En selvfølge at man får til det man setter seg fore

[Pebbles]

Folk har jo ulik mentalitet og personlighet også.

Jeg har heller aldri "forventet" meg verken det ene eller det andre. Men selv er jeg en person som er glad i å feire det meste, så det er nok der det ligger.

[rine]

Tror det er veldig stor forskjell på foreldre, jeg. Mine er iallfall av typen som tror barn blir skadet av skryt. (Dette gjelder også voksne barn.) Det morsomme er at de gjerne kan skryte av oss til andre (søsken, tanter, besteforeldre) men aldri face to face. Jeg har, som deg Zoê, fått gode resultater på studier samtidig med full jobb og 1 stk barn, men foreldrene mine er ganske lunkne i forhold til slike ting. Kan vel ikke si at jeg savner så mye skryt og feiring heller, vil jeg feste og feire noe, gjør jeg det med andre. (Mann, venner o.l )

(Jeg synes du er flink da. :skryter: og Skål! )

[safran]

Nå syns jeg du var litt ufølsom, 007.

[Maverick]

Jeg har aldri fått champagne eller fest, men så har jeg forsåvidt heller aldri fortjent det.

Men, du kan fikse selv. Og så kan du forvente anerkjennelse, men ikke så himla mye mer. Synes jeg. :ærlig:

[Harriet Vane]

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg har flere venner som feks når de tok hovedfagseksamen eller fikk doktorgradsstipend fikk både sjampis og ballonger av stolte foreldre som selv har høyere utdanning og skjønner hva som ligger bak av slit og strev. Eller fikk oppermksomhet når de fikk en ny kul jobb, et krevende verv eller oppnådde andre fine ting de hadde strevd for.

Arbeiderklassevennene mine som mot alle odds har tatt bra hovedfagseksamener, fått doktorgradsstipend eller får kule jobber hører enten ikke et pip eller de får beskjed om "ja, du har nå alltid vært så flink, det var ikke annet å vente" eller får sleivkommentarer om at de er evige studenter og aldri blir voksne, tror de er noe eller lignende koseligheter.

[MsM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg har flere venner som feks når de tok hovedfagseksamen eller fikk doktorgradsstipend fikk både sjampis og ballonger av stolte foreldre som selv har høyere utdanning og skjønner hva som ligger bak av slit og strev. Eller fikk oppermksomhet når de fikk en ny kul jobb, et krevende verv eller oppnådde andre fine ting de hadde strevd for.

Arbeiderklassevennene mine som mot alle odds har tatt bra hovedfagseksamener, fått doktorgradsstipend eller får kule jobber hører enten ikke et pip eller de får beskjed om "ja, du har nå alltid vært så flink, det var ikke annet å vente" eller får sleivkommentarer om at de er evige studenter og aldri blir voksne, tror de er noe eller lignende koseligheter.

Evt "Så heldig du er som har kommet deg gjennom fem års studier ved siden av full jobb og barn/fått gode karakterer/fått en ok jobb i etterkant"...
:lei:

[rine]

Er det bare jeg som humrer litt over at alle som føler seg urettferdig behandlet av foreldre/svigerforeldre har funnet sammen på FP? Kan det sitte søsken og svogere på et annet forum og klage på akkurat det samme?

Jeg har en del søsken og jeg hadde blitt hvis jeg skulle holde kontroll på hvem som fikk hva, hvor, når og hvorfor. Jeg satser på at foreldrene våre behandler oss mest mulig likt, jeg. Det skal rett og slett mye til før jeg føler meg urettferdig behandlet. Mulig det er fordi jeg aldri har blitt det, eller fordi jeg ikke er så fryktelig var på slike ting.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det bare jeg som humrer litt over at alle som føler seg urettferdig behandlet av foreldre/svigerforeldre har funnet sammen på FP?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Ja, bare gni det inn, 007.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det bare jeg som humrer litt over at alle som føler seg urettferdig behandlet av foreldre/svigerforeldre har funnet sammen på FP? Kan det sitte søsken og svogere på et annet forum og klage på akkurat det samme?

Øh?

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har en del søsken og jeg hadde blitt hvis jeg skulle holde kontroll på hvem som fikk hva, hvor, når og hvorfor. Jeg satser på at foreldrene våre behandler oss mest mulig likt, jeg. Det skal rett og slett mye til før jeg føler meg urettferdig behandlet. Mulig det er fordi jeg aldri har blitt det, eller fordi jeg ikke er så fryktelig var på slike ting.

Jeg tenker du hadde lagt godt merke til det dersom du var blitt utsatt for massiv skjevfordeling.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Ja, men jeg tolker hovedinnlegget direkte i forhold til champis og jordbær. Altså feiring i ordets forstand, ikke anerkjennelse.

