Den som tror man er uunnværlig, ...

Filifjonka · 21-03-09, 09:16

Selvfølgelig er man uunnværlig for barna sine. Det er en katastrofe for et barn å miste en av foreldrene.

pulverheksa · 19-03-09, 17:59

Jeg tror at jeg er uunnværlig, fordi jeg er elsket. Ingen vil noen gang kunne erstatte meg, og livene til de som står meg nærmest vil endre seg brutalt dersom jeg skulle forsvinne. Det finnes ikke flere av meg, jeg er unik, jeg gjør en forskjell hver dag. Min finger i vannet etterlater ringer, den etterlater spor.

Go\jenta · 19-03-09, 19:15

Opprinnelig lagt inn av pulverheksa, her.

Jeg tror at jeg er uunnværlig, fordi jeg er elsket. Ingen vil noen gang kunne erstatte meg, og livene til de som står meg nærmest vil endre seg brutalt dersom jeg skulle forsvinne. Det finnes ikke flere av meg, jeg er unik, jeg gjør en forskjell hver dag. Min finger i vannet etterlater ringer, den etterlater spor.

Fint sagt.

Kirsebær · 20-03-09, 09:43

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

... stikk fingeren i et fat med vann og kikk nøye på hullet du etterlater deg.

Føler du deg uunnværlig i noen som helst sammenheng?

(og hvordan skrives uunnværlig? )

Jeg føler meg uunnværelig på jobb, selv om jeg vet at det ikke er sånn. Men jeg er av typen som får helt hetta om jeg må være hjemme med sykt barn en dag, eller, gud forby, jeg skulle bli syk selv.
Tåpelig, jeg vet, men det føles nå en gang slik likevel.

Jeg føler ikke at jeg er den eneste som kunne vært mamman til Poden.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg føler meg uunnværlig i én eneste sammenheng. Det er ingen andre enn meg som kan være mammaen til gutta.

livit · 20-03-09, 19:58

Når det gjelder jobb så er jeg absolutt unnværlig..

Som mamma til unga mine - tja..

Benzo · 21-03-09, 21:37

Pappa var uunnværlig for meg, dessverre mistet jeg ham da jeg var 12 år og det har preget meg veldig. Takk og lov for at jeg har hatt moder'n, og jeg er veldig glad for at jeg slapp en stefar. Tror jeg hadde klikket i vinkel om hun hadde dratt inn et mannfolk i ungdomstiden. Jeg synes rett og slett det var grusomt å ikke ha en far, alle hadde jo det. Jeg får en dyp sympati for mennesker som enten har mistet en forelder eller er alvorlig syk. Som ved all annen smerte, det må føles på kroppen selv for å vite akkurat hvor jævlig det er. Sorry, en liten avsporing, men jeg ble litt trist av denne tråden.

Kirsebær · 20-03-09, 09:46

Opprinnelig lagt inn av pulverheksa, her.

Jeg tror at jeg er uunnværlig, fordi jeg er elsket. Ingen vil noen gang kunne erstatte meg, og livene til de som står meg nærmest vil endre seg brutalt dersom jeg skulle forsvinne. Det finnes ikke flere av meg, jeg er unik, jeg gjør en forskjell hver dag. Min finger i vannet etterlater ringer, den etterlater spor.

Åh! Selvsagt er det sånn. Alle burde føle dette!

Blondie · 20-03-09, 11:07

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Skulle jeg dø, så tror jeg at jeg måtte gitt dem til en FP-er eller noe.

Markedsplassen, gis bort.

Tangerine · 20-03-09, 11:12

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Markedsplassen, gis bort.

Jeg ville hatt audtion først.

20-03-09, 19:33

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Markedsplassen, gis bort.

Neida, QXL vel, høystbydende for ungene må da ha litt på konto også.

20-03-09, 19:31

Opprinnelig lagt inn av pulverheksa, her.

Jeg tror at jeg er uunnværlig, fordi jeg er elsket. Ingen vil noen gang kunne erstatte meg, og livene til de som står meg nærmest vil endre seg brutalt dersom jeg skulle forsvinne. Det finnes ikke flere av meg, jeg er unik, jeg gjør en forskjell hver dag. Min finger i vannet etterlater ringer, den etterlater spor.

