikke er troende Smiths venn eller strengt katolsk så syns jeg verken prevensjonsbruk eller provosert abort tidlig i svangerskapet er drap.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Hvis jeg hadde ment at det var å ta et menneskeliv (drepe) så ville jeg samtidig vært imot alle former for prevensjon og ment at man tar menneskeliv ved å ikke gi sædcellene en sjanse til å befrukte egget. For meg er det to sider av samme sak. Og siden jeg ikke er troende Smiths venn eller strengt katolsk så syns jeg verken prevensjonsbruk eller provosert abort tidlig i svangerskapet er drap.

Men det er jo skilnad på å avslutte eit påbegynt liv (som ei befruktning faktisk er) og det å hindre befruktninga men la (sæd)cellene fullføre sitt livsløp, er det ikkje?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men det er jo skilnad på å avslutte eit påbegynt liv (som ei befruktning faktisk er) og det å hindre befruktninga men la (sæd)cellene fullføre sitt livsløp, er det ikkje?

Ja i praksis er det jo det, men rent etisk for meg personlig er det ikke det. Jeg regnet med at det er på et etisk plan vi diskuterer siden abort udiskutabelt er å ta bort noe som lever. Hvis jeg etisk sett skulle vært mot abort så ville det vært for at jeg så på et foster som et individ med et fullverdig liv og et påbegynt livsløp, altså som et menneske med utviklet sanseapparat og et forhold til verden rundt seg, eller som verden rundt har et forhold til. Litt vanskelig å få dette til å høres fornuftig ut uten å fremstå som en kald og kynisk drapskvinne. : på tynn is:

[Lilith]

Når hjertet begynner å slå, synes jeg