Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

[Sol]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nei, men føler du ikke at det blir feil å bruke et lokale som er så til de grader kristent, og en kristen seremoni, når man ikke er kristen? Selv om man tror på (en) Gud?

Og atter en gang, dette er en kjepphest og jeg skjønner (og er glad for) at ikke alle er like bastante på sine definisjoner som meg.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, bare ned til dette innlegget, men jeg må skynde meg å kommentere det.

Jeg syns nemlig det er morsomt å lese mitt argument fra en som har en helt motsatt bakgrunn enn meg selv. (Om jeg har fått med meg rett ut fra hva jeg har lest om deg og din bakgrunn i andre tråder her inne). Mine foreldre er ikke kristne, ingen av oss barn er døpt eller konfirmert (i kirken) og for meg føles det som en hån mot de som har kirken som gudshus å skulle bruke det som en ramme på en hendelse i mitt liv.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Sol, her.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, bare ned til dette innlegget, men jeg må skynde meg å kommentere det.

Jeg syns nemlig det er morsomt å lese mitt argument fra en som har en helt motsatt bakgrunn enn meg selv. (Om jeg har fått med meg rett ut fra hva jeg har lest om deg og din bakgrunn i andre tråder her inne). Mine foreldre er ikke kristne, ingen av oss barn er døpt eller konfirmert (i kirken) og for meg føles det som en hån mot de som har kirken som gudshus å skulle bruke det som en ramme på en hendelse i mitt liv.

Jeg har heller aldri blitt døpt eller konfirmert, men har en religiøs bakgrunn, ja. Dog ikke i kirken.

[Sol]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg har heller aldri blitt døpt eller konfirmert, men har en religiøs bakgrunn, ja. Dog ikke i kirken.

Upresist av meg, ja. For min bakgrunn er ikke-religiøs.

Der vi bor er det en gammel kirke med satanistiske tegninger midt i korbuen, så der kan hvem som helst gifte seg uten å føle at de svikter sine idealer...

Tegningene er fra de som bygde kirken for tusen år siden, så de som eier(?) kirken kan ikke bare slenge over litt maling heller.

[Bokormen]

For meg er det helt uaktuelt med kirkebryllup, helt uavhengig av selve bygget, hvor fint det er, og hvor mange ganger man har vært der.

[IOA]

Vi valgte å IKKE gifte oss i kirken. Mannen er katolikk, jeg er ateist, og det er en del av begrunnelsen. Seremonien vi hadde i hagen hjemme på gården der jeg kommer fra, som betyr mye for oss begge, ble utrolig høytidelig og vakker. Jeg er veldig glad for at vi gjorde det. Kirken hadde blitt feil for meg, rett og slett fordi jeg ikke tror på noen gud. Vi valgte dog å sette opp benkene i "kirkeformasjon", og min far fulgte meg opp "midtgangen".

Så nei, jeg hadde ikke giftet meg i kirken på grunn av lokalene eller stemningen der. For meg som person blir det noe jeg ikke kan stå for når jeg ikke tror. Men det er min personlige mening, det kan nok være annerledes for andre.

[nolo]

Vi giftet oss i en kirke i utlandet, og visste ikke hvordan den så ut før vi bestemte oss. Og den var grei nok sånn bygningsmessig, men ikke spesielt vakker og utsmykket. Men presten var helt herlig, og hun kunne gjerne døpt alle barna mine hadde det ikke vært for reiseveien.

[Veronal]

Jeg tror at mange gjør det, ja. Gjerne under flagget "tradisjon".

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg tror at mange gjør det, ja. Gjerne under flagget "tradisjon".

Jeg kjenner også flere som har giftet seg i kirken på grunn av det ja.

Litt avsporing/reflektering/jabbing: Er det egentlig rart at ateister gifter seg i kirken? For dem så finnes det jo ingen gud, det er jo bare et pent, tradisjonsrikt bygg. Da synes jeg det er mer logisk at noen som er av annen religiøs tilknytning heller har kvaler med å bruke et annet religiøst bygg.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Litt avsporing/reflektering/jabbing: Er det egentlig rart at ateister gifter seg i kirken? For dem så finnes det jo ingen gud, det er jo bare et pent, tradisjonsrikt bygg. Da synes jeg det er mer logisk at noen som er av annen religiøs tilknytning heller har kvaler med å bruke et annet religiøst bygg.

Jeg synes det er rart. (og siden jeg er rar, synes jeg det er litt respektløst ovenfor de som har sterke følelser for bygget og den opprinnelige måten det er ment brukt for.)

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg synes det er rart. (og siden jeg er rar, synes jeg det er litt respektløst ovenfor de som har sterke følelser for bygget og den opprinnelige måten det er ment brukt for.)