Vakkert skrevet!

Selv mistet jeg et uunnværlig menneske, min mamma, da jeg var 10 år. Jeg kan med hånden på hjertet si at livet uten mamma er et liv som mangler det aller mest vesentlige. Selv føler jeg meg uunnværlig for min sønn forid jeg vet at hans liv ville blitt et sant helvete til tider uten mamma.

Til de som nå skal irettesette meg med at fedre er like viktige som mødre, ikke gjør det. I mitt tilfelle er det ikke slik, min far var og er et monster.

Kaktus · 19-03-09, 18:59

Tja. Jeg liker å føle meg uunværlig, men ser nok helt klart og tydelig at jeg kan være unnværlig og. Og så må jeg innrømme å se at folk kan ha litt vanskeligere dager dersom jeg ikke er tilstede. Ikke fordi de sliter, men fordi jeg er savnet. :ego:

Blondie · 19-03-09, 19:13

Opprinnelig lagt inn av pulverheksa, her.

Det finnes ikke flere av meg, jeg er unik, jeg gjør en forskjell hver dag. Min finger i vannet etterlater ringer, den etterlater spor.

Dette betyr da likevel ikke at du er uunnværlig? Jeg ser jo også at det ville vært brutalt vanskelig for mange personer om jeg fikk en stein i hodet i kveld, men jeg har på ingen måte troen på at de ikke ville klare å leve videre uten meg. Sorgen og savnet ville bleknet etterhvert og jeg er overbevist om at man kan lære seg å leve med et slikt tap.

Jeg tror mye av uenigheten her ligger i tolkningen av definisjonen uunnværlig.

Dronningen · 19-03-09, 19:31

For å ha det bra må jeg vite at også andre kan fylle min omsorgsrolle, i alle fall så godt som det lar seg gjøre. Jeg må ha tro på at familien ville kunne finne ny lykke uten meg. Jeg er viktig for noen, det vet jeg. Falt jeg bort ville det være stor sorg og savn. Men de har mange som er glade i seg som ville bidratt til at de skulle få det best mulig. Det er godt å vite.

Fruktflua · 20-03-09, 19:37

Fingeren i vannet lager små "bølger" som forflytter seg, og de små bølgene blir aldri helt borte.

Pebbles · 20-03-09, 19:57

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Selv mistet jeg et uunnværlig menneske, min mamma, da jeg var 10 år. Jeg kan med hånden på hjertet si at livet uten mamma er et liv som mangler det aller mest vesentlige. Selv føler jeg meg uunnværlig for min sønn forid jeg vet at hans liv ville blitt et sant helvete til tider uten mamma.

Jeg kan jo skjønne at man liker å tenke at barna ville fått det like fint hos andre, men det er nok som Skvetten skriver over her,ja. Det er også min erfaring med folk som har mistet en eller begge foreldrene som barn.

Jessica · 19-03-09, 19:33

Da jeg fikk kreft og ble satt på sidelinje spesielt i forhold til min datter som da var nesten 3 år så oppdaget jeg at jeg ikke var uunnværlig. Hun og pappaen har et veldig nært forhold fortsatt, og nå er hun snart 9 år.

Å leve livet sitt og tro at man er helt uunnværlig er noe man må innse ikke er faktum. Jeg er enig med Electronica. Det beste for våre kjære er at vi ikke er uunnværlige, men en del av et viktig nett for våre barn og pårørende. Dersom man ønsker å være uunnværlig så vil jeg påstå at det er en egostisk handling. Samtidig så må en spørre seg hvorfor det er så viktig. Er det en måte å finne meningen i livet på og føle at man er "viktig". Men er det våre barns beste?

20-03-09, 07:56

Pulverheksa og Zoë - takk. Dere formulerte så godt at jeg hiver meg bare på og signerer jeg.

20-03-09, 09:41

Kanskje vi legger forskjellig mening i ordet uunnværlig?

