Føler man seg noen gang voksen/eldre?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Men inni deg. Føler du det sånn innerst inni også? Voksen? Er du voksen? Er du en annen i holdninger og meninger nå enn for noen år siden? har du vokst? Er du klok? og alle slike ting.

Jeg er en annen i holdninger og meninger, så absolutt. Hvertfall delvis. Av og til ler jeg for meg selv når folk tidlig i 20-årene kommer med de samme kommentarene som jeg gjorde den gang. Man utvikler seg jo, forhåpentligvis. Men samtidig er det mye som jeg har holdt fast ved. Jeg er ganske prinsippfast på enkelte områder og det har jeg vært hele tiden. Men ser kanskje forskjellen på det som er viktig og det som er mindre viktig. Ikke minst har jeg evnen til å le av meg selv, så jeg er kanskje ikke voksen på det området, for jeg er sinnsykt lite selvhøytidlig både ovenfor meg selv og andre. Jeg ler godt av snerper som ikke klarer å lese mellom linjene. Barnslig, ja.

[Tøtto]

Jeg har en farfar på 80år. Han sier han føler seg som en 25åring i en gammel manns kropp.
En skremmende tanke synes jeg.

[malena]

Jeg må også si at det å få barn i stor grad har bidratt til at jeg har blitt mer voksen, ikke bare alderen i seg selv. Jeg har nok blitt mer 'satt' og kjedelig, men også mer bevisst på valg jeg tar i livet og i hverdagen.

[Kaz]

Jeg føler meg voksen.
Mye av følelsen kommer med å være forelder, tror jeg. Går over nye terskler etter som de blir større. Husker første foreldremøte i barnhage, da følte jeg meg skikkelig liten, mens nå, etter å hatt barn i barnehage i fem år er det helt greit. Nå som Storebror har begynt på skolen har jeg litt samme opplevelse der, veldig rart å være foreldre på skoleavslutning, jeg husker jo fortsatt så godt hvordan det var å være barn i samme situasjon og med min egen mor på tilskuerbenken.
Men også på andre måter føler jeg meg eldre, jeg har forandret meg mye på de åra jeg har vært sammen med mannen min. Når vi møttes var jeg 23 år, singel, mye fest og lite bekymringer. Men også veldig usikker på hva jeg ville gjøre med livet. Nå er jeg snart 32, har endelig funnet ut av hva jeg vil jobbe med, har mer selvtillit, kunnskap, erfaring og er tryggere på meg selv.
Når jeg ser ungjenter på Tbanen eller gata hender det at jeg blir litt misunnelig, jeg føler i alle fall at jeg har blitt eldre. Det hadde vært moro med en tidsreise tilbake til den tiden. Men bare en ukes tid.

[TGM]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Jeg må også si at det å få barn i stor grad har bidratt til at jeg har blitt mer voksen, ikke bare alderen i seg selv. Jeg har nok blitt mer 'satt' og kjedelig, men også mer bevisst på valg jeg tar i livet og i hverdagen.

Jeg tror det har mye å si det at de tingene jeg gjør nå får konsekvenser for flere enn meg.
Jeg kan ikke bare stikke av, eller sove hele dagen. Eller være med på tidenes fest på impuls.
Inne i meg føler jeg egentlig at jeg ikke har blitt eldre siden 22-årsdagen. Modningsprosessen fra 19 til 22 derimot var veldig stor.

Jeg har jo forandret meg mye de siste månedene, men jeg føler overhodet ikke at jeg har blitt mer voksen som følge av de forandringene. Jeg føler meg faktisk friere enn på lenge.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg føler meg ung og likedan rett og slett.

Det er vel det som er en viktig del av å bli ”voksen” det at man blir tryggere på seg selv, tar mer ansvar og ting er satt mer i system. Jeg tenker at det er en forandring som har skjedd på innsiden. Vi tar andre valg og prioriterer annerledes nå en da vi var yngre. Det nettopp fordi vi gjennom de erfaringene og refleksjonene vi har gjort oss har fått flere perspektiver på ting.

