Er barnehage skadelig for små barn?

[Hasselnøtt]

Meg bekjent har vel Tyskland ikke samme barnehagestandard som Norge.
(Som jeg nå ser at andre også påpeker).

It takes a village to raise a child er det et ordtak som heter, og nå er det ikke mye til village rundt hjemmet lenger. Barnehagen er den nye village. Sånn velger jeg å se på det.

*ignorant*

[kiki]

Interessant, og fint å få se det fra den vinkelen av og til og. Føler som regel det er omvendt; at jeg må forsvare hvorfor Mathias enda ikke går i barnehage.

Dersom jeg skal velge mellom barnehage og ikke barnehage frem til skolealder, så velger jeg helt klart barnehage. Tror barn har godt av å ha gått i barnehage før skolen begynner. Men frem til de er 2-3 år tror jeg ikke nødvendigvis barnehage er det beste. Og så tror jeg det kommer an på barnet.

Husker veilederen vår på den barnevernsinstituasjonen jeg jobber på snakket om dette. Han sa at det er forsket på, og konkludert med at dersom en skiller mellom barnehage og ikke barnehage i det hele tatt frem til skolestart, så er det best med barnehage. Men videre sa han at det er forsket lite på hvordan de minste barna har det i barnehagen, fordi det er såpass nytt at "alle" 1-3-åringer er i barnehage. Han fryktet at det etterhvert ville bli flere barn med tilknytningsforstyrrelse pga tidlig barnehagestart. Ikke at alle barns som begynner i barnehage når de er ett år blir tilknytningsforstyrret, men at de utsatt, sarte, de som ikke er klar for det osv kan bli det.

[Bokormen]

På småbarnsavdelingen til sønnen vår er det et par barn som virker veldig slitne. De er litt stille, forsiktige typer, og jeg kan godt tenke meg at det kan bli overdose med inntrykk i løpet av en lang dag. Våre to er av typen som elsker liv og røre (noe som gjør meg litt av og til..), og de stortrives fra første dag. De er ikke spesielt slitne på ettermiddagen heller.

[Che]

Storebror begynte ikke i barehagen før han var 20 mnd - lillebror kommer nok til å begynne da han også. Blir dagmamma før den tid. Ikke et så bevisst valg, men vi får nok ikke plass i barnehage før den tid.

[Nenne]

Jeg ser at flere andre også har påpekt det, men tyske barnehager kan virkelig ikke sammenliknes med det norske. Overhodet ikke.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Jeg avfeier ikke alt som står der blankt utelukkende pga. forfatter eller at undersøkelsene er fra utlandet. Så svart/hvitt er det ikke. Jeg tror ikke blindt på det, men jeg synes det er interessant å lese, og debatten er fin.
Det er vel ikke akkurat noe nytt at små barn også kan bli stresset, og at mange er det i dagens samfunn ogå her i Norge.
Jeg hadde ønsket meg norsk forskning på området, helt klart. Og håper noen vil gjøre det. Det kan godt hende at det finnes endel stressede små 1 åringer (eller større barn også) i norske bhg. også, det hadde vel ikke sjokkert meg stort akkurat.
Men selvsagt er forskjell på barn, det sier seg selv.
Men derfor er jeg også veldig for valgmuligheter. At hver familie skal få velge selv hva som er best for seg og sine. Mange trenger kontantstøtten for å få til det, andre kan være hjemme lenger uansett, hvis de vil.
Men at alle må sende 1 åringene sine i bhg. fordi samfunnet krever det, er jeg sterkt imot.

Flott og nyansert innlegg fra deg, Aminta, og den siste linja er jeg også veldig enig med deg i.
Det var vondt å kjenne presset fra "samfunnet" om at jeg måtte ut i arbeid så fort som overhode mulig etter endt permisjon, og attpåtil sitte hos NAV og ha saksbehandleren fortelle meg at jeg ble "tussete i hodet av å bare surre hjemme med ungen".
(Hva i alle dager visste hun om det!? )
Heldigvis fikk jeg tilslutt ordnet en gylden middelvei: Jeg fikk en deltidsjobb og halv plass i barnehage for Liten, slik at han kunne være i barnehagen med andre unger på hans egen alder halve uka, og sammen med meg resten av uka.