For meg er man uunnværlig hvis det er et stoooort problem om man blir borte. Det er med andre ord en gradvis overgang hvor man ett eller annet sted på skalaen passerer punktet for uunnværlig. Når jeg har lest det andre svarer så lurer jeg på om dere mener uunnværlig som i at jorden stopper å rotere rundt solen eller noe sånt mye større noe? For i den settingen er jo menneskeheten ikke av betydning i det hele tatt.

Er min definisjon av uunnværlig rett og slett et tegn på at jeg lever i et ganske innskrenket univers kanskje?

Sitron · 20-03-09, 09:43

Med uunnværlig mener jeg at de kan få det like bra med andre, over tid, som med meg, selv om jeg antar/håper at det vil være et stort savn om jeg forsvinner.

21-03-09, 09:16	#1
Filifjonka Fortynnet Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 27.400 Blogginnlegg: 297	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Selvfølgelig er man uunnværlig for barna sine. Det er en katastrofe for et barn å miste en av foreldrene.

19-03-09, 17:59	#2
pulverheksa blant fjord og fossevell Medlem siden: Aug 2008 Hvor: pulverhuset Innlegg: 1.271 Blogginnlegg: 40	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Jeg tror at jeg er uunnværlig, fordi jeg er elsket. Ingen vil noen gang kunne erstatte meg, og livene til de som står meg nærmest vil endre seg brutalt dersom jeg skulle forsvinne. Det finnes ikke flere av meg, jeg er unik, jeg gjør en forskjell hver dag. Min finger i vannet etterlater ringer, den etterlater spor.

19-03-09, 19:15	#3
Go\jenta Mellom barken og veden $Go\jenta sin avatar$ Medlem siden: Nov 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 3.866 $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$ $Go\jenta er virkelig godt likt$	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Opprinnelig lagt inn av pulverheksa, her. Jeg tror at jeg er uunnværlig, fordi jeg er elsket. Ingen vil noen gang kunne erstatte meg, og livene til de som står meg nærmest vil endre seg brutalt dersom jeg skulle forsvinne. Det finnes ikke flere av meg, jeg er unik, jeg gjør en forskjell hver dag. Min finger i vannet etterlater ringer, den etterlater spor. Fint sagt. __________________ Snuppene mine født -99 -02 og -05
$Go\jenta er ikke aktiv$

20-03-09, 09:43	#4
Kirsebær Guardian of the galaxy Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Trondheim Innlegg: 22.588 Blogginnlegg: 85	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her. ... stikk fingeren i et fat med vann og kikk nøye på hullet du etterlater deg. Føler du deg uunnværlig i noen som helst sammenheng? (og hvordan skrives uunnværlig? ) Jeg føler meg uunnværelig på jobb, selv om jeg vet at det ikke er sånn. Men jeg er av typen som får helt hetta om jeg må være hjemme med sykt barn en dag, eller, gud forby, jeg skulle bli syk selv. Tåpelig, jeg vet, men det føles nå en gang slik likevel. Jeg føler ikke at jeg er den eneste som kunne vært mamman til Poden. Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her. Jeg føler meg uunnværlig i én eneste sammenheng. Det er ingen andre enn meg som kan være mammaen til gutta. __________________ ~Maybe it's time to heal~

20-03-09, 19:58	#5
livit Duracell Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Rivieraen-Vestfold Innlegg: 3.776	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Når det gjelder jobb så er jeg absolutt unnværlig.. Som mamma til unga mine - tja.. __________________ Kos fra livit med to skjønninger - Gutt 2000 Jente 2003

21-03-09, 21:37	#6
Benzo Teller ned Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 12.208	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Pappa var uunnværlig for meg, dessverre mistet jeg ham da jeg var 12 år og det har preget meg veldig. Takk og lov for at jeg har hatt moder'n, og jeg er veldig glad for at jeg slapp en stefar. Tror jeg hadde klikket i vinkel om hun hadde dratt inn et mannfolk i ungdomstiden. Jeg synes rett og slett det var grusomt å ikke ha en far, alle hadde jo det. Jeg får en dyp sympati for mennesker som enten har mistet en forelder eller er alvorlig syk. Som ved all annen smerte, det må føles på kroppen selv for å vite akkurat hvor jævlig det er. Sorry, en liten avsporing, men jeg ble litt trist av denne tråden.