Jo, og det er en god grunn, men litt på siden. Jeg skal prøve å forklare. En agnostiker ville kanskje ikke ønske å stå i en kirke og ikke være 100 % oppriktig. Altså man har kanskje en personlig følelse av byggets hellighet. Om man er fullstendig ateistisk, så har man jo ikke en følelse av at en kirke er hellig i seg selv.

Det ble nevnt at det var rart at en ateist kunne gifte seg i en kirke fordi det er en gud man ikke tror på, og jeg tror at det argumentet er gyldig dersom man har en eller annen form for religiøsitet, men dersom man ikke er religiøs i det hele tatt, så kan jeg godt skjønne at en ateist ikke har problemer sånn personlig mellom seg og kirken (respekt for andres tro blir et annet argument)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jo, og det er en god grunn, men litt på siden. Jeg skal prøve å forklare. En agnostiker ville kanskje ikke ønske å stå i en kirke og ikke være 100 % oppriktig. Altså man har kanskje en personlig følelse av byggets hellighet. Om man er fullstendig ateistisk, så har man jo ikke en følelse av at en kirke er hellig i seg selv.

Det ble nevnt at det var rart at en ateist kunne gifte seg i en kirke fordi det er en gud man ikke tror på, og jeg tror at det argumentet er gyldig dersom man har en eller annen form for religiøsitet, men dersom man ikke er religiøs i det hele tatt, så kan jeg godt skjønne at en ateist ikke har problemer sånn personlig mellom seg og kirken (respekt for andres tro blir et annet argument)

Da er vi jo enige. Hm. Kjedelig.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Litt avsporing/reflektering/jabbing: Er det egentlig rart at ateister gifter seg i kirken? For dem så finnes det jo ingen gud, det er jo bare et pent, tradisjonsrikt bygg. Da synes jeg det er mer logisk at noen som er av annen religiøs tilknytning heller har kvaler med å bruke et annet religiøst bygg.

De fleste erklærte ateister jeg kjenner har "skrupler", eller hva man skal kalle det, med å delta i religiøse ritualer uten å være religiøs selv. De fleste som velger å gifte seg kirkelig, eller døpe barna, uten å egentlig regne seg som religiøse ("personlige kristne"), kaller seg ikke ateister, etter min erfaring. Det er vel noe med at det å kalle seg ateist oppleves som å ta "religiøst standpunkt", og det gjør man kanskje ikke uten å virkelig mene det - og da velger man også gjerne aktivt bort deltagelse i religiøse ritualer og tradisjoner.

Det var muligens litt på siden av saken. Vi giftet oss i kirken, og det var på grunn av seremonien og ikke kirkerommet. (At "kirkerommet" i dette tilfellet var Nidarosdomen var ikke en del av vurderingen.) Jeg ville ikke giftet meg i kirken dersom brudgommen ikke hadde ønsket det, og på samme måte kunne jeg godt giftet meg i en jødisk eller muslimsk seremoni (og bygning) dersom brudgommen tilhørte den aktuelle religionen og ønsket det, men jeg ville ikke funnet på det for min egen del.

[noen]

Vi giftet oss i kirken vi sogner til, men uten andre gjester enn forloverne vår + barna. Vi ønsket en velsignelse av ekteskapet og valgte en sermoni i kirken fordi vi tror. Hadde vi ikke vært medlemmer av statskirken/ikketroende ville vi ikke giftet oss i en kirke.

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg har inntrykk av at en god del gjør det, ja. Jeg kjenner i alle fall flere som sier at de synes kirka er en fin ramme for bryllupet, sjøl om de ikke anser seg som kristne. Litt forsiktig har de bedt presten om å ikke vektlegge det kristne budskapet så veldig mye i vielsen, sjøl om det naturligvis har vært noe.

Hadde jeg vært prest, ville jeg ikke viet et par som kom med et slikt ønske.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Litt avsporing/reflektering/jabbing: Er det egentlig rart at ateister gifter seg i kirken? For dem så finnes det jo ingen gud, det er jo bare et pent, tradisjonsrikt bygg. Da synes jeg det er mer logisk at noen som er av annen religiøs tilknytning heller har kvaler med å bruke et annet religiøst bygg.

Jo, men sermonien har jo et kristent budskap og vielsen gjennomføres av en prest, og da virker det rart for meg at noen velger dette hvis de ikke tror på det som blir sagt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Hadde jeg vært prest, ville jeg ikke viet et par som kom med et slikt ønske.

