A Christmas Carol

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Hun har sett Jurassic Park da, fordi hun er besatt av dinosaurer, men vi så den i fullt dagslys med lav lyd.

Eh, det er vel ikke først og fremst lyden, og hvorvidt man skvetter, som er problemet med den filmen, vel. Avrevne kroppsdeler og mennesker som blir spist levende, derimot. Jeg syntes filmen var grusom, da jeg så den som 16-17-åring, og jeg husker jeg reagerte på alle småttissene (ned til 6 år) som fikk gå og se den!

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Eh, det er vel ikke først og fremst lyden, og hvorvidt man skvetter, som er problemet med den filmen, vel. Avrevne kroppsdeler og mennesker som blir spist levende, derimot. Jeg syntes filmen var grusom, da jeg så den som 16-17-åring, og jeg husker jeg reagerte på alle småttissene (ned til 6 år) som fikk gå og se den!

At dinosaurene spiste menneskene kom ikke akkurat som en overraskelse på henne, men det kan fort bli visuelt for sterkt for barn ja, så jeg vil jo ikke anbefale foreldre å la ungene se den. Men hun taklet den helt fint og vil nå se nr. 2 og 3, men jeg avventer litt. Jeg har aldri noensinne tenkt på de filmene som grusomme, bare morsomme og herlige og eventyrlige. Jeg så den som 14-åring og elsket den. Men jeg har vel alltid tålt litt mer enn gjennomsnittet da.

[Olympia]

Jeg fatter ikke at man kan la en seksåring se Jurassic Park. I min verden mangler man totalt gangsyn hvis man finner på noe sånt. Helt uavhengig om ungen synes det er superspennende og morsomt og ikke skummelt i det hele tatt. Det gjelder forsåvidt andre voksenfilmer også. Herlighet, vår seksåring er også besatt av dinosaurer, det er omtrent det eneste hun leker med, men jeg lar henne da ikke se en film med for høy aldersgrense der folk rives i stykker for det.

Når det gjelder Coraline så er både aldersgrensen for høy for en seksåring, i tillegg har jeg ennå ikke lest en eneste anmeldelse der det ikke var spesifisert at filmen passer best for eldre barn, og seksåringer teller vel ikke akkurat herunder. Hvorfor la henne se film som hun antakeligvis ikke enang har forutsetninger for å forstå?! Om det er skummelt eller ikke er faktisk ikke det største kriteriet for meg når jeg bestemmer hva min seksåring får se.

[Dixie Diner]

Vi tenker helt forskjellig, men det er helt ok.

[Olympia]

Det hadde vært spennende å høre hvordan du egentlig tenker om det.

Og hva er forskjellen mellom å se en film, som du mener din seksåring tåler, på kino eller å se den hjemme noen måneder senere? Annet enn at det ikke er lov å ta henne med på kino?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det hadde vært spennende å høre hvordan du egentlig tenker om det.

Og hva er forskjellen mellom å se en film, som du mener din seksåring tåler, på kino eller å se den hjemme noen måneder senere? Annet enn at det ikke er lov å ta henne med på kino?

Jeg synes egentlig jeg allerede har skrevet her i tråden hva jeg synes. Jeg ser an ungen og vet hva min unge tåler og ikke, og hun er veldig flink til å si fra selv om noe skremmer henne. Og det går helst i barnefilmer, det mest "voksne" hun har sett uten Jurassic Park (som jeg ikke mener er grusom i det hele tatt, ikke noe mer enn dyreprogrammer på NGC) er filmer som Charlie og sjokoladefabrikken og lignende. Ja og Coraline, som både jeg og vesla syntes var en smule kjedelig. Jeg leser jo hele tiden om andre barn som blir skremt av ditt og datt og har skjønt at min jente nok er over gjennomsnittet LITE redd for det meste.

Forskjellen på kino og hjemme er jo bla. intensiteten. Nå vet jeg at vesla mi fint hadde taklet en slik film på kino, men jeg tenker jo litt på at andre kanskje reagerer at en seksåring ser den der, i tillegg til at OM hun skulle bli redd (noe jeg aldri kan tenke meg) så er det kjipt å måtte forlate kinosalen. Så da ser vi den hjemme.