20-03-09, 09:46	#7
Kirsebær Guardian of the galaxy Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Trondheim Innlegg: 22.588 Blogginnlegg: 85	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Opprinnelig lagt inn av pulverheksa, her. Jeg tror at jeg er uunnværlig, fordi jeg er elsket. Ingen vil noen gang kunne erstatte meg, og livene til de som står meg nærmest vil endre seg brutalt dersom jeg skulle forsvinne. Det finnes ikke flere av meg, jeg er unik, jeg gjør en forskjell hver dag. Min finger i vannet etterlater ringer, den etterlater spor. Åh! Selvsagt er det sånn. Alle burde føle dette! __________________ ~Maybe it's time to heal~

20-03-09, 11:07	#8
Blondie ctrl+z Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 24.087 Blogginnlegg: 228	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Opprinnelig lagt inn av Sitron, her. Skulle jeg dø, så tror jeg at jeg måtte gitt dem til en FP-er eller noe. Markedsplassen, gis bort. __________________ It takes a forum to raise a child

20-03-09, 11:12	#9
Tangerine Eklektisk Medlem siden: Mar 2007 Innlegg: 5.213 Blogginnlegg: 1	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Opprinnelig lagt inn av Blondie, her. Markedsplassen, gis bort. Jeg ville hatt audtion først.

20-03-09, 19:33	#10
Skvetten Passiv Innlegg: n/a	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Opprinnelig lagt inn av Blondie, her. Markedsplassen, gis bort. Neida, QXL vel, høystbydende for ungene må da ha litt på konto også.

20-03-09, 19:31	#11
Skvetten Passiv Innlegg: n/a	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Opprinnelig lagt inn av pulverheksa, her. Jeg tror at jeg er uunnværlig, fordi jeg er elsket. Ingen vil noen gang kunne erstatte meg, og livene til de som står meg nærmest vil endre seg brutalt dersom jeg skulle forsvinne. Det finnes ikke flere av meg, jeg er unik, jeg gjør en forskjell hver dag. Min finger i vannet etterlater ringer, den etterlater spor. Vakkert skrevet! Selv mistet jeg et uunnværlig menneske, min mamma, da jeg var 10 år. Jeg kan med hånden på hjertet si at livet uten mamma er et liv som mangler det aller mest vesentlige. Selv føler jeg meg uunnværlig for min sønn forid jeg vet at hans liv ville blitt et sant helvete til tider uten mamma. Til de som nå skal irettesette meg med at fedre er like viktige som mødre, ikke gjør det. I mitt tilfelle er det ikke slik, min far var og er et monster.

19-03-09, 18:59	#12
Kaktus St(r)ikkeplante Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 3.624 Blogginnlegg: 120	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Tja. Jeg liker å føle meg uunværlig, men ser nok helt klart og tydelig at jeg kan være unnværlig og. Og så må jeg innrømme å se at folk kan ha litt vanskeligere dager dersom jeg ikke er tilstede. Ikke fordi de sliter, men fordi jeg er savnet. :ego: __________________ I am a bad girl. Go to my room.

19-03-09, 19:13	#13
Blondie ctrl+z Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 24.087 Blogginnlegg: 228	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Opprinnelig lagt inn av pulverheksa, her. Det finnes ikke flere av meg, jeg er unik, jeg gjør en forskjell hver dag. Min finger i vannet etterlater ringer, den etterlater spor. Dette betyr da likevel ikke at du er uunnværlig? Jeg ser jo også at det ville vært brutalt vanskelig for mange personer om jeg fikk en stein i hodet i kveld, men jeg har på ingen måte troen på at de ikke ville klare å leve videre uten meg. Sorgen og savnet ville bleknet etterhvert og jeg er overbevist om at man kan lære seg å leve med et slikt tap. Jeg tror mye av uenigheten her ligger i tolkningen av definisjonen uunnværlig. __________________ It takes a forum to raise a child