Hvorfor i all verden ikke? Det må da være helt kurant å si noe om hva man ønsker at skal bli vektlagt i talen presten skal holde under vielsen? Den religiøse delen av selve ritualet kan man jo ikke fjerne ved en kirkelig vielse, men at man ytrer ønske om hvorvidt man ønsker det religiøse aspektet vektlagt i talen eller ikke, det må da virkelig være greit. (Jeg ville syntes det var veldig merkelig om "vår" prest skulle drevet forkynnelse eller snakket spesielt mye om bibelske forhold eller Gud i vår bryllupstale, siden jeg selv ikke er religiøs. Heldigvis kjente hun oss godt nok til å si ting som ga mening for oss. Hun var i det hele tatt veldig opptatt av akkurat det.)

[Kanina]

Hadde jeg vært prest i et tilfelle som Fadese nevner, ville jeg ikke latt være å vie, men jeg hadde nok ikke respektert ønsket fullt ut. I krikebryllup er det vel vanlig at presten sier en del om hva Bibelen sier om kjærlighet/ekteskap, det er da ikke så fryktelig annerledes annet enn at "dette sier Bibelen/Jesus/etc". Og såpass må man da tåle av religiøsitet når man først velger kirkebryllup, synes jeg.

Vi hadde et stort og staselig bryllup i Oslo Tinghus, og er ikke det minste misunnelig på dere kristne. Høytidelig stemning, fin musikk, tale og vigselssermoni, men det hele var over før noen rakk å bli lei.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hvorfor i all verden ikke? Det må da være helt kurant å si noe om hva man ønsker at skal bli vektlagt i talen presten skal holde under vielsen? Den religiøse delen av selve ritualet kan man jo ikke fjerne ved en kirkelig vielse, men at man ytrer ønske om hvorvidt man ønsker det religiøse aspektet vektlagt i talen eller ikke, det må da virkelig være greit.

Må det det? Det er vel det jeg har motforestillinger mot, at teksten skal tilpasses de som ikke-kristne som vil gifte seg i kirken fordi det er pent der. Jeg synes at mange «shopper åndelighet» (ikke veldig godt uttrykk, men jeg mangler noe bedre) og bruker kirkens sermonier når det passer dem selv fordi det er pent/noe alle gjør/fordi svigermor forventer det osv. For meg blir det veldig feil, og hvis jeg var prest ville jeg ha motforestillinger mot å vie noen som egentlig ikke ønsket det kristne budskapet.

[Benmurphy]

(Nå ser jeg at tråden har løpt fra meg mens jeg satt i telefon, men siden det meste var skrevet allerede poster jeg den likevel).

Jeg ville nok ønsket det samme selv om sermonirommene ble byttet om. Min viktigste motivasjon for å gifte meg i en kirke var at jeg syns den obligatoriske delen av ritualet på rådhuset var platt og dårlig, mens jeg syns den obligatoriske delen i Den norske kirke var ganske god. (Jeg har ikke fulgt med på disse greiene siden, mulig noe av det er endret nå). Jeg tror jo dette henger sammen med at kirken har lange tradisjoner, mye øvelse og dyktige folk til å forfatte slikt, noe regjeringens komiteer og høringsinstanser så ut til å ha vært totalt blottet for på 90-tallet iallefall. Jeg kjente dessuten presten godt, hvilket gjorde det greiere å tilpasse resten av innholdet til noe vi var fornøyd med også. Men det gjorde naturligvis ikke noe at Nidarosdomen er kulere enn rådhuset i Trondheim heller da.

Jeg hadde helst sett at det var mulig å gifte seg på Posten ved å sende inn et skjema, da jeg tror denne muligheten ville ha en verdifull opplysende effekt for mange i forhold til hva å gifte seg er, men når man er lovpålagt en sermoni så syns jeg kvaliteten og innholdet i denne er viktig. Og selve ekteskapsinngåelsen er en juridisk handling også om den blir utført av en prest i Den norske kirke; de religiøse delene av sermonien er plassert før og etter denne.

Ben "mail order groom" Murphy

[Tertit]

Jeg gifta meg i "rettssal nr 1" (byfogden) og det selv om kirka her er veldig flott. Det føltes riktig for 17,5 år siden og føles fortsatt riktig.

[Tjorven]

Vi giftet oss i kirke; uten at det at det skjedde i en kirke var et viktig poeng for oss. Vi ville gifte oss i utlandet, så vi gikk gjennom aktuelle ambassader og sjømannskirker. Valget falt på en skjømannskirke fordi den lå i en by vi synes det var fint å gifte seg i (New York). Så for vår del var lokalisering viktigere enn selve lokalet.

Vi er begge medlem av statskirken og har døpt begge ungene, så det var heller ikke noe problem for oss at det var en kirke som var sted for sermonien.