Det er forskjell på barn, og som Iset påpeker så er det forskjell på foreldre også.

Vi fikk ordnet det slik det passet best for oss, og - for å følge opp hovedinnlegget - jeg har ikke inntrykk av at Liten finner barnehagen spesielt stressende.

Men jeg kan også godt forstå Krisebær: Når man ikke har noe annet valg enn heltidsbarnehage, kan slike artikler svi der det gjør mest vondt.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

personlig tror jeg det kan være vel så "skadelig" å henge i skjørtene til mor fram til man er 3 år.

For min del hadde det også vært "skadelig" for mor.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Så barnehagen er gull verdt her. Hun har det mye bedre der enn hjemme, det er jo ikke engang andre barn å leke med her. Bare gamle folk som ikke tåler lyder.

Det med andre unger er det største argumentet for barnehage for meg. Det å lære seg å jenke seg, hevde seg, holde på vennskap etc er viktig

Jeg tror ikke alltid man kan se på barna om de er stresset eller ikke. I strange situation-testen som utføres for å vurdere tilknytning, kan barn med utrygg tilknytning virke helt normale og uanfektet når moren kommer tilbake. Målinger av puls, blodtrykk og annet kan imidlertid vise et høyt stressnivå hos disse barna.

Jeg tror som det er nevnt over her mulig at tidlig barnehagestart kan gi barn tilknytningsproblemer hos enkelte barn, men jeg tror at dersom barnehagen er obs på verdien av trygge tilknytningspersoner og har tid til å være omsorgspersoner for barna er det helt mulig å gi disse barna en trygg hverdag i barnehagen også.

[Dixie Diner]

Enig, det - og ikke minst det å forholde seg til "regler" i samfunnet, det er jo ekstremt viktig når man feks. begynner på skolen. Samspill, det å kunne sitte i ro i en samling, forholde seg til andre osv. Jeg er ikke ett sekund i tvil om at barn som har gått i barnehagen i minst 1-2 år før skolestart, gjør det bedre/trives bedre på skolen. Med unntak, selvsagt.

[Hyacinth]

Interessant artikkel, selv om jeg ikke har noe grunnlag for å vurdere den forskningen. Jeg tror likevel at det kan finnes elementer av et poeng der. Jeg tror barn har veldig godt av å være i barnehage, men jeg synes at hele samfunnet legger opp til mer og mer stress både for barn, unge og voksne. Jeg kunne ønske meg et roligere tempo og mer tid til alle. Ja til sekstimersdagen!

[Tangerine]

Jeg tror kortisolnivået til barn stiger veldig når noen prøver seg på en blodprøve

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

De minste barna blir veldig små sammenlignet med en del av de andre og jeg stiller meg av og til spørsmålet om de får den roen de trenger og den nærkontakten de trenger.

Jeg tror bestemt at de ikke gjør det, så får det være opp til foreldrene å avgjøre om det er et problem eller ikke. Jeg synes også det er morsomt å se argumentene noen av dere bruker for å avfeie det som står i artikkelen. "Teit" forsker, utenlandske barnehager osv. Har dere den oppfatningen at små ettåringer ikke opplever den nye hverdagen som stressende? For ikke å snakke om denne:

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

personlig tror jeg det kan være vel så "skadelig" å henge i skjørtene til mor fram til man er 3 år.

Denne leser jeg alltid i forbindelse med barnehagedebattene, og jeg ler like godt hver gang. :hehe: Den gruppen du skisserer burde kanskje ikke få barn i det hele tatt?

Jeg savner litt flere ord, hvorfor tror dere at det ikke er skadelig for en ettåring og begynne i barnehage osv.

[Che]

Jeg sier ikke at det er det beste av det beste å ha en ettåring i barnehage. (selv om mine barn er nærmere to når de begynner, så er de i andres "varetekt" fra de er i overkant av året) - Jeg sier at samfunnet er slik at det er.