19-03-09, 19:31	#14
Dronningen Pauset Medlem siden: Oct 2007 Innlegg: 12.595	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... For å ha det bra må jeg vite at også andre kan fylle min omsorgsrolle, i alle fall så godt som det lar seg gjøre. Jeg må ha tro på at familien ville kunne finne ny lykke uten meg. Jeg er viktig for noen, det vet jeg. Falt jeg bort ville det være stor sorg og savn. Men de har mange som er glade i seg som ville bidratt til at de skulle få det best mulig. Det er godt å vite.

20-03-09, 19:37	#15
Fruktflua Sperret Medlem siden: Jun 2007 Hvor: Down by the water Innlegg: 6.377	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Fingeren i vannet lager små "bølger" som forflytter seg, og de små bølgene blir aldri helt borte.

20-03-09, 19:57	#16
Pebbles By the Sea Medlem siden: Mar 2007 Innlegg: 12.571 Blogginnlegg: 186	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her. Selv mistet jeg et uunnværlig menneske, min mamma, da jeg var 10 år. Jeg kan med hånden på hjertet si at livet uten mamma er et liv som mangler det aller mest vesentlige. Selv føler jeg meg uunnværlig for min sønn forid jeg vet at hans liv ville blitt et sant helvete til tider uten mamma. Jeg kan jo skjønne at man liker å tenke at barna ville fått det like fint hos andre, men det er nok som Skvetten skriver over her,ja. Det er også min erfaring med folk som har mistet en eller begge foreldrene som barn. __________________ "I've learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel." - Maya Angelou -

19-03-09, 19:33	#17
Jessica Pauset Medlem siden: Sep 2006 Hvor: for mye skog her... vil ut mot havet Innlegg: 6.122 Blogginnlegg: 361	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Da jeg fikk kreft og ble satt på sidelinje spesielt i forhold til min datter som da var nesten 3 år så oppdaget jeg at jeg ikke var uunnværlig. Hun og pappaen har et veldig nært forhold fortsatt, og nå er hun snart 9 år. Å leve livet sitt og tro at man er helt uunnværlig er noe man må innse ikke er faktum. Jeg er enig med Electronica. Det beste for våre kjære er at vi ikke er uunnværlige, men en del av et viktig nett for våre barn og pårørende. Dersom man ønsker å være uunnværlig så vil jeg påstå at det er en egostisk handling. Samtidig så må en spørre seg hvorfor det er så viktig. Er det en måte å finne meningen i livet på og føle at man er "viktig". Men er det våre barns beste? Sist redigert av Jessica : 19-03-09 kl 19:46.

20-03-09, 07:56	#18
Slettet bruker Passiv Innlegg: n/a	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Pulverheksa og Zoë - takk. Dere formulerte så godt at jeg hiver meg bare på og signerer jeg.

20-03-09, 09:41	#19
Slettet bruker Passiv Innlegg: n/a	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Kanskje vi legger forskjellig mening i ordet uunnværlig? For meg er man uunnværlig hvis det er et stoooort problem om man blir borte. Det er med andre ord en gradvis overgang hvor man ett eller annet sted på skalaen passerer punktet for uunnværlig. Når jeg har lest det andre svarer så lurer jeg på om dere mener uunnværlig som i at jorden stopper å rotere rundt solen eller noe sånt mye større noe? For i den settingen er jo menneskeheten ikke av betydning i det hele tatt. Er min definisjon av uunnværlig rett og slett et tegn på at jeg lever i et ganske innskrenket univers kanskje?

20-03-09, 09:43	#20
Sitron Absolut ateist Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 27.113 Blogginnlegg: 48	Sv: Den som tror man er uunnværlig, ... Med uunnværlig mener jeg at de kan få det like bra med andre, over tid, som med meg, selv om jeg antar/håper at det vil være et stort savn om jeg forsvinner. __________________ Tøs Indigo, Indigo ta meg med, til en regnbue langt av sted, under en dyne skal det skje og plutselig er vi tre.

Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...

Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...