Jeg tror der umulig for oss mennesker å være likedan nå som for 10 år siden. Jeg er ikke den samme (eller likedan, om du vil) i dag som i går, jeg har hatt samtaler og opplevelser det siste døgnet som har gitt meg noen nye erfaringer og kunnskap. Dermed vil jeg ikke nødvendigvis møte en problemstilling på samme måte i morgen som jeg gjorde i går. Skal det være mulig å ikke forandre seg må man vel stenge ute alle inntrykk og ikke tenke, og det er vel umulig?

[Chanett]

Jeg er 33 og har hatt barn i ti år. Voksen er jeg nok, og har vel vært lenge, men jeg føler meg ikke slik. Det overrasker meg nesten daglig at elevene ser på meg som voksen. Ja, jeg er nok det, men inni meg er jeg bare Berglijot og er lik inni meg som da jeg var femten (slik som elevene).

På julebordet forrige fredag er det i alkle fall ingen som skal kalle meg voksen.

[Mams]

Kan ikke si jeg føler meg eldre en jeg gjorde for 10 år siden. Da var jeg 25 år, hadde barn, hus og gjeld. Forskjellen er at nå at jeg har mindre gjeld og flere barn.
Mentalt sett har jeg nok blitt mere voksen og tryggere på meg selv. Det tror jeg nok er en naturlig følge etter flere år på baken.
Men er fortsatt barslig og håper det fortsatt vil gå mange år før jeg slutter å le av meg selv. Den dagen jeg ikke lengre kan se det komiske i egne tabber, ja da her jeg nok blitt dame.
Ser på meg selv som jente jeg.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Det er vel det som er en viktig del av å bli ”voksen” det at man blir tryggere på seg selv, tar mer ansvar og ting er satt mer i system. Jeg tenker at det er en forandring som har skjedd på innsiden. Vi tar andre valg og prioriterer annerledes nå en da vi var yngre. Det nettopp fordi vi gjennom de erfaringene og refleksjonene vi har gjort oss har fått flere perspektiver på ting.

Jeg tror der umulig for oss mennesker å være likedan nå som for 10 år siden. Jeg er ikke den samme (eller likedan, om du vil) i dag som i går, jeg har hatt samtaler og opplevelser det siste døgnet som har gitt meg noen nye erfaringer og kunnskap. Dermed vil jeg ikke nødvendigvis møte en problemstilling på samme måte i morgen som jeg gjorde i går. Skal det være mulig å ikke forandre seg må man vel stenge ute alle inntrykk og ikke tenke, og det er vel umulig?

Er jo egnetlig enig med deg, men samtidig så føler jeg at en dela v de valgene jeg tar som er "riktige" valg, er jo ikke fordi jeg vil ta dem. Jeg bare vet at jeg må.

Og selvsagt har man forandret seg de siste 10 år, eller siden i går om du vil, men følelsen jeg sitter med er ikke en voksen følelse. Mann og barn og hus og lån har liksom ikke overbevist meg.

[Chanett]

Jeg var faktisk mer fornuftig og satt for ti år siden enn nå.Ja, når jeg tenker meg om.

Jeg ser ingen tegn til at jeg begynner å bli voksen i hvert fall. Bortsett fra i speilet. Jeg er snaaaart 40.

[Heiko]

Lurer på om det ikke ligger mange fordommer blant oss når det gjelder det med alder og det å være voksen? Er det slik at man må være satt og kjedlig for å være voksen/moden? Er det slik at man mister selvironien når man blir voksen/moden. Kan det ikke være gøy å være moden? Kommer det en spesiell følelse inni oss når en er voksen?

Jeg tror ikke man føler seg så innmari annerledes når man blir eldre, men at man handler annerledes nettopp på grunn av de erfaringene og refleksjonene man (forhåpentligvis) har gjort seg gjennom årene.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Lurer på om det ikke ligger mange fordommer blant oss når det gjelder det med alder og det å være voksen? Er det slik at man må være satt og kjedlig for å være voksen/moden? Er det slik at man mister selvironien når man blir voksen/moden. Kan det ikke være gøy å være moden? Kommer det en spesiell følelse inni oss når en er voksen?

Jeg tror ikke man føler seg så innmari annerledes når man blir eldre, men at man handler annerledes nettopp på grunn av de erfaringene og refleksjonene man (forhåpentligvis) har gjort seg gjennom årene.