Nå er det jo forskjell på meg og foreldre som er lettskremte selv da, jeg skjønner jo at om en mor synes Coraline var sjempeskummel, så er det jo ikke rart hun ikke vil vise den til ungene selv om de skulle være gamle nok. Jeg, derimot synes jo INGEN filmer er skumle whatsoever (desverre) og har ei jente som ser ut til å være helt lik meg. Men jeg viser henne jo ikke grøssere fordet.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Og hva er forskjellen mellom å se en film, som du mener din seksåring tåler, på kino eller å se den hjemme noen måneder senere? Annet enn at det ikke er lov å ta henne med på kino?

Det er kjempeforskjell, og det er ikke bare noe Iset har funnet på: det er godt dokumentert.

Det er stor forskjell på hvor intenst man opplever film på kino og film på TV; måten man "fanges" inn av filmen på er en helt annen når man ser filmen på stort lerret, med høy lyd og i en mørk sal. Det er rett og slett to helt ulike opplevelser, og det er helt vanlig å bli mye mer skremt/imponert/rørt og hva har du på kino enn hjemme.

I tillegg har man selvsagt det aspektet at hjemme kan man pause filmen hvis det blir for intenst, snakke litt om det som skjedde også fortsette senere.

Nå ville ikke jeg vist JP til min syvåring, hverken hjemme eller borte, men hun har sett Harry Potter 1 og 2 hjemme, og ingen av de ville jeg vurdert å la henne se på kino.

[Divine]

Jeg tenker litt som Iset. Mine barn har som sagt aldri blitt skremt av film. Så vi har ikke valgt å sette grenser så mye ut fra skummelhet, som ut fra et helhetsbilde. Yngstemann på sju er helt opphengt i aldersgrenser, og spør og spør om han ikke kan få se "It's a wonderful life" siden den har aldersgrensen U i England. Men det får han ikke, rett og slett fordi han ikke vil forstå handlingen, og enten vil finne den kjedelig eller misforstå filmen. Han har heller ingen forutsetninger for å forstå konseptene depresjon og ensomhet, og heller ikke gudommelig inngripen, så derfor får han ikke se den, selv om filmen ikke er skummel på en flekk. Men han har sett Superman-filmene, den tredje og fjerde Indiana Jones-filmen og alle Star Wars-filmene, bare for å nevne noen. Han skjønner ikke alt der heller, men det er nok av ting i disse filmene som appellerer til han til at han får se dem.

Han har dog IKKE sett Jurassic Park, men han HAR sett Lost in Translation. Sistnevnte fordi han så et stillbilde fra filmen hvor det var et neonskilt med Sonic på, så ergo bare MÅTTE han se den ...

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er stor forskjell på hvor intenst man opplever film på kino og film på TV; måten man "fanges" inn av filmen på er en helt annen når man ser filmen på stort lerret, med høy lyd og i en mørk sal. Det er rett og slett to helt ulike opplevelser, og det er helt vanlig å bli mye mer skremt/imponert/rørt og hva har du på kino enn hjemme.

Jepp, sånn har jeg det. Jeg liker film best på kino for jeg lever meg mye mer inn i det der. Og om jeg skal se en grøsser, foretrekker jeg å se den på kino for da har jeg LITT sjans til å bli skremt. Hjemme blir jeg like skremt som av barne-tv.

Jeg og seksåringen har vært på kino sikkert en halv milliard ganger. Men da pleier vi å se Pixarfilmer og sånt. Cars, Up, Happy Feet og lignende. Nå tenkte vi å se Jul i Blåfjell, den har hun veldig lyse å se.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er kjempeforskjell, og det er ikke bare noe Iset har funnet på: det er godt dokumentert.

Det er stor forskjell på hvor intenst man opplever film på kino og film på TV; måten man "fanges" inn av filmen på er en helt annen når man ser filmen på stort lerret, med høy lyd og i en mørk sal. Det er rett og slett to helt ulike opplevelser, og det er helt vanlig å bli mye mer skremt/imponert/rørt og hva har du på kino enn hjemme.

I tillegg har man selvsagt det aspektet at hjemme kan man pause filmen hvis det blir for intenst, snakke litt om det som skjedde også fortsette senere.

Nå ville ikke jeg vist JP til min syvåring, hverken hjemme eller borte, men hun har sett Harry Potter 1 og 2 hjemme, og ingen av de ville jeg vurdert å la henne se på kino.

Jada, jeg skjønner i grunn det.