Jeg er nok ikke så flink til å utrykke meg presist.
Jeg bruker "blomster&sjampis" som et symbol.

Det er selvfølgelig anerkjennelsen, litt felles glede&moro som er poenget mitt

Da jeg kom inn på lærerskolen, feiret vi det hjemme med en god middag og vin, og nå her om dagen fikk jeg en blomst av svigermor for vel overstått eksamen. Synes slikt er hyggelig, jeg - både å gi og motta.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg tenker du hadde lagt godt merke til det dersom du var blitt utsatt for massiv skjevfordeling.

Kanskje det?
Skal prøve å forklare litt bedre hva jeg mente: Hvor ofte hører man noen fortelle om at de får ting/anerkjennelse som søsken/annen familie ikke får? Alt kan ikke være helt likt bestandig, (det slutter man vel med tidlig i barndommen?) og man får kanskje ting på ulike steder i livet alt etter hva man har behov for der og da? Eksempel fra RL: Jeg har to kusiner (som altså er søstre). Av og til møter jeg begge sammen, av og til hver for seg. Begge har barn, og begge mener helt oppriktig at den andre søsteren får mye mer hjelp og støtte med barna enn den andre. Lyver den ene da? Jeg har ingen forutsetning for å finne ut hva som er sant, og jeg oppfatter min tante og onkel som ganske oppegående og rettferdige mennesker. Jeg tror ikke noen av kusinene mine lyver, men tenker at de kanskje har lettere for å legge merke til ting søsteren får og glemme at de selv kanskje har fått noe annet en annen gang? Husker man lettere et NEI til barnevakt, enn 20 JA?

Jeg mener ikke å si at det ikke finnes urettferdige foreldre altså, eller at de som forteller om skjevfordeling alltid lyver. Jeg tenker bare at det som regel alltid er to sider av en sak.

[Joika]

Dette handler vel mer om at man liker en "fest" enn at man faktisk forventer noe. Eller bare det at det er koselig å bli sett. Men når er det egentlig anledning til å ferie da, om man ikke skal gjøre det når man har fullført noe man mener er litt stort...

[safran]

Altså, jeg har aldri ment at jeg forventet at noen skulle lage fest for meg for det jeg har oppnådd. Men det hadde vært hyggelig med bittelitt anerkjennelse, i det minste.

Jeg liker gjerne å feire andre. Og når andre feirer meg. (Jeg skriver når jeg, det så så trist ut med hvis).

Det jeg ikke liker er når jeg må stelle for at andre skal komme og beære meg med å være Gjest På Full Service når jeg selv er den som skal feires. Jeg vet ikke mye jeg er så sur for som mine egne bursdager - hvor jeg må gjøre all jobben mens de andre venter på oppvartning. I form av kaker jeg må bake som jeg ikke engang kan spise selv.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg liker gjerne å feire andre. Og når andre feirer meg. (Jeg skriver når jeg, det så så trist ut med hvis).

Det jeg ikke liker er når jeg må stelle for at andre skal komme og beære meg med å være Gjest På Full Service når jeg selv er den som skal feires. Jeg vet ikke mye jeg er så sur for som mine egne bursdager - hvor jeg må gjøre all jobben mens de andre venter på oppvartning. I form av kaker jeg må bake som jeg ikke engang kan spise selv.

Enig. Jeg husker knapt 30 års dagen min. Var så stressa med å se til gjestene, ordne med mat osv. Kommer ikke til å gidde å ha noe sånt igjen. Det blir i alle fall med myyye enklere bevertning.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

(Jeg synes du er flink da. :skryter: og Skål! )

(Kilde: youtube.com)

[rine]

Zoë:

[007]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg har heller aldri "forventet" meg verken det ene eller det andre. Men selv er jeg en person som er glad i å feire det meste, så det er nok der det ligger.

Da synes jeg du skal invitere til fest, Zoë.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Altså, jeg har aldri ment at jeg forventet at noen skulle lage fest for meg for det jeg har oppnådd. Men det hadde vært hyggelig med bittelitt anerkjennelse, i det minste.

Joda, anerkjennelse og skryt er fint. Jeg blir glad for skryt, jeg også, og jeg er kanskje blitt litt kynisk og likegyldig fordi jeg ikke er vant til å få skryt når det gjelder jobb og studier? I alle fall ikke av familien, men jeg har fått mye skryt og heirarop fra venner.

[DM]

@smilefjes: Neste gang du fyller år, så inviterer du til kurvfest/ tapas. Alle tar med hver sin matrett. Så kan du også spise, og slipper så mye arbeid.