Jeg vil jo gjerne føle meg voksen/moden og ansvarsfull og og alt det der, så jeg håper jo ikke at det betyr at når den dagen kommer så er jeg en kjiping.

[Heiko]

Jeg trenger en definisjon av "voksen–følelsen"!? Noen som kan hjelpe?

[Martis]

Jeg føler meg verken gammel eller eldre, men jeg er mer ansvarlig nå enn for 10 år siden. Så kanskje jeg er blitt litt kjerrring

Selv om det er vannvittig hyggelig å sitte oppe hele natten og drikke rødvin og skravle med venner, så vet jeg at snart 2 åringen min står opp kl 6, og selv om jeg får sove lenge, så betyr ikke det lenger en hel dag i sofan med digg og filmer. Så jeg tror man blir mer "voksen" om du vil, gjennom de valgene man tar. Mange av mine venner er fortsatt barnløse og noen er også single, og de fester like masse som vi gjorde i midten av 20 årene.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg trenger en definisjon av "voksen–følelsen"!? Noen som kan hjelpe?

Jeg klarer ikke definere hva jeg mener, det går nok litt på hva man identifiserer seg med.

Jeg syns fremdeles det er litt snålt at jeg er mamma. For meg er mamma en slik som min mamma var, og hun har liksom alltid vært voksen.

Jeg syns det er rart at barn på gaten tenker på meg som dame. Jeg ville fremdeles omtalt meg som jente.



Mannen min som fremdeles spiller dataspill og playstation og ser tv fra sofan hver kveld er ikke voksen i mine øyne, fordi mannerollen og papparollen slik jeg kjenner den er ikke sånn.

Kunne sikkert ramset opp i bøtter og spann, men jeg kommer jo ikke noe lenger påvei mot en definisjon av det.

[malena]

Definisjon av ordet voksen, hentet fra bokmålsordboka:
som har nådd sin fulle (legemlige, åndelige) utvikling

Jeg er IKKE voksen!

[malena]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg klarer ikke definere hva jeg mener, det går nok litt på hva man identifiserer seg med.

Jeg syns fremdeles det er litt snålt at jeg er mamma. For meg er mamma en slik som min mamma var, og hun har liksom alltid vært voksen.

Jeg syns det er rart at barn på gaten tenker på meg som dame. Jeg ville fremdeles omtalt meg som jente.



Mannen min som fremdeles spiller dataspill og playstation og ser tv fra sofan hver kveld er ikke voksen i mine øyne, fordi mannerollen og papparollen slik jeg kjenner den er ikke sånn.

Kunne sikkert ramset opp i bøtter og spann, men jeg kommer jo ikke noe lenger påvei mot en definisjon av det.

Dette kunne jeg ha skrevet! Sånn føler jeg det også!

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Definisjon av ordet voksen, hentet fra bokmålsordboka:
som har nådd sin fulle (legemlige, åndelige) utvikling

Jeg er IKKE voksen!

Du verden! Da er ikke jeg voksen, og ingen andre jeg kjenner heller. Finnes det et menneske som har nådd sin fulle utvikling (mentalt/åndelig)?

[kunstnerspiren]

hm...Jeg venter enda på å bli voksen på ordentlig jeg...i en alder av 32 føler jeg meg ikke sånn "voksen-voksen" som noen kaller det. Jeg føler at "jeg" har stanset sånn rundt 26-27 i hodet mitt, men jeg ser jo på de "fine smilerynkene" mine at jeg har passert 30! Jeg syntes det var veldig rart å bli 30! Hadde skikkelig 30-års-krise!!!! Ellers er det snodig å gå på høgskolen nå, jeg tar grunnfag samf.fag/årsenhet i samf.fag og omgir meg med mange i 20-årene og jeg både ser og føler at jeg er mer voksen da ja..føler meg ikke som ei snerten snelle mer akkurat! Men livsvisdommen som følger med årene som går er på mange måter befriende, og jeg føler at jeg har mye mer belegg for ting jeg yttrer og mener nå enn tidlig i 20-årene feks. Det er litt deilig syns jeg! Jeg slapper mer av ifht andre på en annen måte nå enn i 20-årene. Så litt voksen er jeg vel blitt. Men ordentlig voksen, hva er egentlig det? Tror ikke det finnes noen ordentlig voksne mennesker jeg, sånn innerst inne.