Hadde det vært andre barn i nærområdet som også faktisk har vært hjemme med sine foreldre (slik det var da jeg vokste opp f.eks), så har jeg nok ansett hjemmetilværelse som noe annet enn den er nå. - NÅ blir barna lett gående sammen med sine foreldre. Ikke at det nødvendigvis er ille - men det er en "dyd av nødvendighet" - i den forstand at vi er avhengige av to inntekter. - (Eller iallefall over en inntekt)

Jeg sier som kirsebær påpekte i starten: Dette er en ting vi egentlig ikke kan ta stilling til uten å ende opp med å ha konstant dårlig samvittighet. (eller, hun sa ikke det, men jeg tydet det dithen) -

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Denne leser jeg alltid i forbindelse med barnehagedebattene, og jeg ler like godt hver gang. :hehe: Den gruppen du skisserer burde kanskje ikke få barn i det hele tatt?

Og hvorfor ikke?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg savner litt flere ord, hvorfor tror dere at det ikke er skadelig for en ettåring og begynne i barnehage osv.

Jeg kan ikke svare for alle ettåringer, men når det gjelder mine tre har de vært klare som egg for å være i barnehagen fra den alderen.

Storesøster var knapt 14 måneder da hun begynte. Hun hadde korte dager, jeg kom og var med på legging til daglur i en ukes tid, så hun skulle bli vant til å sove der og etter det var det bare smil og glede, aldri en tåre eller furteleppe. Ett unntak var det. Hun ble litt urolig da jeg begynte å jobbe igjen, hun merket vel at det var mer travelt om morgenene, men ellers bare blid og fornøyd.

Guttene har jo vært med på bringing og henting i barnehagen fra de var nyfødte og begge har tilbragt mye tid der før de selv begynte. Det har vært helt klart at de ikke ville gå igjen, det var så mye spennende å se på og gjøre. Så minstemann som ikke begynte i barnehage før han var 22 måneder, var sint og sur når vi måtte gå hjem etter å ha levert storebror i barnehagen. Fra 14-15 måneders alder ga han tydelig uttrykk for glede over å komme dit og sinne over å gå hjem så alt for fort. Jeg brukte ofte en time eller mer på levering, sånn at minstemann fikk litt tid før vi måtte gå.

Min erfaring er altså at med god tid til tilvenning har alle mine tre hatt det som plomma i egget fra dag én. Jeg har sett andre unger som ikke har vært like trygge. Det er unger som har gått på redusert plass og som på en måte er nye hver gang de kommer tilbake.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Jeg tror kortisolnivået til barn stiger veldig når noen prøver seg på en blodprøve

Der sa du noe gitt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Og hvorfor ikke?

Vel, hvis ikke de er i stand til å ta seg av barna sine burde de kanskje ikke hatt dem i utgangspunktet? Heller skaffet seg en puddel?

[Bokormen]

Jeg har ikke noe grunnlag for å si at det ikke er skadelig for noen ettåringer å begynne i barnehagen. For noen er det nok traumatisk. Jeg tror at både barnets personlighet og foreldrenes innstilling har mye å si. Heldigvis har våre to vært husvarme fra dag en, "ordentlige barnehageunger" har vi ofte fått høre. De er veldig sosiale begge to, noe som gleder meg, da vi foreldrene var mer sjenerte barn som lettere knyttet seg til noen få venner framfor å være en av gjengen. Helt ukritiske er vi dog ikke, vi endte opp med å ta eldstejenta ut av en barnehage som ikke i det hele tatt var et tilfredsstillende tilbud. Da var hun litt med pappa på jobb, litt med meg på skolen, og hjemme de andre dagene. Ingen god løsning i lengden.

Om man foretrekker at barna heller tilbringer småbarnsårene på naturlig vis, bør man vel overlate dem mye til tanter, storesøsken og besteforeldre.

Skremmern, du sendte da barnet ditt i barnehage da hun var ett, gjorde du ikke?

[Mor til 4]

Hun eldste begynte i barnepark da hun var 2 år, hadde 2 og 3 dagers uker (4 timer om dagen) hun begynte i barnehage da hun var 3 år. Gutta har begynt i barnehage rett før de var 3 år.
Jeg for min del er glad for at de ikke måtte begynne i barnehage da de var 1 år. At vi hadde mulighet til å velge selv.
Ene gutten her ble sutrete da han startet opp med full barnehageplass da han var 3 år, så vi valgte å gå ned til 3 dagers uker og han ble mye mer blid og fornøyd igjen da. Hadde full plass fra han var 4 år, men kunne godt ta en fridag en gang i blandt da jeg merket at han var sliten og jeg hadde fri.