Jeg kan vel bare ikke nekte for at jeg har en innebygd aversjon mot "foreldre vet alltid hva som er best for sine barn", uansett om det gjelder valg av kosthold eller valg av film ungen får lov å se.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg kan vel bare ikke nekte for at jeg har en innebygd aversjon mot "foreldre vet alltid hva som er best for sine barn", uansett om det gjelder valg av kosthold eller valg av film ungen får lov å se.

Den har jeg også egentlig en innebygget aversjon mot.
Men er man normalt oppegående kan det nok stemme i de fleste tilfeller.

[Olympia]

Jeg forstår veldig godt at foreldre har vanskelig å si nei når unga vil se på Harry Potter eller Star Wars, eller Spiderman for den saks skyld, filmer som "alle" barn har sett og alle vet hva handler om.

Jurassic Park derimot er en gammel film, en film som antakelig ingen jevngamle har sett eller har noe forhold til, og jeg synes det vitner om dårlig fantasi om det er den filmen man drar frem for barn som liker dinosaurer. Som om det var det naturligste i verden, liksom.

Beklager, jeg er fortsatt ganske sjokkert.

:sliten og syk og har lite å finne på:

[Gregster]

Jurassic Park har også vært litt i tankene mine når det gjelder hvor gammel man må være for å se den, dette da vi nylig har vært på 'Walking with Dinosaurs'. Jeg holder meg litt mot innstillingen at selv om tema og noe av innholdet er meget appelerende for yngre dinosaur-elskere, er nok intensitetsnivå på mye av scenene inneholdende T-rex / Raptors for sterk til gutter/jenter i 6-7 års alder. Filmen ble f.eks. gitt ut i England med klassifisering 'PG' (Parental Guidance), men med følgende spesiell varsel som måtte vises på samtlige plakater osv: 'Parents are warned that this film contains sequences which may be particularly disturbing to younger children or children of a sensitive disposition.' Samtlige Jurassic Park-filmer er forøvrig klassifisert med 15-års grense her i Norge.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg forstår veldig godt at foreldre har vanskelig å si nei når unga vil se på Harry Potter eller Star Wars, eller Spiderman for den saks skyld, filmer som "alle" barn har sett og alle vet hva handler om.

Jurassic Park derimot er en gammel film, en film som antakelig ingen jevngamle har sett eller har noe forhold til, og jeg synes det vitner om dårlig fantasi om det er den filmen man drar frem for barn som liker dinosaurer. Som om det var det naturligste i verden, liksom.

Beklager, jeg er fortsatt ganske sjokkert.

:sliten og syk og har lite å finne på:

Dårlig fantasi har jeg i grunnen ikke, det er ikke BARE den filmen hun har sett som handler om dinosaurer nei. Hun har fått se ganske mange tegnefilmer og dokumentarer og lignende om dinoer. Nå var det nettopp dinosauruke på NRK Super, og jeg tok opp alt som kunne tas opp.
Du får bare bli sjokkert, det gjør meg selvsagt ingenting. Jeg har da lest om ting foreldre gjør her inne som JEG synes er sjokkerende og aldri kunne gjort, sånn er det bare.

[Olympia]

Jeg regner med at den ikke er dubbet heller, og lurer litt på (generelt) hvordan det er med filmer som unga rent språklig ikke forstår?

[Divine]

Det er et poeng, Olympia. Mine barn snakker engelsk, så det et tema jeg har sluppet å reflektere så mye over.

[Dixie Diner]

Hun ser omtrent aldri noe annet enn engelskspråklige filmer, har ikke tenkt over det. Vi ser jo filmer som Charlie og Sjokoladefabrikken og slike, og dubber dem aldri.

[kokosbolle]

Den så kul ut!

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Hun ser omtrent aldri noe annet enn engelskspråklige filmer, har ikke tenkt over det. Vi ser jo filmer som Charlie og Sjokoladefabrikken og slike, og dubber dem aldri.

Sitter du å leser for henne da, eller gir du blaffen i at hun ikke forstår brorparten av hva som blir sagt? Jeg regner med at en seksåring er langt ifra stø i engelsk...

[Dixie Diner]

Jeg gir totalt blaffen, selvsagt, jeg mangler jo gangsyn.

Eller, hun har sett engelske filmer siden hun var bitteliten og har aldri klaget, hun liker det like godt som norsk, og får selvsagt velge om det går an. Hun velger engelsk like ofte som norsk.